• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Kan psykologer erstattes av kunstig intelligens?

I dette innlegget reflekterer student Maude Espedal Borchgrevink rundt teknologi i terapi og den terapeutiske relasjonen.

TECHNO-TERAPI: Kan kunstig intelligens ha nytte i terapien, spør Maude Espedal. Foto: Privat.

Maude Borchgrevink

Sist oppdatert: 24.10.23  |  Publisert: 24.10.23

Forfatterinfo

Maude Borchgrevink

Maude Borchgrevink er 23 år gammel og studerer psykologi ved Universitetet i Stavanger. Hun interesserer seg for klinisk praksis, nevrobiologi i psykiatrisk behandling og psykologiens historie.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens synspunkt og meninger.

Digitalisering i terapien er i fremmarsj. Om digitalisering bør inkluderes i klassisk psykoterapi eller klassisk psykoanalyse er en problemstilling jeg er både skeptisk til og nysgjerrig på.

Jeg tror kunstig intelligens (KI) kan være en avgjørende bidragsyter i psykoterapiens vekst, særlig med tanke på hvordan det kan forbedre livet til mange pasienter. Samtidig er jeg bekymret for at vi kan miste det relasjonelle mellom pasient og terapeut.

En god relasjon er avgjørende for behandlingen. En terapeutisk relasjon skal gi nye korrigerende erfaringer, og det viktigste er at pasienten ivaretas i det terapeutiske landskapet. Hvilken rolle relasjonen spiller i psykoterapi og psykoanalysen er et forholdsvis nytt tema. Betydningen av relasjonen veklegges tungt i flere terapeutiske retninger.

Den klassiske terapeutiske situasjonen er en interaksjon mellom pasient og terapeut, der pasienten snakker fritt og terapeuten lytter og analyserer. Vi refererer enda til psykoanalytikerne Freud, Alder, Jung, Mannoni og Winnicot. Men den ideologiske essensen fra disse psykoanalytikerne, og psykiarien som sådan, ser ut til å overtas og erstattes av maskiner. Det er urovekkende om de menneskelige egenskapene som benyttes i psykoanalysen erstattes av algoritmer.

Instinktivt tenker jeg at KI forstyrrer det relasjonelle mellom pasienten og terapeuten. Kanskje jeg er litt gammeldags, men jeg er litt skeptisk til å erstatte psykologen med en snakkende maskin som bruker algoritmer til å ta psykologiske vurderinger.

Men kanskje forestillingen om at terapi bør foregå i en pasient-terapeut-relasjon i fysiske terapirom fører til at vi blir passive og skeptiske til den teknologiske utviklingen på feltet, og hindrer oss fra å hjelpe pasienter på nye, mer informative og banebrytende måter.

Å bruke KI i samtalen kan hjelpe pasienter å finne ut av hva de sliter med. Det er viktig å tenke nytt, og det er her jeg blir nysgjerrig. Nyskapning er også viktig innenfor dette feltet, slik man har gjort i andre behandlingsformer. Kanskje vi ikke skal være bekymret over verktøyene som erstatter og bistår helsevesenet, men se på det som en mulighet for å hjelpe flere. Det vil nok aldri kunne erstatte psykologene, men det vil i stor grad kunne avlaste dem.

En av de som mener vi bør tenke nytt rundt hvordan vi skal gi helsehjelp er professor Petter Bae Brandtzæg. Han sier til NRK at KI kan avlaste helsevesenet og bidra til at ungdom får bedre og raskere helsehjelp. Brandtzæg har forsket på KI og skapt en algoritme som kan gjenkjenne depresjon på noen sekunder, og de ønsker å utvikle en samtalerobot som fungerer som en chatfunksjon. Teknologien kan også bistå helsepersonell som får henvendelser av unge.

Dersom KI kan være et alternativ til psykolog blir behandlingen mer tilgjengelig og vi kan få et mangfold av nyskapende behandlingsmetoder innen psykoterapi. Det er stadig flere som trenger psykologisk behandling, men ikke nok psykologer til å behandle dem. Kommuner sliter med rekruttering av psykologer og psykologspesialister.

Teknologien er ikke ment for å erstatte relasjonen, men kan bistå til forbedring gjennom bedre oppfølging og nye måter å nå ut til pasientene på. Den kan hjelpe de som har behov for akutt psykisk helsehjelp.

Land som har en stor underdekning av psykologer bruker sannsynligvis ikke ressurser på lange utdanningsløp, de søker heller teknologi for å dekke behovet, mens i Norge oppfordres det til å bruke mer effektive behandlingsmetoder – klinisk behandling som krever mindre ressurser og kortere tid for både pasient og terapeut.

Det er grenser for hvor mye psykologene klarer å redusere forekomsten av psykiske lidelser i befolkningen. Hvis etterspørselen av psykologer i samfunnet fortsetter, bør man møte den teknologiske utviklingen med en positiv innstilling. Selv er jeg positiv dersom KI gjør behandlingen billigere og mer tilgjengelig.

Pasienten ønsker ikke alltid å snakke med en psykolog, og da må vi se på hva målet egentlig er: er det at pasienten skal bli bedre eller er det å redde psykologer som profesjon og yrke? Hvis det viser seg at behovet for relasjoner ikke er der, bør vi fortsette å legge alle ressursene våre i det?

Redaksjonen anbefaler

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Mange får ikke hjelp etter selvskading: – Risikoen er høy rett etter utskrivelse

  • Nyheter, Pluss

Litt irritabilitet er normalt – for mye kan varsle om større problemer

  • Nyheter, Pluss

Det finnes en direktelinje mellom stress og uvaner i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Derfor gir lesing en ro mobilen ikke kan gi

  • Nyheter, Pluss

Ultralyd hvisker ut angst og traumeminner

  • Nyheter, Pluss

Beredskap er viktigere i hodet enn i boden, mener militærpsykiater

  • Nyheter, Pluss

Nesten halvparten av mobbeofre har kliniske symptomer på traumer

  • Nyheter, Pluss

Oppdal tester FN-program for å forebygge rus blant unge

  • Nyheter, Pluss

Ny genterapi fjerner smerter – helt uten opioider

  • Nyheter, Pluss

– Jeg hadde ikke levd i dag uten tvang, sier Yrja. Nå skal historien hennes bli bok

  • Nyheter, Pluss

Pårørende fulgte historisk stortingsdebatt: – Alvorlig psykisk syke blir overlatt til seg selv

  • Nyheter, Pluss

Derfor vil vi bli litt redde i påsken

  • Nyheter, Pluss

– Jo mer jeg prøvde å bli kvitt angsten, jo verre ble det

  • Nyheter, Pluss

Denne typen foreldrekonflikt er mest skadelig for barnet

  • Nyheter, Pluss

Hva hjernen gjør en time etter at stresset er over, avgjør hvor bra det går med deg

  • Nyheter, Pluss

Folk med visse tilknytnings­stiler blir lettere avhengig av videosnutter på sosiale medier

  • Nyheter, Pluss

Mange problemer som rammer ungdom, stammer fra angst

  • Nyheter, Pluss

Drømmene dine avslører hvor godt du har sovet

  • Nyheter, Pluss

De ønsker å bidra til bedre behandling for flere pasienter

  • Nyheter, Pluss

De første tegnene på at du er emosjonelt utmattet

  • Nyheter, Pluss

Dette hjalp da helseangsten tok over livet til Vivian

  • Nyheter, Pluss

Nå har Stortinget vedtatt en kraftig styrking av psykisk helsevern

  • Nyheter, Pluss

Uenighet om måten man krangler på kan i seg selv være kilde til konflikt

  • Nyheter, Pluss

Minneord om Carina Carl (1984–2026)

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                      En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                        Hva skal til for å komme over et traume?

                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026