Etter å ha jobbet med barn, ungdom, foreldre og voksne som arbeider med barn i snart 30 år, har jeg kommet frem til noen veldig enkle, men effektive verktøy. Disse kan bidra til å skape gode relasjoner mellom voksne og barn, uansett utgangspunkt.
Når vi gjør noe feil
Alle foreldre plumper uti og gjør små eller store tabber iblant. Når disse tabbene påvirker barna våre, er det viktig at vi er gode til å si unnskyld. Da skjønner de at ingen er perfekte, og at det er positivt å rydde opp etter seg. Vi voksne bør gå foran som gode rollemodeller og lære barna om forsoning. Målet er ikke å være plettfrie, men vi kan prøve etter beste evne å forebygge feilgrep. Har vi først dummet oss ut, er det uansett fint å reflektere litt over fellene vi går i. Da blir vi kanskje litt klokere til neste gang.
Her er ni vanlige feller foreldre går i:
1. Du blir sint når barnet ditt blir sint
Jeg tror de fleste foreldre som har hatt sinte barn, har oppdaget at deres eget sinne gjør vondt verre. Når barn blir sinte, trenger de en forelder som er stødig, rolig og til stede, og som tåler reaksjonen deres. For noen av dem kan det være nyttig med bekreftelser, andre behøver bare litt tid. Når stormen har lagt seg, bør du uansett bekrefte barnet ditt. Det er selvfølgelig mye lettere sagt enn gjort, men øvelse gjør mester.
2. Du snakker ikke om det som har skjedd
Etter en krangel eller et sinneutbrudd – når stemningen etter hvert er blitt bedre igjen – har vi som regel lite lyst til å påføre barna nye ubehag. Men hvis dere følger en fast struktur, kan dere skape en kultur for å snakke åpent om konflikter. Vent gjerne til situasjonen har roet seg tilstrekkelig før dere prater. Bekreft barnets følelser, normaliser dem og vær nysgjerrig. Det kan hende du må gjenta hendelsesforløpet, slik at barnet lettere kan fortelle om episoden fra sitt perspektiv.
3. Du ønsker å ha rett i stedet for å bekrefte
Når barna gjenforteller, er det vanlig at de blander sammen fakta i hendelsesforløpet. Mange foreldre blir opptatt av å rette opp i feil, og avbryter derfor historien. Det kan få barna til å føle seg avvist og ødelegge motivasjonen til å fortsette praten. Bekreft heller barnets følelser, og unngå å falle for fristelsen om å ha rett. Etter å ha blitt bekreftet, er sønnen eller datteren din mer lydhør for eventuelle rettelser, grenser eller krav.
4. Du avkrefter følelser
– Det er ingen som vil leke med meg, sier datteren din. Da er det lett å svare: – Nei, det er ikke sant, jenta mi.
I så fall går du rett i baret. I stedet for å avkrefte og avvise, lønner det seg å snakke om følelsen hun faktisk kjenner på. Si heller: – Det må være vondt å ha det sånn. Kan du fortelle meg mer om det?
5. Du avviser sutrete barn
Hvis vi avviser barna våre, vil de oppleve at vi ikke forsøker å forstå følelsene deres. Da kommer de sannsynligvis til å fortsette å sutre. Derfor er det langt mer hjelpsomt å bekrefte, og å være nysgjerrig på hvor følelsen kommer fra. Spør barnet ditt om han eller hun har forslag til løsninger selv. Ved behov kan du også foreslå løsninger og eventuelt stille krav.
6. Du setter grenser uten å forklare hvorfor
Barn forholder seg bedre til grenser når foreldrene forklarer hensikten. Foreldre som glemmer å forklare hva som ligger bak, er ofte redde for å miste kontrollen. Men hvis barna forstår årsaken, vil de utvikle seg og være mer motivert til å innfri forventninger.
7. Du mangler tillit til barnet ditt
Barn er avhengige av foreldrenes tillit, og med årene bør vi hjelpe ungene våre med å bli mer selvstendige. Dette innebærer at vi gradvis slipper kontrollen og gir dem rom til å utfolde seg. Foreldre som mangler tillit, bremser barnas utvikling.
8. Du sier kun hva barnet må slutte med
Når foreldre bare fokuserer på alt som er ulovlig, blir det vanskelig for barna å finne gode løsninger. Derfor bør du heller rette søkelyset mot alt barnet ditt kan og burde gjøre.
9. Du bruker ordet «men»
Vi kan være flinke til å bekrefte, helt til vi legger til et «men». Dette ordet setter en stor, svart strek over alt vi tidligere har sagt. Unngå bruken av ordet «men» i bekreftelser og anerkjennelser.
Hva er foreldrekraft?
Den viktigste oppgaven vi foreldre har, er å overbevise barna våre om at de er elsket og verdifulle. Slik gir vi dem en indre trygghet, som vil lede til bedre liv. Når vi er hjertelig til stede i latter, lek, trøst, samtaler eller annet samvær, gir vi dem den største gaven av alle: økt selvfølelse gjennom kjærlighet. Denne kraften styrker relasjonen vi har til barna våre. Det er dette som er foreldrekraft.