Denne kronikken tok form etter at jeg leste en sak hos Forskning.no, som handlet om at flere med narsissistisk personlighetsforstyrrelse bør få hjelp.
«De oppfører seg ofte så usmakelig at behandlere ikke er komfortable med å ha dem som pasienter. Men personer med narsissistisk personlighetsforstyrrelse trenger hjelp. Og behandling hjelper, mener forsker», står det i artikkelen.
Narsissisme i terapirommet handler oftest om at narsissisten ikke er mottakelig og at det blir vanskelig for en terapeut å hjelpe. Når de først kommer til behandling, er det ofte for depresjon, egen vinning eller for å tilfredsstille krav omgivelsene setter.
De refererer til metoder som hjelper på skamfølelsen. Skam er noe man regelmessig møter på når man jobber med ofre for narsissistisk personlighetsforstyrrelse.
Bryt mønsteret
For å behandle den narsissistiske personlighetsforstyrrelsen, må vi ha en klar og åpen tilnærming til narsissistiske og psykopatiske personlighetstrekk. Vi må lettere kunne identifisere og tiltale uten å dømme. Dette vil resultere i en mer effektiv grensesetting for pårørende og ofre av personlighetsforstyrrelsen.
For å kunne utvikle gode og realistiske hjelpetiltak for pårørende og ofre, trenger man å vite mer om konsekvensene av psykisk vold. Et annet eksempel der man mangler forskning og kunnskap om konsekvenser, er svindel. Dommere og advokater har ikke validerte forskningsartikler som kan vise til hva som skjer med svindelofrene.
Rettssystemet, familievern og barnevern mangler systemer og innsikt som kan fange opp psykisk vold. Den psykiske volden fortsetter gjennom barna. Vi vet at barn kan bli brukt som våpen i relasjoner der en eller begge foreldre utøver psykisk vold. Foreldrekonflikt er ofte en årsak til at den indirekte volden, for eksempel fiendtliggjøring, fortsetter.
Hos barn som har blitt utsatt for fiendtliggjøring ser vi mønstre av medavhengighet, fryktbasert lydighet, separasjonsangst, munnkurv, dissosiasjon, kontrollbehov, manipulering, redusert toleransegrense, sort/hvitt-tenkning, frykt og manglende kjennskap til egne følelser og behov.
Barn trenger i meget stor grad hjelp ved vold i nære relasjoner. De er lette å manipulere og hjernevaske og har ingen fri vilje. Kommer man inn tidlig nok kan man forebygge videreføringen av destruktive atferdsmønstre, som narsissisme og psykopati og la barna vokse opp i miljøer som gir nødvendige og riktige korrigeringer.
Forebygging eller brannslokking
Jeg jobber stort sett med voksne som kjenner igjen mønstre av narsissisme og psykopati etter å ha lest eller hørt om dem. De mistenker at partner, foreldre, familie eller andre de står nær kan være narsissister.
I løpet av tiden vi har sammen, slutter dette å være viktig. Grensesetting, egne følelser og behov får større plass og blir en viktig og naturlig del av tilfriskningen. Årsaken til konflikten er i de fleste tilfeller irrelevant.
De fleste av oss har en naturlig empatisk tilnærming med forståelse, toleranse og respekt uten å tenke på at vi utsettes for løgn. For å ikke gi næring til konflikten, bør vi heller fokusere på å forebygge negative konsekvenser. Da reduserer vi risikoen for å bli manipulert og triangulert av løgn og delsannheter. Klare tiltak vil hjelpe oss å holde fokus på de som trenger hjelp – uten å vurdere noe annet.
Vi trenger mer forskning som resulterer i konkrete hjelpetiltak og metoder og gir et realistisk bilde av tilfriskningsgraden vil være et steg i riktig retning. Dette vil redusere skadeomfanget, og dermed belastningen, for ofrene av narsissisme.
Gevinsten vil vise seg i redusert samfunnsbelastning, kortere prosesser hos familievern, barnevern, DPS og BUP.