• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Hekta på et håp om kjærlighet

Forelskelse kan være som en optisk illusjon, skriver Sissel Gran.

EN ILLUSJON: Å være hekta på «drømmeprinsen», eller «drømme­prinsesssen», kan være som å løpe med utstrakte hender mot en illusorisk oase i ørkenen, skriver Sissel Gran i dette utdraget fra boken Hekta på et håp om kjærlighet. Foto: Aurora Nordnes.

Sissel Gran

Sist oppdatert: 09.07.20  |  Publisert: 13.03.15

Hekta på et håp om kjærlighet
Nora Skaug & Sissel Gran
Aschehoug Forlag,
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Sissel Gran

Sissel Gran er psykologspesialist, foredragsholder og skribent. I flere år var hun fast samlivsspaltist i A-magasinet, der hun skrev om sjalusi, utroskap, lidenskap og kjærlighetssorg. Blant bokutgivelsene hennes finner vi Kjærlighet i hastighetens tid og Kjærlighetens tre porter.

Forelskelse og kjærlighet er urgamle fenomener. Vi er ganske fortrolige med dem, og vi er ganske gode til å kjenne forskjell på dem. Forelskelsen kan være stormende, men flyktig. Den kan lure oss, og det vet vi. Det ligger i selve begrepet forelskelse, som er avledet av det tyske uttrykket «sich zu verlieben». Alt med «ver» foran, indikerer på tysk at det er for mye av noe, at det kan være farlig, som i «verbloten» – å forblø.

Mange har bundet seg selv på hender og føtter i påvente av emosjonell nedkjøling for ikke å ta spinnville avgjørelser i forelsket tilstand. Vi vet at denne følelsen kan gjøre oss i overkant risikovillige. Kjærligheten, derimot, kan være stille, i perioder nesten uten følelser, men allikevel sterkere enn enhver forelskelse. Vi bare vet at vi elsker dette mennesket som vi til tider kan være lei av og skuffet over. Allikevel lar vi oss ikke lure av periodisk tvil, vi biter tennene sammen og aksepterer nedturene, for vi vet at snart bærer det oppover igjen.

Det romantiske hektet er vi nok ikke like flinke til å kjenne igjen og identifisere, selv om den tilstanden er like gammel som forelskelsen og kjærligheten. Det skyldes at hektet er en voldsom emosjonell forvirringstilstand. Du kan tro at det du kjenner er «ekte kjærlighet», men er du hekta på en person som representerer et håp om kjærlighet, er det som å løpe med utstrakte hender mot oasen i ørkenen til tunga tørker inn uten å komme fram. Vannkilden er ikke der, den er kun et fata morgana, en optisk illusjon. Den andre elsker deg ikke, bare «keeps you hanging on».

Å ha nerver

Et hekt er en kompleks emosjonell tilstand. Den er ingen «ren» følelse, snarere et konglomerat av motstridende fornemmelser. Hektet svekker dømmekraften og selvfølelsen din betraktelig – du mister retningssansen. Nå er det jo slik at de aller fleste forholds romantiske oppstart inneholder et sterkt element av dirrende, nervøs forventing og hyperfokusering, men de fleste forelskelser inneholder et intenst gledeselement, altså en sterk og gjennomtrengende følelse av letthet og eufori. I hektet, derimot, er det mest nerver.

Vår moderne datingkultur er nokså hensynsløs i sin seksualiserte, partnershoppende stil og må sies å legge nærmest hysterisk til rette for nervøse forbindelser. Jakten på en god match er også blitt lukrativ forretning, og mennesker i alle aldre chatter, dater, gjetter, juger og strever i en diger dam av mulige kandidater hvor venting, framstøt, tilbaketrekning, av-kobling og på-kobling og kuvendinger er med på å stimulere en rastløs holdning til andre mennesker. Det er kanskje et uttrykk for frihet, men det åpner for kynisme og mange skuffelser.

Og hva med biologien? Kroppen? Sex med en ukjent – konsekvensen av et tilfeldig møte – kan ha uante følger. Fornuften sier sikkert at dette mennesket her er det ikke meningen at jeg skal gå videre med, men kroppen har sin egen logikk. Hudkontakt, fysisk nærhet, utveksling av kroppssafter og seksuell nytelse kan etterlate den ene eller begge parter i et forvirrende ras av følelser og fysiologiske reaksjoner, og vips så sitter man der og taster meldinger på mobil og pc og higer desperat etter mer kontakt uten egentlig å ane hvorfor.

Et område i psykologien som nesten aldri anvendes for å forstå kompliserte parkoblinger, er atferdspsykologien. Der finnes det imidlertid enkelte kjernebegreper som kan bidra til å avmystifisere hektets natur. Periodisk forsterkning er et slikt begrep. Periodisk forsterkning, i betydningen uforutsigbarhet, er et av de kraftigste virkemidlene som finnes til rådighet hvis vi vil skape og opprettholde besettende avhengighetsatferd hos dyr og mennesker. La oss ta et kjent eksempel fra atferdspsykologi.

En slags jakt

Et forsøksdyr, for eksempel en rotte, plasseres i et bur eller i det som gjerne er blitt kalt en «Skinner box», oppkalt etter den berømte atferdsforskeren B. F. Skinner. Rotta har lært å trykke på en spak for å få en godbit, en pellet. Dyret vil fortsette å trykke på spaken lenge etter at denne belønningen ikke lenger kommer, dersom pelleten har vært gitt med ujevne mellomrom. Hvis rotta derimot har lært at den får en godbit hver gang den trykker på spaken, vil dyret slutte med å trykke etter kortere tid dersom belønningen ikke lenger utdeles. Altså: Atferd som er innlært gjennom periodisk belønning, opprettholdes lenge, siden det er umulig å vite om og når pelleten triller ned i matskålen.

Både duer og rotter hakker og trykker frenetisk på spaker og knotter hundrevis av ganger for å oppnå den etterlengtede belønningen dersom hakke- og trykkeatferden er etablert gjennom periodisk belønning. Slik etableres et hekt.

Og prinsippets relevans i kjærlighet? Høyst aktuelt. Er du blitt romantisk involvert i en annen og opplever spenning og glede og håp om kjærlighet, så er du også åpen, mottakelig og sårbar. Når den andre begynner å forholde seg uforutsigbart til deg etter å ha vært ganske så påkoblet og varm i begynnelsen, vil du være tilbøyelig til å henge på alt du kan for å oppnå det du har fått noen doser av: Nærhet, varme, oppmerksomhet. Du vet at det finnes der, og du tror at du kan få mer av det hvis du gjør de riktige tingene, hvis du bare greier å knekke koden, er utholdende nok, tilpasser deg.

Et hekt er også en slags jakt. Du som hekter deg på en annen, er en jeger. Du vokter på den utkåredes minste signal om at hun eller han kanskje er tilgjengelig og villig. Du er like absurd utholdende som en villdyrfotograf som ligger i telt og blir spist opp av mygg i ukesvis for å få et snapshot av en sky bukk. Jeg nekter å se på deg utelukkende som et offer. Hektet er som en mynt med to sider. På den ene siden avtrykket av den altfor utholdende jegeren i deg, på den andre siden offertilstanden med din gradvis krympende selvfølelse. Kombinasjonen er farlig. For å gjenreise følelsen av kontroll, jakter du mer og mer intenst, i stedet for å gjøre det eneste helsebringende, nemlig å bruke alle kreftene dine på å huke deg av kroken.

En eksistensiell uro

Nesten hvem som helst kan bli hekta, kanskje med unntak av de ekstremt rasjonelle eller de som er uhyre vare for avvisning og som trekker seg ved første tegn til unnvikelse hos den andre. Men de aller fleste – gitt riktig tid, sted, personlig mørhetsgrad og et aktivert tilknytningsbehov, kombinert med gode sjekketriks – kan gå i fella. Det er imidlertid ett personlighetstrekk jeg har lyst til å nevne spesielt, fordi jeg tror det disponerer litt for å la seg fange i et hekt.

I mine over tretti år som psykolog og terapeut, har jeg møtt mange som har dette trekket. Flest kvinner, men også mange menn. Deres mest særpregede trekk er følsomhet. Denne følsomheten gjør dem ganske hudløse, selv om de kan være både stridbare og ambisiøse. De har en åpenhet mot verden og en konstant, indre dialog på gang som gjør at de atskiller seg svært fra de mer mentalt og emosjonelt dovne, de som ikke synes det er bryet verdt å spekulere noe særlig verken over andres intensjoner eller egne følelser og tanker.

Det romantiske hektet svekker dømmekraften og selvfølelsen betraktelig.

Mange mennesker kutter rett og slett ut tanker, følelser og relasjoner som oppleves som uproduktive, unyttige eller ubehagelige, en vidunderlig evne som gjør livet enklere å leve. Dette er derimot ikke så lett for de ekstremt følsomme, fordi de også preges av en slags eksistensiell uro. Ikke en sykelig uro, mer en slags konstant tvilsholdning: Ting kan alltids forstås motsatt av hva man tenkte i går eller for et minutt siden, derfor er det ikke så enkelt for dem å kutte ut tanker, følelser – eller mennesker.

Det er mye mental utholdenhet knyttet til denne livsholdningen, i form av en evne til å romme det motsetningsfylte. En god egenskap, men også en svøpe dersom man altfor lenge greier å overbevise seg selv om at man må tolerere å leve i en ulevelig situasjon, fordi det sikkert er lys i enden av tunnelen.

Redaksjonen anbefaler

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Jo mer du frykter å bli gammel, desto raskere aldres kroppen din

  • Nyheter, Pluss

ChatGPT kan forverre alvorlige psykiske lidelser. Det bekymrer Psykologforeningen

  • Nyheter, Pluss

Du kan bruke fantasien for å lindre vonde minner fra barndommen

  • Nyheter, Pluss

Ikke alle med OCD blir bedre av behandling. Norske forskere har undersøkt hva som trengs for at behandlingen lykkes

  • Nyheter, Pluss

Seks vanlige feller for følelsesbevisste foreldre

  • Ytringer

De tydeligste tegnene på at forholdet nærmer seg slutten

  • Nyheter, Pluss

Noen mennesker sitter fast i sorg. Nå leter forskere etter en forklaring i dypet av hjernen

  • Nyheter, Pluss

Du vet at du er trygg. Kroppen din tror noe annet

  • Nyheter, Pluss

Når barnet ditt aldri skal klare seg selv

  • Nyheter, Pluss

Fikk den mannlige sjefen en datter? Da øker sjansen for at han ansetter kvinner

  • Nyheter, Pluss

Folk vil helst ha empati fra ekte mennesker, men synes empatien fra ChatGPT er bedre

  • Nyheter, Pluss

Seks spor barndomstraumer etterlater seg i voksenlivet

  • Nyheter, Pluss

Hjernen blir aldri for gammel for personlig vekst

  • Nyheter, Pluss

Mener Viagra er en lovende medisin mot Alzheimers sykdom

  • Nyheter, Pluss

En av tre har en spesifikk parasitt i hjernen, anslår forskere

  • Nyheter, Pluss

Før var barn den aldersgruppen som var best beskyttet mot fattigdom. Nå er de mest utsatt

  • Nyheter, Pluss

Betennelser i hjernen kan drive frem tvangslidelser

  • Nyheter, Pluss

Jobbet 20 prosent mindre – fikk mindre stress og mer gjort

  • Nyheter, Pluss

Psykologiens evinnelige mentalisme

  • Ytringer

Ønsker å være en rollemodell for unge kvinner med bipolar lidelse

  • Nyheter, Pluss

– Både det å bli i, og det å gå fra et psykisk voldelig forhold, kan føles som å svikte barna dine

  • Nyheter, Pluss

Økt pågang på flere hjelpetelefoner: Mange som ringer, er engstelige for krig og globale konflikter

  • Nyheter, Pluss

Er det på tide å snakke om det tredje rommet i terapi – og i samfunnet?

  • Ytringer

Fem uvaner som øker faren for demens

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026