Styret i Norsk Presseforbund (NP) utnevnte i august i fjor et utvalg som skulle vurdere behovet for og eventuelt foreslå en endring av VVP-punkt 4.9 om selvmord og selvmordsforsøk. Utvalget leverer nå sin rapport.
Spørsmålet utvalget har stilt seg selv og en rekke fagmiljøer det siste året er om dagens punkt 4.9 i Vær Varsom-plakaten (VVP) er i veien for at selvmord omtales i tilstrekkelig grad.
Bakgrunnen er at antallet selvmord i Norge er vedvarende høyt og utgjør et stort og alvorlig samfunnsproblem. I 2021 var det 658 selvmord i Norge. 482 menn tok sitt eget liv. Kvinner sto for 176 av selvmordene og det var 39 barn under 20 år som tok sitt eget liv.
Punkt 4.9 i VVP lyder i dag slik:
«Vær varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger.»
For å vurdere behovet for å justere dette punktet, har utvalget, bestående av medlemmer fra ulike medier og organisasjoner i pressen, hentet innspill fra berørte, deres organisasjoner og de ulike fagmiljøene som arbeider med selvmordstematikk. Vi har videre spurt norske redaktører og etterforskere hvordan de oppfatter dagens punkt i Vær varsom-plakaten.
Siden siste endring i plakaten i 2006 er antallet ganger selvmord er omtalt i mediene firedoblet. Om denne økningen skyldes generelt mer åpenhet i samfunnet, eller endringen i 2006, har ikke utvalget svar på, men sannsynligvis er årsaken en kombinasjon av begge faktorer.
En betydelig usikkerhet
Utvalget ser at Pressens Faglige Utvalg (PFU) har behandlet forholdsvis få klager på selvmordsomtale i samme tidsrom. Fra punkt 4.9 ble endret i 2006 og frem til april 2023 har antall klager på saker om selvmord vært 22. I ti av disse har PFU konkludert med fellelse på punkt 4.9.
Men en spørreundersøkelse som utvalget utførte blant norske journalister og redaktører i januar til mars i år, viser at det likevel hersker en betydelig usikkerhet om hvordan redaktørstyrte medier skal omtale selvmord. Dette fører igjen til at det i mange redaksjoner føres en restriktiv linje på å omtale selvmord. Utvalget merker seg at de lokale redaktørstyrte mediene reserverer seg i større grad enn de regionale og nasjonale mediene – noe som fremstår som et paradoks fordi selvmord i betydelig grad rammer lokalsamfunn i distriktene.
Utvalget har fått en rekke innspill fra mediehus, helsefaglige og psykologiske faginstanser, pårørendeorganisasjoner og hjelpetelefoner. De aller fleste mener at det fortsatt er behov for et eget punkt i Vær Varsom-plakaten (VVP) om omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Noen av redaktørene mener imidlertid at punktet kan være en hindring for nødvendig åpenhet om et viktig samfunnsproblem, og at hensynene som må tas i omtale av selvmord er dekket av andre punkt i VVP.
Etter utvalgets mening er det fortsatt behov for et eget punkt om omtale av selvmord. Men det er behov for endring av punktet. Vi foreslår et punkt som er bedre tilrettelagt for mer omtale av et stort samfunnsproblem, og mer i takt med den økte åpenheten i samfunnet. Samtidig er vi opptatt av å være konkrete om hvilke hensyn som må tas i omtalen.
Utvalget har landet på følgende nye ordlyd i punkt 4.9:
«Ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk er det god presseskikk å vektlegge en nøktern fremstilling. Vis hensyn til de som er direkte berørt. Vær varsom ved omtale på et tidlig tidspunkt. Ved beskrivelse av metode og sted kreves høy aktsomhet.»
Utvalget har ved utformingen vært spesielt opptatt av hensynet til de direkte berørte, omtale på et tidlig tidspunkt, og varsomhet ved omtale av metode og sted. Vi konstaterer at det ikke finnes noen forskning på at omtale i norske medier har ført til flere selvmord. Likevel er smittefaren reell. Internasjonale undersøkelser avdekker at glorifiserende og sensasjonspreget omtale kan utløse nye selvmord.
Anmodningen om å vise hensyn må også sees i sammenheng med at vi oppfordrer til varsomhet på et tidlig tidspunkt. Denne særlige varsomheten er knyttet til omtale av selvmord i breaking-journalistikken.
Helt til slutt kommer en advarsel knyttet til beskrivelse av selvmordsmetode og sted for handlingen. Utvalget mener at det i noen tilfeller vil være grunnlag for å omtale selvmordsmetode og sted. Derfor er det naturlig å endre formuleringen fra dagens advarsel om å unngå metodeomtale til en åpning for at det kan være tilfeller der omtale av metode er naturlig og riktig. Men det er samtidig viktig å tydeliggjøre at metodebeskrivelse og stedsangivelse krever særlig aktsomhet.
Norsk Presseforbund skal sende forslaget ut på høring og drøfte det grundig, før det tas stilling til. Et vedtak om en endring vil først kunne virke tidligst fra årsskiftet. Dessuten foreslår utvalget også andre endringer i VVP.
Pårørende og etterlatte etter selvmord
I innspill til utvalget og i diskusjoner er det kommet frem at hensynet til avdødes ettermæle ikke omtales spesifikt i dagens VVP. Dette er et hensyn som ikke nødvendigvis ivaretas av pårørende. Ved økt åpenhet i omtale av selvmord kan det derfor, etter utvalgets oppfatning, være på sin plass med en bevisstgjøring av hensynet til avdøde. Dette kan gjelde når familiemedlemmer står frem og forteller om noen som har tatt sitt eget liv, og dersom noen spekulerer i årsaker til at noen har tatt livet sitt. Utvalget foreslår at setningen «Vis hensyn til avdødes ettermæle» legges til punkt 4.3.
Samtidig vil utvalget tilføye at et slikt tillegg i punkt 4.3 ikke er ment å hindre omtale av forhold knyttet til avdøde som er av stor offentlig interesse, for eksempel i omtale der avdøde er involvert i alvorlige kriminelle handlinger og der bakenforliggende forhold er relevante.
Vi anbefaler i tillegg at det blir utarbeidet en ny veileder med informasjon til redaktører og journalister i forbindelse med innføringen av ny ordlyd i punkt 4.9 i Vær Varsom-plakaten (VVP). Den usikkerheten som undersøkelsen fra januar 2023 avdekket, og som utvalget også har merket seg via de mange innspillene samt tilbakemeldinger i arrangementer og debatter, tyder på at det er behov for ytterligere kunnskapsdeling og bevisstgjøring rundt hvordan selvmord bør og kan omtales. Dette kan gjøres ved at Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag samarbeider om utarbeidelsen av en veileder.
Til slutt: Utvalget, som står samlet bak forslaget, imøteser en diskusjon både i og utenfor mediehusene om innstillingen som nå er lagt fram. Ut fra engasjementet som har vært rundt utvalgets arbeid, synes det å være behov for en tydeligere retning i VVP om hvordan et betydelig samfunnsproblem som selvmord skal omtales i de redaktørstyrte mediene.