• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Psykologforeningen ber en bønn med innestemme i håp om at fredsguden hører dem. Det holder ikke

«Psykologforeningen skriver at de ser på situasjonen i Gaza med «avmakt». Det er et sterkt ord – men også en dysfemisme, som tilslører det handlingsrommet foreningen faktisk har», skriver psykologene Aman Dip Singh, Mali Frøshaug Rossland og Nora Boutaleb.

PSYKOLOGER: «Som psykologer vet vi hvor stor makt språk og begreper har – ikke bare i behandlingsrommet, men også for menneskers oppfatning av virkeligheten», skriver bidragsyterne. Foto: Privat / Jens Kristian Rimau / Privat.

Aman Singh, Mali Frøshaug Rossland & Nora Boutaleb

Sist oppdatert: 25.07.25  |  Publisert: 25.07.25

Forfatterinfo

Aman Singh

Singh er psykolog og spesialiserer seg i psykoanalytisk psykoterapi. Han er en av initiativtakerne bak @psykologer.mot.folkemord og fast spaltist i spalten «Nye stemmer» i Psykologtidsskriftet. Singh har sterk tilknytning til asiatiske og skandinaviske kulturelle kontekster.

Mali Frøshaug Rossland

Mali Frøshaug Rossland er psykolog og spesialiserer seg i samfunn- og allmennpsykologi. Hun er en av initiativtakerne bak @psykologer.mot.folkemord.

Nora Boutaleb

Nora Boutaleb er psykolog og aktiv i @psykologer.mot.folkemord.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentenes meninger.

Den 19. juni 2025 publiserte Norsk psykologforening en uttalelse, signert sentralstyret, om situasjonen i Gaza. Sist uttalelse fra foreningen var april 2024, den gang i fellesskap med Legeforeningen og Norsk Sykepleierforbund.

I uttalelsen 19. juni 2025 referer Psykologforeningen til FNs spesialrapportør som omtaler situasjonen som et pågående folkemord og etnisk rensning. Dette er tydeligere ordbruk sammenlignet med foreningens tidligere uttalelser.

Imidlertid opplever vi at innholdet i uttalelsen ikke står i proporsjon med alvorsomfanget 20 måneder inn i et folkemord. Psykologforeningen sin uttalelse blekner dermed under oppbrukte fordømmelser og manglende selvstendighet.

Det er etter vår vurdering ikke tilstrekkelig at foreningen kun stadfester at noe skjer. Når noe skal beskrives, er det også avgjørende å være presis og sannferdig i beskrivelsen.

Dermed er det også helt nødvendig å anerkjenne de faktiske forholdene og anvende språket og kompetansen deretter. Det er her vi mener at Psykologforeningen sin uttalelse svikter.

Om en tar utgangspunkt i Psykologforeningen sin uttalelse, er det lett å få inntrykk av en balansert krig der «overgriper» og «offer» er i en posisjon der de kan møtes som likestilte, og der de bærer samme ansvar for den enes frihet. Dette er ikke i tråd med forholdene på bakken. Derfor bekymrer Psykologforeningen sine formuleringer oss.

Foreningens vanskeligheter med å korrekt adressere realiteten, kan speile vanskelighetene i å tale sannferdig omkring okkupasjonen av Palestina og det pågående folkemordet. I en tilsynelatende redsel for å snakke ærlig blir Psykologforeningen en kanal som ureflektert gjenforteller et rådende – men fundamentalt skjevt – narrativ.

Når en forening med vår kompetanse velger å ikke stå stødig i sitt standpunkt, men skjule seg bak referanser til andres uttalelser og ty til vage oppfordringer i møte med et folkemord, reiser det grunnleggende spørsmål om hvordan vi forholder oss til vårt etiske og profesjonelle ansvar.

Språklig akrobatikk

Som psykologer vet vi hvor stor makt språk og begreper har – ikke bare i behandlingsrommet, men også for menneskers oppfatning av virkeligheten. Hvordan språk anvendes, bidrar blant annet til å tildele hvem som har ansvar, og hva som fremstår som virkelig og legitimt (og hva som fremstår som spekulativt og kontroversielt).

Når det språklige rammeverket som brukes om det aktuelle, konsekvent unngår ord som «folkemord», «okkupasjon» eller «apartheid», samtidig som det henvises til «humanitær katastrofe» og «krig», produseres et virkelighetsbilde hvor alvorsomfanget er redusert og tåkelagt.

Foreningen benytter sterke begrep og tydelig kritikk av folkerettsbrudd og krigsforbrytelser, men unngår de ordene som har betydning.

Etter 20 måneder med et folkemord, forventer vi mer enn språklige manøvrer som utsetter sannheten, vanner ut ansvaret og dekker over det reelle alvoret. Israels snart 80 år lange ulovlige okkupasjon – som for øvrig gjorde 2023 til det dødeligste året for palestinske barn på Vestbredden før 7. oktober – nevnes ikke.

En feighet i møte med realiteten

Den 17 år lange blokaden av Gaza, eller det veldokumenterte apartheidsystemet som er beskrevet av flere som mer gjennomgripende enn det vi så i Sør-Afrika, nevnes heller ikke.

I stedet serveres det et språk som gir inntrykk av tydelighet, men som i praksis lar maktforholdene forbli urørt.

Ved siden av at dette er en feighet i møte med realiteten, er det også et misbruk av språket: Psykologforeningen benytter en pseudo-presis språklig kamuflasje som bidrar til å akseptere fundamentalt skjeve og ulovlige maktforhold.

I forlengelse av dette ser vi det som problematisk at overgriperen, Israel, nevnes et fåtall ganger, og ikke adresseres som overgriperen i noen av de avsluttende punktene til Psykologforeningen. Den undertrykte part, palestinerne, refereres i all hovedsak til som partene, sivilbefolkningen eller gislene. Dette språket utydeliggjør og anonymiserer offer og overgriper, og blir et grep som nøytraliserer standpunktet til Psykologforeningen.

Bønner til en gud som er død

I likhet med språket, svikter også Psykologforeningen sin handlekraft. Psykologforeningen skriver at de ser på med «avmakt». Det er et sterkt ord – men også en dysfemisme, som tilslører det handlingsrommet foreningen faktisk har. Dette er urovekkende.

Når en organisasjon med faglig tyngde, profesjonell legitimitet og offentlig plattform omtaler seg selv som avmektig, samtidig som den unnlater å bruke de virkemidlene og posisjon den faktisk har, blir ordet «avmakt» en fornærmelse; både mot de som faktisk er uten makt, og mot det språket som finnes for å gi uttrykk for det.

I realiteten står ikke Psykologforeningen uten makt til å kreve tydelig handling fra norske myndigheter. Det er videre vanskelig å se for seg et klarere tilfelle der sanksjoner burde kreves. Derfor er det underlig at foreningen kun ber om at sanksjoner vurderes, og at de ikke krever dette. Vi ser på dette som en alvorlig svikt i vårt etiske mandat.

Ingen fred uten frihet

Psykologforeningen skriver at de ønsker en «varig våpenhvile med humanitær tilgang», og oppfordrer videre til «langsiktig, diplomatisk arbeid for fred i regionen».

I samme åndedrag insinueres det at palestinere fra Gaza skal få returnere til trygghet og verdighet. Flotte ord, og ved første øyekast gode ønsker.

Problemet er at de ikke tar stilling til realiteten når de ber så pent om dette. Psykologforeningen sier ingenting om hva slags fred de egentlig snakker om, eller hvilken trygghet og verdighet de mener Gazas befolkning skal returnere til.

Palestinas befolkning har levd under en ulovlig militær okkupasjon i over 80 år, hvor Israel systematisk har fratatt palestinere frihet, selvbestemmelse og likeverd. Når dette ikke adresseres, blir ønskene til Psykologforeningen utydelige og hule.

Å etterlyse fred og våpenhvile, uten samtidig å kreve frihet, bidrar til å akseptere at systematiske overgrep, folkerettsbrudd og undertrykkelse får fortsette i stillhet.

Okkupasjonen må ta slutt

Palestinerne på Gaza, Vestbredden, i Israel og i diasporaene trenger ikke kun en våpenhvile. De trenger at okkupasjonen tar slutt. De trenger at okkupasjonsmakten Israel flytter voldelige bosettere ut fra Vestbredden, at blokaden av Gaza oppheves, og at alle borgere av Israel får de samme rettighetene. De trenger at verden ikke lenger lar Israel slippe å følge internasjonale regler og resolusjoner, og at alle som har mulighet (les her: Psykologforeningen) er så tydelige som mulig i sine krav til myndighetene, og i sitt standpunkt for palestinernes rett til frihet.

At Psykologforeningen, etter så mange måneder der de har forsømt sitt eget fagfelt og vært tyste om overgrepene, plutselig tar på seg en ny faghatt som diplomatiske rådgivere, er paradoksalt.

Før Psykologforeningen skal veilede dem de omtaler som partene, i hvordan de skal løse et 80 år langt overgrep, må de tørre å ta sitt fagfelt på alvor og samtidig bruke sin posisjon som fagforening til å kreve handling av den norske regjeringen.

Dette som et etisk korrekt alternativ til deres nåværende posisjon som tilsynelatende er å be en bønn – med innestemme – og håpe at fredsguden hører dem. Det holder ikke.

Redaksjonen anbefaler

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Kan du bli traumatisert av noe du ikke husker?

  • Nyheter, Pluss

Helsedirektoratet vil overta spesialist­utdanningene. Psykolog­foreningen ber om en grundigere utredning

  • Nyheter, Pluss

En traumebehandling funker bedre enn andre mot kompleks PTSD

  • Nyheter, Pluss

Samtaleterapi er nyttig for folk i sorg

  • Nyheter, Pluss

Derfor skjuler vi sannheten

  • Ytringer

Mange synes det er så vondt å miste håret at de isolerer seg

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan «lekke» fra tarmene. Men et protein reparerer lekkasjen

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelse – mer enn bare biologi

  • Ytringer

Skal forske på om morkake påvirker risikoen for schizofreni senere i livet

  • Nyheter, Pluss

Diagnosemanualen ICD-11 kom allerede i 2019. Den norske versjonen blir tidligst klar til bruk i 2028

  • Nyheter, Pluss

Vi kan ha glede og vanskelige ting samtidig

  • Nyheter, Pluss

Det er bra for hjernen å være besteforelder

  • Nyheter, Pluss

Med et mer bevisst perspektiv på oss selv kan vi regulere opplevelsen av livets intensitet

  • Ytringer

– Konspirasjonstro er ikke psykisk sykdom. Det er et samfunnsproblem

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelser: Kan man bli helt frisk?

  • Ytringer

Snart oppdateres diagnosekriteriene for traumer: Ny traumediagnose kommer

  • Nyheter, Pluss

Folk som sover dårlig, er oftere ensomme

  • Nyheter, Pluss

Barn blir bare bedre til å føle av å få lov til å føle, ifølge psykolog

  • Nyheter, Pluss

Stillhet er bra for hjernen, forklarer hjerneforsker. Sånn bruker du stillheten til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Når kroppene snakker sammen i terapi

  • Ytringer

«Nora» var sykmeldt med angst og utmattelse. Så sluttet Nav å gi henne sykepenger

  • Nyheter, Pluss

En særegen musikk lindrer angst

  • Nyheter, Pluss

Kan vanskelige barn bli litt for snille voksne?

  • Nyheter, Pluss

En genetisk fordel gjør at noen holder seg skarpe og friske langt inn i alderdommen

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026