Som ledere i hver vår lokalavdeling er vi oppriktig bekymret for hvordan valgprosessen i Norsk psykologforening har utspilt seg.
Når en sittende president, som ønsker å fortsette, ikke blir innstilt av valgkomiteen, hva er egentlig begrunnelsen for en slik mistillit?
Det er vanskelig å forstå hvordan en så drastisk konklusjon kan trekkes uten at det foreligger tydelig og bredt forankret misnøye i organisasjonen.
Er misnøyen representativ?
Vi stiller oss undrende til hvordan valgkomiteen har arbeidet for å lytte til hele organisasjonen.
Hvilke lokalavdelinger og medlemsgrupper har blitt hørt? Og er det dokumentert at det finnes en representativ misnøye blant medlemmene, ikke bare noen som uttaler seg høylytt i sosiale medier?
Dersom Norsk psykologforening har en tanke om at foreningen skal bygges på medlemsdemokrati, gjennom medbestemmelse, representasjon og åpenhet, fremstår det urovekkende at det fremmes nye kandidater uten at det er tydelig hvem som har foreslått dem, og i hvilken grad disse kandidatene støttes av lokalavdelingen(e). Dette svekker inntrykket av en åpen og inkluderende prosess.
Lite dialog med valgkomiteen
Valgkomiteen fatter selvfølgelig selvstendige beslutninger som det ikke er det ikke opp til lokalavdelingene å overprøve. Det er imidlertid verdt å påpeke at valgkomiteens innstilling ikke nødvendigvis speiler den kollektive oppfatningen i medlemsmassen.
Selv om det har vært skissert hvordan en kan fremme kandidater, har det i liten grad vært dialog mellom lokalavdelinger og valgkomiteen om hvordan og i hvilken grad lokalavdelingene skal komme med innspill på sittende kandidater som eventuelt tar gjenvalg.
I våre lokalavdelinger har dette ført til at vi ønsker å opprettholde våre egne forslag til kandidater frem mot landsmøtet. Ikke som et uttrykk for motstand, men som et bidrag til reelle valg og en levende, åpen samtale om foreningens fremtid.
Trude Hoff, leder i Nord-Trøndelag lokalavdeling
Fredrik H. Blom, leder i Østfold lokalavdeling