Det er for så vidt en solid oppfordring. Vi ønsker vel alle å være koherente i våre prinsipper.
Problemet er bare at Haas og van der Weele peker på at det inkonsekvente i psykologers prinsipper er ulikt engasjement i verdenspolitikken. Altså at man velger ut noen verdensproblemer man bryr seg spesielt om til fordel for andre.
Prinsipper som følges
Jeg har skrevet to innlegg i psykologtidsskriftet i det siste, der jeg forsøksvis argumenterer for mer kunnskap og engasjement for skeive personer. Innleggene var en del av en spalte, der jeg fikk mulighet til å skrive to innlegg.
Jeg valgte å skrive om skeivhet i begge. Ikke om rasisme, ikke om abelisme, og ikke om urettferdigheten urfolk blir utsatt for. Tolker forfatterne da meg dithen at jeg ikke bryr meg om disse problemene? Er jeg prinsipielt inkonsekvent?
Selvsagt kunne jeg uttrykt et tydeligere engasjement ovenfor flere former for antidiskriminering. Men jeg mener at selektivt offentlig engasjement ikke er så galt.
Hadde jeg derimot uttalt meg på måter som hentyder at jeg ikke bryr meg om andre former for diskriminering enn den som angår skeive, hadde jeg vært inkonsekvent.
På samme måte vil jeg argumentere for at et engasjement mot folkemordet i Gaza ikke er prinsipielt inkonsekvent med mindre man antyder at andre folkemord er uviktige.
Prinsippet om at ingen befolkning skal bli utsatt for et folkemord overholdes med mindre det tas til orde for at noen folkemord er greit. Og det har jeg enda til gode å høre fra dem dere retter kritikk mot.
Når andre blir sett – men Gaza blir oversett
Haas og van der Weele lister opp flere menneskerettighetsbrudd og forferdeligheter i verden.
I listen omtales flere grusomheter, som russisk bombing av sivile nabolag i Ukraina og Marokkos okkupasjon av Vest-Sahara. Disse er så klart viktige.
Det er da påfallende at folkemordet på befolkningen i Gaza kalles for «Gaza-saken», før det fordømmes (med rette) angrep fra Hamas og Hizbollah mot Israel. På den annen side nevnes ikke Israels angrep på Gaza med et ord.
I mitt beste forsøk på mentalisering, kan jeg forstå dette som at forfatterne mener det har blitt sagt nok om Gaza, og at fokuset på uretten begått mot sivile i Israel er med på å tippe vektskålen i balanse.
Det er derimot mer nærliggende å tenke at forfatterne er uenige i den fremstillingen som folkemordet i Gaza har fått i norske medier. Mener de at det ikke foregår et folkemord? Eller mener de at folkemordet er rettferdiggjort av Hamas sine handlinger?
Psykologer bør tenke klart i komplekse konflikter
Angrepet fra Hamas den 7. oktober 2023 skal anerkjennes som forferdelig, og jeg er enig i at både den israelske og palestinske befolkningen trenger å inngå i helende prosesser.
Men at den israelske befolkning lider, kan ikke legitimere et pågående folkemord mot befolkningen på Gaza. Vi kan ha empati for begge sider og samtidig be en overlegen millitærmakt om å slutte og drepe en befolkning som ikke har midler til å forsvare seg.
«From the river to the sea – we all need therapy» klinger kanskje fint, men det nytter lite å gi terapi til befolkningen på Gaza om dette folkemordet ikke stopper snart. Da vil det ikke være noen levende palestinere igjen på Gaza å gi terapi til.
Jeg er enig i at det bør kunne forventes av psykologer å romme kompleksiteten i konflikter. Nettopp derfor er jeg skuffet over forfatternes påstand om å engasjere seg for å stoppe Israels krigføring mot Gaza anses som «å velge side».
Jeg synes psykologer må kunne se det komplekse i at både den israelske og den palestinske befolkningen bærer traumer og sår fra årevis med konflikt, og samtidig se at den israelske stat begår et folkemord som må stanses.
Vi må kunne forstå at terrorangrepet fra Hamas 7. oktober var fremprovosert av flere tiår med ulovlig okkupasjon og uutholdelige forhold i Gaza, og likevel holde fast ved at dette ikke legitimerer drap på sivile.
Å se kompleksitet handler ikke om å forholde seg nøytral, men å kunne forholde seg til en intrikat og vond situasjon, og samtidig kunne være klar på hva som må være neste steg.
Og det må være at dette folkemordet stanses og den ulovlige okkupasjonen opphører.