• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Kan psykologer erstattes av kunstig intelligens?

I dette innlegget reflekterer student Maude Espedal Borchgrevink rundt teknologi i terapi og den terapeutiske relasjonen.

TECHNO-TERAPI: Kan kunstig intelligens ha nytte i terapien, spør Maude Espedal. Foto: Privat.

Maude Borchgrevink

Sist oppdatert: 24.10.23  |  Publisert: 24.10.23

Forfatterinfo

Maude Borchgrevink

Maude Borchgrevink er 23 år gammel og studerer psykologi ved Universitetet i Stavanger. Hun interesserer seg for klinisk praksis, nevrobiologi i psykiatrisk behandling og psykologiens historie.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens synspunkt og meninger.

Digitalisering i terapien er i fremmarsj. Om digitalisering bør inkluderes i klassisk psykoterapi eller klassisk psykoanalyse er en problemstilling jeg er både skeptisk til og nysgjerrig på.

Jeg tror kunstig intelligens (KI) kan være en avgjørende bidragsyter i psykoterapiens vekst, særlig med tanke på hvordan det kan forbedre livet til mange pasienter. Samtidig er jeg bekymret for at vi kan miste det relasjonelle mellom pasient og terapeut.

En god relasjon er avgjørende for behandlingen. En terapeutisk relasjon skal gi nye korrigerende erfaringer, og det viktigste er at pasienten ivaretas i det terapeutiske landskapet. Hvilken rolle relasjonen spiller i psykoterapi og psykoanalysen er et forholdsvis nytt tema. Betydningen av relasjonen veklegges tungt i flere terapeutiske retninger.

Den klassiske terapeutiske situasjonen er en interaksjon mellom pasient og terapeut, der pasienten snakker fritt og terapeuten lytter og analyserer. Vi refererer enda til psykoanalytikerne Freud, Alder, Jung, Mannoni og Winnicot. Men den ideologiske essensen fra disse psykoanalytikerne, og psykiarien som sådan, ser ut til å overtas og erstattes av maskiner. Det er urovekkende om de menneskelige egenskapene som benyttes i psykoanalysen erstattes av algoritmer.

Instinktivt tenker jeg at KI forstyrrer det relasjonelle mellom pasienten og terapeuten. Kanskje jeg er litt gammeldags, men jeg er litt skeptisk til å erstatte psykologen med en snakkende maskin som bruker algoritmer til å ta psykologiske vurderinger.

Men kanskje forestillingen om at terapi bør foregå i en pasient-terapeut-relasjon i fysiske terapirom fører til at vi blir passive og skeptiske til den teknologiske utviklingen på feltet, og hindrer oss fra å hjelpe pasienter på nye, mer informative og banebrytende måter.

Å bruke KI i samtalen kan hjelpe pasienter å finne ut av hva de sliter med. Det er viktig å tenke nytt, og det er her jeg blir nysgjerrig. Nyskapning er også viktig innenfor dette feltet, slik man har gjort i andre behandlingsformer. Kanskje vi ikke skal være bekymret over verktøyene som erstatter og bistår helsevesenet, men se på det som en mulighet for å hjelpe flere. Det vil nok aldri kunne erstatte psykologene, men det vil i stor grad kunne avlaste dem.

En av de som mener vi bør tenke nytt rundt hvordan vi skal gi helsehjelp er professor Petter Bae Brandtzæg. Han sier til NRK at KI kan avlaste helsevesenet og bidra til at ungdom får bedre og raskere helsehjelp. Brandtzæg har forsket på KI og skapt en algoritme som kan gjenkjenne depresjon på noen sekunder, og de ønsker å utvikle en samtalerobot som fungerer som en chatfunksjon. Teknologien kan også bistå helsepersonell som får henvendelser av unge.

Dersom KI kan være et alternativ til psykolog blir behandlingen mer tilgjengelig og vi kan få et mangfold av nyskapende behandlingsmetoder innen psykoterapi. Det er stadig flere som trenger psykologisk behandling, men ikke nok psykologer til å behandle dem. Kommuner sliter med rekruttering av psykologer og psykologspesialister.

Teknologien er ikke ment for å erstatte relasjonen, men kan bistå til forbedring gjennom bedre oppfølging og nye måter å nå ut til pasientene på. Den kan hjelpe de som har behov for akutt psykisk helsehjelp.

Land som har en stor underdekning av psykologer bruker sannsynligvis ikke ressurser på lange utdanningsløp, de søker heller teknologi for å dekke behovet, mens i Norge oppfordres det til å bruke mer effektive behandlingsmetoder – klinisk behandling som krever mindre ressurser og kortere tid for både pasient og terapeut.

Det er grenser for hvor mye psykologene klarer å redusere forekomsten av psykiske lidelser i befolkningen. Hvis etterspørselen av psykologer i samfunnet fortsetter, bør man møte den teknologiske utviklingen med en positiv innstilling. Selv er jeg positiv dersom KI gjør behandlingen billigere og mer tilgjengelig.

Pasienten ønsker ikke alltid å snakke med en psykolog, og da må vi se på hva målet egentlig er: er det at pasienten skal bli bedre eller er det å redde psykologer som profesjon og yrke? Hvis det viser seg at behovet for relasjoner ikke er der, bør vi fortsette å legge alle ressursene våre i det?

Redaksjonen anbefaler

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Betennelser i hjernen kan drive frem tvangslidelser

  • Nyheter, Pluss

Jobbet 20 prosent mindre – fikk mindre stress og mer gjort

  • Nyheter, Pluss

Psykologiens evinnelige mentalisme

  • Ytringer

Ønsker å være en rollemodell for unge kvinner med bipolar lidelse

  • Nyheter, Pluss

– Både det å bli i, og det å gå fra et psykisk voldelig forhold, kan føles som å svikte barna dine

  • Nyheter, Pluss

Økt pågang på flere hjelpetelefoner: Mange som ringer, er engstelige for krig og globale konflikter

  • Nyheter, Pluss

Er det på tide å snakke om det tredje rommet i terapi – og i samfunnet?

  • Ytringer

Fem uvaner som øker faren for demens

  • Nyheter, Pluss

Brus og energidrikker kobles til angst hos tenåringer

  • Nyheter, Pluss

Utenfor sirkelen: Når terapi ikke møter menn

  • Ytringer

– Som helsepersonell har vi et ansvar for å avdekke når folk står i kriser – også økonomiske

  • Nyheter, Pluss

Noen barn sliter mer med matte enn andre. Nå har forskere et svar på hvorfor

  • Nyheter, Pluss

– Å gaslighte seg selv er å begrave følelser levende

  • Nyheter, Pluss

Ikke alle med barndomstraumer utvikler depresjon. Genene dine avslører om du er i fare, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

– Psykisk vold er konstruert nettopp for å være usynlig

  • Nyheter, Pluss

Fem uker med «hjernetrening» kan beskytte mot demens i 20 år

  • Nyheter, Pluss

Det finnes mange måter å behandle traumer på. En fellesnevner er at traumeminnene må frem i lyset

  • Nyheter, Pluss

Frykter for lokale psykisk helse-tilbud landet over

  • Nyheter, Pluss

En klem til dere ufrivillige single på Valentinsdagen

  • Ytringer

Han er psykolog – og leder arkitekturopprøret i Norge

  • Nyheter, Pluss

Et enkelt hverdagsgrep demper faren for depresjon betraktelig

  • Nyheter, Pluss

I år må alle være forberedt på krig. Også psykologer

  • Nyheter, Pluss

«Kjærlighetshormon» lindrer sosial angst, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Avbrutt traumebehandling er ikke alltid et tegn på at noe har gått galt

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026