• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Et hjerte må behandles varsomt

Når et hjerte har fått mange sår, kan indre medfølelse virke helende, skriver Katinka Thorne Salvesen og Malin Wästlund i en ny bok.

OMSORGSFULL BERØRING: Vi kan øve opp en vane der vi bevisst gir oss selv støttende berøring, for eksempel ved å legge hånden på hjertet, når vi har det vondt, skriver Katinka Thorne Salvesen og Malin Wästlund i dette utdraget fra boken Mindfulness og medfølelse. Foto: Aurora Nordnes.

Katinka Thorne Salvesen & Malin Wästlund

Sist oppdatert: 18.07.21  |  Publisert: 21.05.15

Mindfulness og medfølelse: En vei til vekst etter traumer
Katinka Thorne Salvesen & Malin Wästlund
Pax Forlag, 2017
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Katinka Thorne Salvesen

Katinka Thorne Salvesen er psykolog­spesialist ved Modum Bads traume­poliklinikk i Oslo. Hun er blant annet sertifisert kursholder i «Cultivating emotional balance», et program som gir opplæring i oppmerksomt nærvær og medfølelse. Hun er aktuell med boken Mindfulness og medfølelse: En vei til vekst etter traumer.

Malin Wästlund

Malin Wästlund arbeider som terapeut med traumer som spesialfelt ved DPS øvre Telemark, Notodden, og underviser ved Norsk institutt for kunstuttrykk og kommunikasjon. Hun er aktuell med boken Mindfulness og medfølelse: En vei til vekst etter traumer.

Omsorg og medfølelse åpner barrieren rundt hjertet. Når vi åpner for ønsket om varme og kjærlighet, vekkes ofte såre følelser og minner om situasjoner hvor vi ikke følte oss elsket eller verdsatt. Minner vekkes fra de gangene vi ikke ble behandlet bra. Og muligheten ligger der for at savn etter omsorg eller kjærlighet som manglet den gang, kan bli møtt med omsorg nå.

Å berøre gamle sår vil virke helende når vi kan møte sårene med vennlighet og medfølelse. Blir denne smerten for stor, er det lett å bli overveldet. Derfor er det nødvendig å trå varsomt og å gå langsomt i denne prosessen. Blir du fort overveldet av såre følelser, kan det være klokt å vende oppmerksomheten mot det du tror kan være til hjelp for smerten, og så se for deg at hjelpen virker.

Veien mot indre medfølelse

Uansett hvilket utgangspunkt du har, kan du utvikle og styrke evnen til omsorg. En god start kan være å lete frem og anerkjenne den evnen til medfølelse du allerede har. Kanskje må du lete litt, fordi du ikke er deg det bevisst. Kanskje føler du omsorg og medfølelse for et barn, en venn, et kjært dyr eller noe i naturen. Tenk over situasjoner der du bryr deg om hvordan andre har det. Det er din kapasitet til omsorg som snakker da. For mange er det lettest få kontakt med sin evne til omsorg og medfølelse når man tenker på noen man er glad i. Det er et fint utgangspunkt for å se de kvalitetene som vi også trenger å kultivere overfor oss selv.

Så kan du tenke på situasjoner der du selv har blitt beroliget fordi du har mottatt omsorg og medfølelse fra andre. Hvis du ikke finner en tydelig situasjon, kan du tenke på noen du tror bryr seg om hvordan du har det, eller noen du føler takknemlighet overfor. Hvem eller hva som helst som vekker en spire av god følelse i hjertet. Det kan for eksempel være en venn, en slektning, en nabo, en åndelig veileder, et dyr, en naturopplevelse, en terapeut eller annen hjelper. Gjennom å hente frem positive erfaringer knyttet til omsorg, kan vi bli bedre kjent med hvordan vi erfarer vår evne til omsorg. Det er denne evnen til omsorg vi søker å stimulere for å utvikle medfølelse med oss selv. Hvis du ikke får kontakt med noen erfaringer fra andres gode omsorg eller noe du er takknemlig for, så er det ok. Du har likevel evnen til omsorg, selv om det ikke oppleves slik nå.

Selv om vi er preget av mye selvkritikk, betyr ikke det at vi er blottet for omsorg for oss selv. Når vi for eksempel slår oss eller har vondt et sted, legger vi instinktivt hånden der det gjør vondt, og vi kan gni eller beskytte området for å lindre smerten. Vi er ikke nødvendigvis bevisst at vi da gir oss selv omsorg, og at omsorgen virker lindrende på smerten. Berøring kan frigjøre velværehormonet oksytosin på samme måte som annen god omsorg. Vennlig berøring er også en vei til å trene på indre medfølelse. Vi kan øve opp en vane der vi bevisst gir oss selv støttende berøring, for eksempel ved å legge hånden på hjertet.

Hvordan vi trener indre medfølelse

Her skal vi ta utgangspunkt i en modell utviklet av forskeren Kristin Neff. Modellen beskriver tre sentrale aspekter ved medfølelse:

  1. Komme smerten i møte med oppmerksomt nærvær.
  2. Se det felles menneskelige i å lide.
  3. Ønske å lindre og frigjøre smerten.

Vi går igjennom disse ferdighetene nå, skritt for skritt. Det er vanlig at det føles litt rart og «kunstig» i begynnelsen.

Komme smerten i møte. Først må vi bli oppmerksomme på og anerkjenne at vi erfarer ubehag eller smerte. Vend oppmerksomheten innover en liten stund. Kan du legge merke til et mildt ubehag eller en spenning? Det er nok at du får litt kontakt med ubehaget. Se om du kan tillate ubehaget å være der. Ubehaget kan for eksempel være «jeg kjenner en spenning i magen», «dette gjør vondt», «ush», eller «dette er stressende».

Se det fellesmenneskelige i lidelse. Neste trinn handler om å se sin egen smerte i et større perspektiv og åpne opp for at lidelse er en del av livet for alle mennesker og for alle levende vesener. Vend oppmerksomheten tilbake til ubehaget, din unike erfaring akkurat nå. Bring inn et større perspektiv. Tenk over at det finnes andre mennesker som føler et lignende ubehag som deg akkurat nå. Alle har sine egne unike opplevelser, men det er også mye som vi har til felles. Når vi minner oss om dette, kan det ta former som «smerte er en del av livet», «jeg er ikke alene», «vi strever alle sammen i livene våre», «alle mennesker gjør feil av og til» eller «andre mennesker føler også at de ikke er gode nok».

Lidelse er en del av livet for alle mennesker.

Ønske å lindre og frigjøre smerten. I denne fasen inviterer vi inn et ønske om trøst og lindring for det ubehaget som vi er i kontakt med. Vend oppmerksomheten mot ubehaget. Hva trenger du å høre akkurat nå? Hva kan være et godt ønske for deg selv? Kanskje du kan finne noen ord som du kan gjenta for deg selv, som du kan hvile i. Slike setninger kan være «jeg ønsker trygghet», «jeg ønsker å kunne være vennlig med meg selv» eller «jeg ønsker fred og ro».

Du kan også prøve ut hvordan det er å gi deg selv støtte med vennlig berøring, for eksempel gjennom å legge en hånd over hjertet eller stryke litt med en finger på håndryggen. Du trenger ikke å føle berøringen på noen spesiell måte. Utforsk hvordan det er å bare gjøre det. Kanskje du kan gjenta en setning eller bare et ord som gir deg litt lindring, for eksempel: «trygg», «fred og ro» eller «glede».

Er du klar for en medfølende pause? Lytt til følgende lille podkast:

https://www.wastlundsalvesen.no/wp-content/uploads/2014/09/En-medfølende-pause-K.mp3

Redaksjonen anbefaler

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Frykter for lokale psykisk helse-tilbud landet over

  • Nyheter, Pluss

En klem til dere ufrivillige single på Valentinsdagen

  • Ytringer

Han er psykolog – og leder arkitekturopprøret i Norge

  • Nyheter, Pluss

Et enkelt hverdagsgrep demper faren for depresjon betraktelig

  • Nyheter, Pluss

I år må alle være forberedt på krig. Også psykologer

  • Nyheter, Pluss

«Kjærlighetshormon» lindrer sosial angst, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Avbrutt traumebehandling er ikke alltid et tegn på at noe har gått galt

  • Nyheter, Pluss

Hva trenger vi egentlig? Kunsten å skille mellom våre behov og ønsker

  • Ytringer

– Tillit er vedlikeholdsarbeid

  • Nyheter, Pluss

Resiliens kan redde helsevesenet – og livet til smertepasientane

  • Ytringer

– Vi kan trene på å kjenne hverdagsglede

  • Nyheter, Pluss

Autisme er omtrent like vanlig blant gutter og jenter, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Kan du bli traumatisert av noe du ikke husker?

  • Nyheter, Pluss

Helsedirektoratet vil overta spesialist­utdanningene. Psykolog­foreningen ber om en grundigere utredning

  • Nyheter, Pluss

En traumebehandling funker bedre enn andre mot kompleks PTSD

  • Nyheter, Pluss

Samtaleterapi er nyttig for folk i sorg

  • Nyheter, Pluss

Derfor skjuler vi sannheten

  • Ytringer

Mange synes det er så vondt å miste håret at de isolerer seg

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan «lekke» fra tarmene. Men et protein reparerer lekkasjen

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelse – mer enn bare biologi

  • Ytringer

Skal forske på om morkake påvirker risikoen for schizofreni senere i livet

  • Nyheter, Pluss

Diagnosemanualen ICD-11 kom allerede i 2019. Den norske versjonen blir tidligst klar til bruk i 2028

  • Nyheter, Pluss

Vi kan ha glede og vanskelige ting samtidig

  • Nyheter, Pluss

Det er bra for hjernen å være besteforelder

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026