Digitalisering i terapien er i fremmarsj. Om digitalisering bør inkluderes i klassisk psykoterapi eller klassisk psykoanalyse er en problemstilling jeg er både skeptisk til og nysgjerrig på.
Jeg tror kunstig intelligens (KI) kan være en avgjørende bidragsyter i psykoterapiens vekst, særlig med tanke på hvordan det kan forbedre livet til mange pasienter. Samtidig er jeg bekymret for at vi kan miste det relasjonelle mellom pasient og terapeut.
En god relasjon er avgjørende for behandlingen. En terapeutisk relasjon skal gi nye korrigerende erfaringer, og det viktigste er at pasienten ivaretas i det terapeutiske landskapet. Hvilken rolle relasjonen spiller i psykoterapi og psykoanalysen er et forholdsvis nytt tema. Betydningen av relasjonen veklegges tungt i flere terapeutiske retninger.
Den klassiske terapeutiske situasjonen er en interaksjon mellom pasient og terapeut, der pasienten snakker fritt og terapeuten lytter og analyserer. Vi refererer enda til psykoanalytikerne Freud, Alder, Jung, Mannoni og Winnicot. Men den ideologiske essensen fra disse psykoanalytikerne, og psykiarien som sådan, ser ut til å overtas og erstattes av maskiner. Det er urovekkende om de menneskelige egenskapene som benyttes i psykoanalysen erstattes av algoritmer.
Instinktivt tenker jeg at KI forstyrrer det relasjonelle mellom pasienten og terapeuten. Kanskje jeg er litt gammeldags, men jeg er litt skeptisk til å erstatte psykologen med en snakkende maskin som bruker algoritmer til å ta psykologiske vurderinger.
Men kanskje forestillingen om at terapi bør foregå i en pasient-terapeut-relasjon i fysiske terapirom fører til at vi blir passive og skeptiske til den teknologiske utviklingen på feltet, og hindrer oss fra å hjelpe pasienter på nye, mer informative og banebrytende måter.
Å bruke KI i samtalen kan hjelpe pasienter å finne ut av hva de sliter med. Det er viktig å tenke nytt, og det er her jeg blir nysgjerrig. Nyskapning er også viktig innenfor dette feltet, slik man har gjort i andre behandlingsformer. Kanskje vi ikke skal være bekymret over verktøyene som erstatter og bistår helsevesenet, men se på det som en mulighet for å hjelpe flere. Det vil nok aldri kunne erstatte psykologene, men det vil i stor grad kunne avlaste dem.
En av de som mener vi bør tenke nytt rundt hvordan vi skal gi helsehjelp er professor Petter Bae Brandtzæg. Han sier til NRK at KI kan avlaste helsevesenet og bidra til at ungdom får bedre og raskere helsehjelp. Brandtzæg har forsket på KI og skapt en algoritme som kan gjenkjenne depresjon på noen sekunder, og de ønsker å utvikle en samtalerobot som fungerer som en chatfunksjon. Teknologien kan også bistå helsepersonell som får henvendelser av unge.
Dersom KI kan være et alternativ til psykolog blir behandlingen mer tilgjengelig og vi kan få et mangfold av nyskapende behandlingsmetoder innen psykoterapi. Det er stadig flere som trenger psykologisk behandling, men ikke nok psykologer til å behandle dem. Kommuner sliter med rekruttering av psykologer og psykologspesialister.
Teknologien er ikke ment for å erstatte relasjonen, men kan bistå til forbedring gjennom bedre oppfølging og nye måter å nå ut til pasientene på. Den kan hjelpe de som har behov for akutt psykisk helsehjelp.
Land som har en stor underdekning av psykologer bruker sannsynligvis ikke ressurser på lange utdanningsløp, de søker heller teknologi for å dekke behovet, mens i Norge oppfordres det til å bruke mer effektive behandlingsmetoder – klinisk behandling som krever mindre ressurser og kortere tid for både pasient og terapeut.
Det er grenser for hvor mye psykologene klarer å redusere forekomsten av psykiske lidelser i befolkningen. Hvis etterspørselen av psykologer i samfunnet fortsetter, bør man møte den teknologiske utviklingen med en positiv innstilling. Selv er jeg positiv dersom KI gjør behandlingen billigere og mer tilgjengelig.
Pasienten ønsker ikke alltid å snakke med en psykolog, og da må vi se på hva målet egentlig er: er det at pasienten skal bli bedre eller er det å redde psykologer som profesjon og yrke? Hvis det viser seg at behovet for relasjoner ikke er der, bør vi fortsette å legge alle ressursene våre i det?