Verktøykassen til psykologer er fullstappet av gamle oppfinnelser som virker til en viss grad.
Jevnt over er samtaleterapi til hjelp for halvparten av de som trenger det. For den andre halvparten fungerer det fra lite til svært lite (Cuijpers mfl., 2021). Med unntak av fire-dagers kurs for angst, tar mange terapiforløp flere måneder før pasienter opplever bedring – om de opplever bedring i det hele tatt.
Mange sliter med psykiske lidelser i Norge – nær 400 000 nordmenn ble behandlet for psykiske lidelser med psykofarmaka i 2021, de fleste med antidepressive legemidler, ifølge Dagens Medisin.
Psykofarmaka og antidepressive legemidler har for noen en viss effekt, for andre ingen effekt, og for mange moderate til sterke bivirkninger.
Vi kan hjelpe pasienter raskere
Psykedeliske stoffer og ketaminassistert psykoterapi har potensial til å hjelpe flere mennesker på kortere tid. Det er over 20 års klinisk erfaring internasjonalt, og flere tusen nordmenn har fått bedret sine liv med ketaminbehandling hos oss på Axonklinikken, andre private klinikker og ved Moss DPS.
Våre pasienter har dokumenterte diagnoser og tidligere behandlingsforsøk. Vanlig prosedyre er at pasientene først blir medisinsk utredet av en legespesialist, mottar forberedende timer med psykolog, og deretter vanligvis får fire ketaminbehandlinger med psykoterapi over fire uker, før det gjøres en evaluering av respons og behov for videre behandling.
70 prosent av våre pasienter opplever remisjon, noe som vil si at de ikke lenger kvalifiserer for diagnosen de hadde da de startet. Effekten av behandling merkes for noen pasienter med én gang, for andre gradvis gjennom terapiforløpet, eller etter siste behandling.
Vanlige bivirkninger for ketaminbehandling er forbigående stress og sterke følelser, svimmelhet, kvalme og trøtthet, som for de aller fleste er over innen neste dag. Behandlingen er trygg, og risikoen for langvarige bivirkninger er svært lav.
Ulemper ved tradisjonell behandling
Selv om psykofarmaka har gode behandlingsresultater for noen, har tradisjonelle psykofarmaka ofte betydelige bivirkninger, blant annet svette, vektøkning, mangel på appetitt, tap av sexlyst, nedsatt energi, økt søvnbehov, emosjonell nummenhet og paradoksalt nok, depressive symptomer.
Legemidlene virker først etter flere uker og må inntas daglig for å ha effekt. Når medisinen er ute av systemet, slutter den også å ha effekt. Dette er fordi medisinen behandler symptomene av psykisk uhelse uten å gjøre noe med de underliggende årsakene.
Belastningen for kroppen ved langvarig bruk av medisiner er stor, og langt større enn ved terapeutisk bruk av psykedelika og ketamin.
Psykofarmaka kan gjøre en overveldende eller håpløs tilværelse levelig, og er for noen helt avgjørende for å fungere. Uten andre livsendringer eller behandling som hjelper pasienten med årsakene til deres belastninger, vil pasientene være avhengig av psykofarmaka så lenge de har symptomer, eller til det bare går over av seg selv.
Samtaleterapi søker å skape et rom der klienten føler seg trygg nok til å utforske og forstå seg selv bedre, løse problemer og arbeide mot et mer tilfredsstillende og meningsfylt liv – i hvert fall i teorien. Mange av mine pasienter har snakket mye om egne vansker med mange behandlere som har gitt innsikt i hvorfor de har problemene de har. Problemet er at det er begrenset medisin i forståelse.
Styrket bevissthet
Skal terapi virke, må pasienter komme gjennom eget forsvar (tanker, distraksjoner, uvaner, avhengighet og unngåelse) som i stor grad er ubevisst og autonomt.
Først må pasienter få hjelp til å få tilgang på mer av egne følelser, bygge toleranse og bli mer kjent med egne behov, og til slutt lære hvordan livet deres må endres for å møte egne behov på en ny måte.
Det er nesten umulig å komme i gang med endringer og nye rutiner om livet over lang tid har vært preget av kronisk stress, lite overskudd, tankekjør, tanker om å ta sitt eget liv, fravær av glede og håp, nummenhet og mangel på følelser.
Det hjelper med god søvn, sunt kosthold, fysisk aktivitet og frisk luft, gode mennesker, lite skjermtid og alt som er godt – og det vet de fleste av mine pasienter. Men til tross for at kunnskapen om et sunt liv og muligheten til å leve et verdig liv har aldri vært mer tilgjengelig, gjør ikke kunnskapen om et godt liv oss friskere eller lykkeligere.
Mitt inntrykk er at dagens former for terapi fokuserer for mye på innholdet av våre tanker og hvorfor vi tenker som vi gjør. Jeg tror varig endring og vekst kommer
gjennom å utvikle egen bevissthet, styrke tilstedeværelse og få mer kontakt med følelseslivet.
Bak det daglige tankekjøret
Ketamin har vært brukt siden 1970-tallet, primært for smertelindring og anestesi. Ved behandling for psykiske lidelser gis det i lave doser og medfører en endret bevissthet i førti til seksti minutter. Hjerneaktiviteten hos personer med både angst og depresjon er rigid og overaktiv, mens det er mindre aktivitet i områder som er forbundet med ro, tilstedeværelse, sanser og følelser.
Ketamin kan oppleves som en form for «påført meditasjon». Sansning blir sterkere og følelser kommer til overflaten. Evnen til å tenke blir svakere, tilstedeværelsen sterkere. Ved å gi seg hen til opplevelsen kan følelser, behov og andre perspektiver bli møtt og følt på en åpen og trygg måte som ikke har vært mulig tidligere.
Bak det daglige tankekjøret er ofte stillhet og ro, påminnelser om viktigheten og kjærligheten til de som betyr noe, en indre verden som kan være noe annet enn hva den har vært med psykisk sykdom.
Traumer, usikkerhet, vonde følelser og frykt ligger ofte bak et sterkt forsvar og kan komme opp underveis. Lag på lag med forsvar og unngåelse (kroppslige spenninger og uro, tankekjør, dissosiasjon, nummenhet, håpløshet og kjedsomhet) kan gjøre det vanskelig i vanlig samtaleterapi å komme nærme nok dette, så det kan bli bearbeidet og integrert som en del av helheten av hvem vi er.
Skal pasienter oppleve varig bedring, må de få hjelp til å kunne mestre og se verdien av alle følelser og opplevelser, og håndtere dem på en sunn og konstruktiv måte.
Mer enn ketamin
Ketaminassistert psykoterapi er mer enn ketamin. Hos oss på Axonklinikken blir aksept- og forpliktelsesterapi (ACT) brukt av våre terapeuter, tilpasset behandling med endret bevissthet.
Arbeidet med økt tilstedeværelse, aksept, verdier, relasjoner, livsendringer og økt psykologisk fleksibilitet er etter min erfaring lettere å jobbe mot i kombinasjon med ketamin. Ketamin erstatter ikke behovet for terapeuten – snarere tvert imot.
Riktignok blir symptomtrykket lettere, selvmordstanker minker, overskuddet øker og følelsene blir sterkere, nesten litt av seg selv. Men om livet leves identisk som før behandling, vil problemene komme tilbake.
Ketaminbehandling gir et tidsbegrenset vindu hvor endring faktisk er mulig. Pasienter får muligheten til å bli kjent med seg selv på nytt og får større toleranse for det ukjente.
Traumer kan lettere bearbeides med større trygghet og tilstedeværelse, ønsket om å være sosial er mer tilstede, dørstokkmila til skogen eller treningssenteret er kortere, samtidig er det mulig å kjenne og tro på at livet har varme og lyse aspekt samtidig som alle disse rutinene og endringene kommer på plass. Aksept, omsorg, toleranse for usikkerhet og tilhørighet er erfaringer pasienter får, i stedet for fremmede konsepter det blir snakket om.
Som terapeut får jeg endelig muligheten til å se at jeg kan oppnå hva samtaleterapien søker å få til. Det oppleves som terapi på steroider.
Krever trygge rammer
Som med alle medisiner må det være trygge rammer rundt anvendelsen av ketamin eller andre medisiner som påvirker bevisstheten. Tryggheten er helt avgjørende for at behandlingen skal gjennomføres forsvarlig, ettersom det med hensikt skapes en midlertidig ubalanse hos pasienten som kan skape stress, uro og svekkede forsvarsstrategier.
Likevel overgår ikke opplevelsene på ketamin de panikkanfall, traumereaksjoner eller mareritt pasientene ellers har, og varer ikke lenger. Videre har ketamin brukt rekreasjonelt et lite potensial for avhengighet, men en svært liten fare for misbruk i en klinisk kontekst. Særlig sammenlignet med andre former for smertestillende, sovemedisiner eller beroligende.
At det skal utløse en psykose, er en utbredt bekymring blant skeptikere til ketaminbehandling, men det foreligger ikke noe evidens for sammenheng mellom klinisk bruk av ketamin og påfølgende psykoseproblematikk. Pasienter med aktive psykoselidelser blir ekskludert av føre var-hensyn. Flere millioner mennesker har blitt behandlet med ketamin, og det har vist seg om en trygg behandling under riktige omstendigheter.
Terapiformen er ikke for hvem som helst, verken for pasienter eller terapeuter. Som alt annet i livet for øvrig. Hvem passer behandlingen for? Jeg har behandlet mennesker mellom 18 og 80 år fra alle samfunnslag, og forskjellige bakgrunner og sykdomsbilder. Flertallet har alvorlige og sammensatte lidelser, men det fungerer minst like godt for de med moderate og mildere symptomtrykk også.
Forskningen har kommet lengst på behandling av depressive lidelser, men det er også vist lovende resultater for angst, posttraumatisk stresslidelse (PTSD), avhengighet og stadig flere diagnoser.
Terapiformen kan være et særlig viktig tilskudd for de som ikke liker eller er så flinke til å prate. De som ikke har opplevd at det hjelper med samtaleterapi, mennesker med begrenset språk for følelser (autismespekterforstyrrelser f.eks.), mennesker fra andre kulturer, de med nedsatt ordforråd eller muligens nedsatt evnenivå. Disse gruppene er ekstra sårbare fordi de ofte har et ekstra stort behov for hjelp og terapi i svært stor grad avhenger av språkferdigheter og kulturell bakgrunn.
Kan gi bedre helsehjelp
Behandlingen har allerede reddet flere liv, hjulpet mennesker med å bli kvitt avhengigheter, bli kjent med seg selv og få en bedre tilværelse. Det er viktig å få mer kunnskap og forskning på området for å sammenligne effekten av denne behandlingen, og hvordan terapi og oppfølging skal tilpasses en grunnleggende ny måte å behandle psykiske lidelser på.
Når det er sagt, så er det mer enn nok evidens for at dette er til hjelp for mange som har prøvd alt og ikke har andre alternativ. I dag er behandlingen nesten utelukkende tilgjengelig i det private, og om det offentlige helsevesenet ikke vil tilby behandlingen er det sannsynlig at det vil bli en massiv driver for en privatisering av helsevesenet.
Mitt ønske er at ketaminassistert psykoterapi skal bli behandlet på lik linje som andre former for behandling, og etter de samme kriteriene. Etterspørselen etter behandling er stor, og økende.
Enten psykedeliske stoffer blir brukt i behandling eller i noen tusen hjem, er det uansett noe helsevesenet må få mer kunnskap og kompetanse om. Utdanningsinstitusjonene har et ansvar for å forberede behandlere på hvordan de både skal møte pasienter som har erfaring med endret bevissthet og hvordan psykedeliske stoffer kan anvendes klinisk for å gi bedre helsehjelp.
Utfordringer lar seg løse
Psykologer, psykiatere og andre terapeuter har muligheten til å påvirke egen arbeidsplass ved å sette seg inn i hvordan ketaminbehandling kan implementeres.
I tillegg til private klinikker har Sykehuset Østfold et fullverdig behandlingstilbud for østfoldinger i dag. Sykehuset Innlandet har hatt positive erfaringer med ketaminbehandling, og Oslo universitetssykehus, Ullevål med flere er i gang med pilotprosjekt, så det er mulig å tenke nytt i det offentlige.
Ketamin og andre former for psykedelika redder allerede menneskeliv og kan trygt være et supplement til eksisterende behandlingsmetoder, om viljen er tilstede.
Det vil være et behov for å gi opplæring til helsepersonell, gjennomføre piloter for forskjellige grupper med pasienter, starte følgeforskning på klinikkene som implementerer behandlingen, og å utvikle retningslinjer for behandlingsmetoden – utfordringer som lar seg løse.
Risikoen og bivirkningene ved behandlingen og implementeringen vet vi at kan håndteres trygt og gevinsten det er ved å gi behandling som har effekt for såpass mange veier opp for ulempene.
Gerard Sanacora, hovedforfatteren av rapporten fra American Psychiatric Association om bruk av ketamin for psykiske lidelser, sa i et intervju med NPR i 2017:
– If you have patients that are likely to seriously injure themselves or kill themselves within a short period of time, and they’ve tried the standard treatments, how do you not offer this treatment?
Det er også et valg å ikke gjøre noe nytt, å fortsette som før.
Kilder
Cuijpers, P., Quero, S., Noma, H., Ciharova, M., Miguel, C., Karyotaki, E., Cipriani, A., Cristea, I. A. & Furukawa, T. A. (2021). Psychotherapies for depression: A network meta-analysis covering efficacy, acceptability and long-term outcomes of all main treatment types. World Psychiatry, 20(2), 283–293. doi:10.1002/wps.20860