• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Et hjerte må behandles varsomt

Når et hjerte har fått mange sår, kan indre medfølelse virke helende, skriver Katinka Thorne Salvesen og Malin Wästlund i en ny bok.

OMSORGSFULL BERØRING: Vi kan øve opp en vane der vi bevisst gir oss selv støttende berøring, for eksempel ved å legge hånden på hjertet, når vi har det vondt, skriver Katinka Thorne Salvesen og Malin Wästlund i dette utdraget fra boken Mindfulness og medfølelse. Foto: Aurora Nordnes.

Katinka Thorne Salvesen & Malin Wästlund

Sist oppdatert: 18.07.21  |  Publisert: 21.05.15

Mindfulness og medfølelse: En vei til vekst etter traumer
Katinka Thorne Salvesen & Malin Wästlund
Pax Forlag, 2017
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Katinka Thorne Salvesen

Katinka Thorne Salvesen er psykolog­spesialist ved Modum Bads traume­poliklinikk i Oslo. Hun er blant annet sertifisert kursholder i «Cultivating emotional balance», et program som gir opplæring i oppmerksomt nærvær og medfølelse. Hun er aktuell med boken Mindfulness og medfølelse: En vei til vekst etter traumer.

Malin Wästlund

Malin Wästlund arbeider som terapeut med traumer som spesialfelt ved DPS øvre Telemark, Notodden, og underviser ved Norsk institutt for kunstuttrykk og kommunikasjon. Hun er aktuell med boken Mindfulness og medfølelse: En vei til vekst etter traumer.

Omsorg og medfølelse åpner barrieren rundt hjertet. Når vi åpner for ønsket om varme og kjærlighet, vekkes ofte såre følelser og minner om situasjoner hvor vi ikke følte oss elsket eller verdsatt. Minner vekkes fra de gangene vi ikke ble behandlet bra. Og muligheten ligger der for at savn etter omsorg eller kjærlighet som manglet den gang, kan bli møtt med omsorg nå.

Å berøre gamle sår vil virke helende når vi kan møte sårene med vennlighet og medfølelse. Blir denne smerten for stor, er det lett å bli overveldet. Derfor er det nødvendig å trå varsomt og å gå langsomt i denne prosessen. Blir du fort overveldet av såre følelser, kan det være klokt å vende oppmerksomheten mot det du tror kan være til hjelp for smerten, og så se for deg at hjelpen virker.

Veien mot indre medfølelse

Uansett hvilket utgangspunkt du har, kan du utvikle og styrke evnen til omsorg. En god start kan være å lete frem og anerkjenne den evnen til medfølelse du allerede har. Kanskje må du lete litt, fordi du ikke er deg det bevisst. Kanskje føler du omsorg og medfølelse for et barn, en venn, et kjært dyr eller noe i naturen. Tenk over situasjoner der du bryr deg om hvordan andre har det. Det er din kapasitet til omsorg som snakker da. For mange er det lettest få kontakt med sin evne til omsorg og medfølelse når man tenker på noen man er glad i. Det er et fint utgangspunkt for å se de kvalitetene som vi også trenger å kultivere overfor oss selv.

Så kan du tenke på situasjoner der du selv har blitt beroliget fordi du har mottatt omsorg og medfølelse fra andre. Hvis du ikke finner en tydelig situasjon, kan du tenke på noen du tror bryr seg om hvordan du har det, eller noen du føler takknemlighet overfor. Hvem eller hva som helst som vekker en spire av god følelse i hjertet. Det kan for eksempel være en venn, en slektning, en nabo, en åndelig veileder, et dyr, en naturopplevelse, en terapeut eller annen hjelper. Gjennom å hente frem positive erfaringer knyttet til omsorg, kan vi bli bedre kjent med hvordan vi erfarer vår evne til omsorg. Det er denne evnen til omsorg vi søker å stimulere for å utvikle medfølelse med oss selv. Hvis du ikke får kontakt med noen erfaringer fra andres gode omsorg eller noe du er takknemlig for, så er det ok. Du har likevel evnen til omsorg, selv om det ikke oppleves slik nå.

Selv om vi er preget av mye selvkritikk, betyr ikke det at vi er blottet for omsorg for oss selv. Når vi for eksempel slår oss eller har vondt et sted, legger vi instinktivt hånden der det gjør vondt, og vi kan gni eller beskytte området for å lindre smerten. Vi er ikke nødvendigvis bevisst at vi da gir oss selv omsorg, og at omsorgen virker lindrende på smerten. Berøring kan frigjøre velværehormonet oksytosin på samme måte som annen god omsorg. Vennlig berøring er også en vei til å trene på indre medfølelse. Vi kan øve opp en vane der vi bevisst gir oss selv støttende berøring, for eksempel ved å legge hånden på hjertet.

Hvordan vi trener indre medfølelse

Her skal vi ta utgangspunkt i en modell utviklet av forskeren Kristin Neff. Modellen beskriver tre sentrale aspekter ved medfølelse:

  1. Komme smerten i møte med oppmerksomt nærvær.
  2. Se det felles menneskelige i å lide.
  3. Ønske å lindre og frigjøre smerten.

Vi går igjennom disse ferdighetene nå, skritt for skritt. Det er vanlig at det føles litt rart og «kunstig» i begynnelsen.

Komme smerten i møte. Først må vi bli oppmerksomme på og anerkjenne at vi erfarer ubehag eller smerte. Vend oppmerksomheten innover en liten stund. Kan du legge merke til et mildt ubehag eller en spenning? Det er nok at du får litt kontakt med ubehaget. Se om du kan tillate ubehaget å være der. Ubehaget kan for eksempel være «jeg kjenner en spenning i magen», «dette gjør vondt», «ush», eller «dette er stressende».

Se det fellesmenneskelige i lidelse. Neste trinn handler om å se sin egen smerte i et større perspektiv og åpne opp for at lidelse er en del av livet for alle mennesker og for alle levende vesener. Vend oppmerksomheten tilbake til ubehaget, din unike erfaring akkurat nå. Bring inn et større perspektiv. Tenk over at det finnes andre mennesker som føler et lignende ubehag som deg akkurat nå. Alle har sine egne unike opplevelser, men det er også mye som vi har til felles. Når vi minner oss om dette, kan det ta former som «smerte er en del av livet», «jeg er ikke alene», «vi strever alle sammen i livene våre», «alle mennesker gjør feil av og til» eller «andre mennesker føler også at de ikke er gode nok».

Lidelse er en del av livet for alle mennesker.

Ønske å lindre og frigjøre smerten. I denne fasen inviterer vi inn et ønske om trøst og lindring for det ubehaget som vi er i kontakt med. Vend oppmerksomheten mot ubehaget. Hva trenger du å høre akkurat nå? Hva kan være et godt ønske for deg selv? Kanskje du kan finne noen ord som du kan gjenta for deg selv, som du kan hvile i. Slike setninger kan være «jeg ønsker trygghet», «jeg ønsker å kunne være vennlig med meg selv» eller «jeg ønsker fred og ro».

Du kan også prøve ut hvordan det er å gi deg selv støtte med vennlig berøring, for eksempel gjennom å legge en hånd over hjertet eller stryke litt med en finger på håndryggen. Du trenger ikke å føle berøringen på noen spesiell måte. Utforsk hvordan det er å bare gjøre det. Kanskje du kan gjenta en setning eller bare et ord som gir deg litt lindring, for eksempel: «trygg», «fred og ro» eller «glede».

Er du klar for en medfølende pause? Lytt til følgende lille podkast:

https://www.wastlundsalvesen.no/wp-content/uploads/2014/09/En-medfølende-pause-K.mp3

Redaksjonen anbefaler

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Folk med visse tilknytningsstiler blir lettere avhengig av videosnutter på sosiale medier

  • Nyheter, Pluss

Mange problemer som rammer ungdom, stammer fra angst

  • Nyheter, Pluss

Drømmene dine avslører hvor godt du har sovet

  • Nyheter, Pluss

De ønsker å bidra til bedre behandling for flere pasienter

  • Nyheter, Pluss

De første tegnene på at du er emosjonelt utmattet

  • Nyheter, Pluss

Dette hjalp da helseangsten tok over livet til Vivian

  • Nyheter, Pluss

Nå har Stortinget vedtatt en kraftig styrking av psykisk helsevern

  • Nyheter, Pluss

Uenighet om måten man krangler på kan i seg selv være kilde til konflikt

  • Nyheter, Pluss

Minneord om Carina Carl (1984–2026)

  • Ytringer

Sjekker du mobilen ofte? Det er dårlig nytt for konsentrasjonen din

  • Nyheter, Pluss

Disse tankene kan holde traumereaksjoner ved like

  • Nyheter, Pluss

Sånn blir kronisk smerte til depresjoner

  • Nyheter, Pluss

Mange unge fortviler: Føler ikke at systemet er interessert i å hjelpe dem

  • Nyheter, Pluss

En vond barndom kobles til irritabel tarmsyndrom

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan kampen mot tinnitus gjøre plagene verre

  • Nyheter, Pluss

Gjensyn med Harry F. Harlow

  • Ytringer

Angst er blant de vanligste psykiske lidelsene. Men mange sliter hele livet uten å fortelle det til noen

  • Nyheter, Pluss

Et av de største fremskrittene i nyere demensforskning, er en blodprøve

  • Nyheter, Pluss

Mange mister grep om hva som er «sunt nok»

  • Nyheter, Pluss

Robuste barn – eller robuste systemer?

  • Ytringer

Mange har brukt penger på parykker eller dyre salver før de oppsøker hjelp

  • Nyheter, Pluss

Mikroplast i hjernen kan føre til Alzheimers sykdom

  • Nyheter, Pluss

Hun kaller seg Traumepsykologen. Nå vil hun gjøre traumer forståelige for flere

  • Nyheter, Pluss

SV sikrer stortings­flertall for historisk løft av psykisk helsevern

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026