• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Ungdommene er positive til psykisk helse-apper – men bruker dem ikke

«Ungdommene har tydelige meninger om hvordan psykisk helse-apper bør utvikles for at de skal ønske å bruke dem», skriver Helene Høgsdal.

APPER: Doktorgradsstipendiat Helene Høgsdal mener det er avgjørende at psykisk helse-apper utvikles i samarbeid med ungdommen som skal bruke dem. Foto: Privat/Pavel Danilyuk, Pexels.

Helene Høgsdal

Sist oppdatert: 22.01.25  |  Publisert: 22.01.25

Forfatterinfo

Helene Høgsdal

Helene Høgsdal er doktorgradsstipendiat ved UiT Norges arktiske universitet og ansatt ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, RKBU Nord.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

Til tross for at de fleste ungdommene i Norge har det bra, er det også mange som opplever psykiske helseutfordringer.

Psykisk helse-apper, altså mobilapper som er ment å forbedre psykisk helse, kan være et enkelt og godt verktøy for mange ungdommer. Men før vi anbefaler dem å bruke apper for å styrke sin egen psykiske helse, må vi sørge for at appene er utviklet sammen med ungdommene selv og møter deres behov og ønsker.

Stort utvalg

Dersom man søker på «psykisk helse» i en app-butikk vil man få hundrevis av ulike apper som tilbyr både informasjon og råd for å forbedre brukerens psykiske helse.

Flere instanser, inkludert dagens regjering, har oppfordret til å ta i bruk disse appene som et verktøy for å forebygge psykiske plager hos ungdom. Likevel er de fleste appene utviklet av og for voksne.

Det er derfor sannsynlig at mange av appene ikke møter ungdommenes ønsker for hvordan slike verktøy skal fremstå og hva de bør inneholde.

Psykisk helse-apper er i hovedsak ment til å være et verktøy som skal være i tillegg til, og ikke istedenfor, andre tilbud i helsetjenesten. Likevel er det sannsynlig at appene vil kunne være særlig til hjelp for de ungdommene som ikke klarer eller ønsker å bruke andre tilbud i helsetjenesten.

Appene kan gi ungdommene både råd og tips til hvordan man kan håndtere ulike utfordringer, eller hvordan man kan be om menneskelig støtte og hjelp når innholdet i appen ikke er tilstrekkelig.

Positive – men bruker dem ikke

I mitt doktorgradsarbeid har vi spurt norske ungdommer om hva de tenker om slike apper, i tillegg har flere ungdommer blitt intervjuet om temaet.

Flertallet av de spurte ungdommene er positive til psykisk helse-apper. De trekker frem at selvbestemmelse og mulighet til løse utfordringer på egen hånd er viktig for dem. Mange mente derfor at en app kan være en nyttig ressurs, for hjelp og tips til å håndtere ulike utfordringer, uten innblanding fra foresatte, skolen eller helsesykepleier.

Samtidig var det svært få av ungdommene som hadde brukt en psykisk helse-app selv. Flere hadde heller ikke hørt om noen slike apper. Dette kan tyde på at mange av de appene som er tilgjengelige, ikke når frem til ungdommen eller at de ikke er utviklet på en måte som gjør det attraktivt for ungdom å ta dem i bruk.

Ungdommene som var med i vår studie hadde tydelige meninger om hvordan psykisk helse-apper bør utvikles for at de skal ønske å bruke dem.

Hva skal til?

Flere av ungdommene fortalte at helsesykepleier bare er til stede på skolen et par dager i uken. De fortalte også at det derfor kan gå mange dager før de får hjelpen de trenger, noe mange opplever som utfordrende. Det er derfor viktig for ungdommene at en psykisk helse-app er lett tilgjengelig for dem til alle tidspunkt i døgnet.

For at appen skal være lett tilgjengelig for alle ungdommer, må den også være gratis. Flere ungdommer sa at de ikke kommer til å laste ned en app som koster penger. Det ble også trukket frem at det vil stilles spørsmålstegn ved både troverdigheten til appen og utviklerens intensjoner dersom appen koster penger.

Ungdom bruker ofte internett for å finne informasjon, men opplever at det er vanskelig å forstå alt de leser. Informasjonen i en app, bør derfor være enkelt forklart uten å bruke vanskelige ord og formuleringer. Dette vil gjøre at ungdom lettere kan finne informasjonen de leter etter.

Flere av ungdommene fortalte at de ofte er kritiske til informasjon de leser på internett. Det er derfor viktig for dem at apper som presenterer informasjon eller råd om psykisk helse, bør utvikles av noen de stoler på eller har kjennskap til fra før. Dette vil gjøre det enklere for dem å stole på at informasjonen de får presentert er riktig.

Mange ungdommer synes det er vanskelig å snakke om utfordringer de opplever i livet. Alle ungdommene vi snakket med trakk frem viktigheten av at en psykisk helse-app kan sørge for anonymitet når de søker etter informasjon om psykisk helse. Dette vil gjøre det både mer trygt og forutsigbart for ungdom å bruke slike verktøy.

Det kan også legge til rette for mer autonomi, altså muligheten til å bestemme over eget liv, noe som er viktig for ungdom.

Vi må utnytte potensialet

Ungdom ønsker mobilapper som er lett tilgjengelige, som kommer fra troverdige kilder og som gir dem mulighet til å være anonyme. Dette er viktig informasjon som både apputviklere og instanser som oppfordrer til å bruke flere digitale verktøy for å forebygge psykisk helse hos ungdom, bør være bevisst på.

Dersom det er et ønske om at ungdom skal tilbys psykisk helse-apper er det, til tross for at det allerede er mange apper tilgjengelig på markedet, viktig å utvikle enda flere tilpassede apper som er rettet mot ungdom.

For å kunne utnytte potensialet som ligger i psykisk helse-apper, må vi i større grad løfte frem hva ungdommen mener at slike apper skal inneholde.

Redaksjonen anbefaler

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

– Tillit er vedlikeholdsarbeid

  • Nyheter, Pluss

Resiliens kan redde helsevesenet – og livet til smertepasientane

  • Ytringer

– Vi kan trene på å kjenne hverdagsglede

  • Nyheter, Pluss

Autisme er omtrent like vanlig blant gutter og jenter, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Kan du bli traumatisert av noe du ikke husker?

  • Nyheter, Pluss

Helsedirektoratet vil overta spesialist­utdanningene. Psykolog­foreningen ber om en grundigere utredning

  • Nyheter, Pluss

En traumebehandling funker bedre enn andre mot kompleks PTSD

  • Nyheter, Pluss

Samtaleterapi er nyttig for folk i sorg

  • Nyheter, Pluss

Derfor skjuler vi sannheten

  • Ytringer

Mange synes det er så vondt å miste håret at de isolerer seg

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan «lekke» fra tarmene. Men et protein reparerer lekkasjen

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelse – mer enn bare biologi

  • Ytringer

Skal forske på om morkake påvirker risikoen for schizofreni senere i livet

  • Nyheter, Pluss

Diagnosemanualen ICD-11 kom allerede i 2019. Den norske versjonen blir tidligst klar til bruk i 2028

  • Nyheter, Pluss

Vi kan ha glede og vanskelige ting samtidig

  • Nyheter, Pluss

Det er bra for hjernen å være besteforelder

  • Nyheter, Pluss

Med et mer bevisst perspektiv på oss selv kan vi regulere opplevelsen av livets intensitet

  • Ytringer

– Konspirasjonstro er ikke psykisk sykdom. Det er et samfunnsproblem

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelser: Kan man bli helt frisk?

  • Ytringer

Snart oppdateres diagnosekriteriene for traumer: Ny traumediagnose kommer

  • Nyheter, Pluss

Folk som sover dårlig, er oftere ensomme

  • Nyheter, Pluss

Barn blir bare bedre til å føle av å få lov til å føle, ifølge psykolog

  • Nyheter, Pluss

Stillhet er bra for hjernen, forklarer hjerneforsker. Sånn bruker du stillheten til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Når kroppene snakker sammen i terapi

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026