Forskrivningsrett for psykologer var et prøveprosjekt initiert ved Sykehuset Østfold, der psykologer skulle få rett til å skrive ut resept på enkelte medikamenter.
Hensikten var kunnskapsinnhenting, hvor man ville undersøke om dette var en gunstig oppgavedeling som burde vurderes innført.
Man ønsket å utforske hvorvidt det avlastet psykiaterne på sykehuset, ga mer helhetlig behandlingstilnærming for pasienter som både mottok medisiner og samtaleterapi hos psykolog, samt hvordan det ville påvirke forskrivningspraksis og pasienttilfredshet.
Et ubegrunnet angrep
I år er det valgkamp i Psykologforeningen, noe som har blitt dekket i flere publikasjoner. I den sammenheng ønsker jeg komme med mitt perspektiv på en av de sentrale sakene i valgkampen.
Prøveprosjektet med forskrivningsrett for psykologer har blitt brukt som kritikk mot både Psykologforeningen og foreningens president, Håkon Skard.
Som tidligere foretakstillitsvalgt ved Sykehuset Østfold, og direkte involvert i saken, opplever jeg at denne kritikken bygger på en feilaktig framstilling. Etter mitt syn handlet presidenten i tråd med foreningens prinsipper og med respekt for lokalt demokrati.
Bakgrunn
Som foretakstillitsvalgt representerte jeg Psykologforeningen ved Sykehuset Østfold under den aktuelle prosessen.
Rollen innebærer å være medlemmenes valgte talsperson og lokal representant for foreningen. Man skal følge Psykologforeningens sentrale politikk, men har handlingsrom til lokale løsninger.
Dersom det ikke finnes en etablert politikk, er det vanlig å rådføre seg med foreningen sentralt. På denne måten kombineres lokalt selvstyre med nasjonal forankring.
I prøveprosjektet med forskrivningsrett fantes det ingen vedtatt politikk. Jeg tok derfor kontakt med foreningen sentralt.
Etter at Sentralstyret behandlet saken i april 2024, var deres tilbakemelding at de var positive til å hente inn kunnskap gjennom et slikt prosjekt – forutsatt at rammene var faglig forsvarlige. Erfaringene kunne da senere brukes som grunnlag for demokratisk vedtatt politikk.
Konflikten høsten 2024
I forhandlingene med Sykehuset Østfold opplevde jeg plutselig å miste forhandlingsfullmakten min.
Årsaken var at konserntillitsvalgte i Akademikerne, hadde levert en drøftingsprotokoll hvor de uttrykte motstand mot psykologers deltakelse i prosjektet. Dette ble av Helse Sør-Øst tolket som at Psykologforeningen sentralt hadde sagt nei til prosjektet.
Dette opplevde jeg som en overkjøring. Drøftingsprotokollen var sendt inn uten dialog med meg eller medlemmene jeg representerte. Jeg kontaktet derfor presidenten for å avklare om Psykologforeningen hadde endret standpunkt. Han bekreftet raskt at Sentralstyrets posisjon sto fast, og at drøftingsprotokollen fra Akademikerne var levert uten forankring i foreningens ledelse.
Presidenten tok deretter kontakt med Helse Sør-Øst for å klargjøre at jeg fremdeles hadde fullmakt til å representere medlemmene i Østfold – fortsatt innenfor de forutsetninger Sentralstyret hadde lagt.
Prosjektet ble til slutt ikke realisert av Helse Sør-Øst. Men prosessen etterlot flere uavklarte spørsmål, særlig om hvorvidt konserntillitsvalgte i Akademikerne hadde rett til å uttale seg på Psykologforeningens vegne uten forankring hos verken lokal tillitsvalgt eller foreningen sentralt. Dette påpekte jeg i en klage til både Akademikerne og Psykologforeningen – ikke for å fordele skyld, men for å lære av erfaringen.
Min vurdering
Når jeg nå ser at denne prosessen brukes som grunnlag for å kritisere presidentens integritet og håndtering av saken, opplever jeg et behov for å korrigere bildet.
Min erfaring er at Psykologforeningens president Håkon Skard handlet konsekvent for å ivareta prinsippet om lokalt demokrati, hvor foretakstillitsvalgte har forhandlingsrett på vegne av sine medlemmer.
Dette prinsippet står sterkt i foreningen, og ingen har foreslått å endre det. Etter mitt syn er det bra – lokal demokratisk forankring er et viktig gode. I denne saken handlet presidenten nettopp for å beskytte dette prinsippet.