Håndsignalet kan være en livline for voldsutsatte – en måte å be om hjelp på uten å etterlate digitale spor eller si et ord.
– Vi må sørge for at både voldsutsatte og omgivelsene deres vet om dette tegnet, slik at vi sammen kan skape tryggere lokalsamfunn, sier Grete Rugland.
Hun er regionleder ved Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) – Veiledningssenter for pårørende Nord-Norge, avdeling Alta. Der møter hun ofte mennesker som er utsatt for vold i nære relasjoner.
Redder liv
Håndsignalet Signal for Help er et internasjonalt tegn utviklet av Canadian Women’s Foundation i 2020 som en respons på økt risiko for kjønnsbasert vold under pandemien.
Signalet utføres ved å løfte hånden med tommelen foldet inn i håndflaten, før man lukker fingrene over tommelen.
– Det spesielle med tegnet er at det fungerer som et diskret varselsignal – du trenger ikke si noe høyt eller etterlate digitale spor. Ved å bruke håndbevegelsen kan voldsutsatte kommunisere at de trenger hjelp på en trygg måte, forklarer Rugland.
Rugland har bakgrunn fra politiet og har siden 2010 jobbet ved veiledningssenteret til NKS i Nord-Norge, der hun jevnlig møter pårørende som står i krevende situasjoner.
– Håndsignalet er et kraftfullt og viktig verktøy som kan gjøre en forskjell for de som utsettes for vold i hjemmet, sier hun.
Rugland mener at økt kunnskap om håndsignalet kan bidra til å skape større trygghet for dem som lever med vold, enten det er i unge parforhold eller i familier.
Tegnet er fortsatt relativt nytt i Norge, og det er usikkert hvor kjent det er blant folk flest. I fjor lanserte Sanitetskvinnene en kampanje der politikere og kjente personer viste håndtegnet for å øke bevisstheten.
– Ved å spre kunnskap kan vi alle bidra til å skape tryggere lokalsamfunn og støtte voldsutsatte. Sammen kan vi øke oppmerksomheten rundt familievold, partnervold og kjønnsbasert vold, sier Rugland.
Internasjonalt har tegnet allerede reddet liv.
For noen år siden ble en 16 år gammel jente i USA reddet etter å ha brukt håndtegnet for å fange oppmerksomheten til en forbipasserende sjåfør, som varslet politiet, forteller The Guardian.
Ikke gi opp
Vold er ikke alltid fysisk, påpeker Rugland. Ved veiledningssentrene over hele landet møter de daglig mennesker som er utsatt for vold i ulik grad – både fysisk, psykisk og latent vold.
– Flere av de vi møter er ikke selv klar over at de er utsatt for vold; eksempelvis psykisk vold, latent vold, seksualisert vold, sier Rugland.
– Mange forbinder vold først og fremst med slag og spark, men psykisk og latent vold kan være minst like brutalt for dem som lever i det. Bevissthet rundt dette er avgjørende, sier Rugland.
Hun understreker at voldsbegrepet må nyanseres og tydeliggjøres. Trusler, materiell vold som knusing av gjenstander, eller å slå i veggen kan være like skremmende og kontrollerende som fysisk vold.
– Det er viktig at vi også snakker om denne typen vold. Mange tenker at håndsignalet bare gjelder fysisk vold, men det kan være et signal om hjelp i alle former for familievold, sier hun.
Har dere noen råd til de som kanskje nøler med å bruke signalet, av frykt for ikke å bli forstått?
– Mitt råd er å fortsette å bruke det. Ikke gi opp. Plutselig en dag møter du noen som ser og vet hva tegnet betyr.
Jobber for at hjelpen når frem
Den 8. mars markeres kvinnedagen over hele verden, og vold i nære relasjoner er et av temaene som settes på agendaen. I Alta skal det være foredrag på UiT med fokus på partnervold, og Sanitetskvinnene arrangerer en stor markering på Youngstorget.
– Vold er et tema som blir belyst mange steder i år, både gjennom våre arrangementer og i samarbeid med andre aktører. Det er viktig at vi fortsetter å snakke om dette, sier Rugland.
Jo flere som kjenner til tegnet, jo tryggere blir det for dem som trenger å bruke det, og for miljøet og lokalsamfunnet rundt, påpeker Rugland.
– Vi ser at partnervold og vold i nære relasjoner er en stor utfordring. Å spre kunnskapen om dette tegnet kan gjøre en forskjell, sier hun.
Rugland forklarer at hovedrådet fra Canadian Women’s Foundation og Norske Kvinners Sanitetsforening er å kontakte politiet, hvis du ser at noen viser tegnet.
– Hvor akutt situasjonen er, må vurderes der og da. Ser du noen gjøre tegnet, kan du følge med på situasjonen på avstand og samle informasjon, enten du kjenner personen eller ikke. Når det er vold inne i bildet, er politiet den rette instansen å varsle, sier Rugland.
Er du bekymret for at noen du kjenner er utsatt for vold, finnes det flere hjelpetilbud du kan kontakte, blant annet støttesentre, hjelpetelefoner og krisesentre. Der kan du få råd og veiledning om hvordan du kan gå frem.
– Og til de som bruker tegnet, men ikke får respons: Ikke gi opp. Fortsett å bruke det. Vi jobber for at flere skal kjenne til tegnet, slik at hjelpen når frem, avslutter Grete Rugland til Psykologisk.no.
Ser du noen bruke signalet: Ring politiet 02800 eller nødnummer 112.
Er du bekymret for en du kjenner? Kontakt volds- og overgrepslinjen på 116 006 eller på VOlinjen.no.
