De fleste politidistrikt i Norge rapporterer om at vold begått av personer med alvorlige psykiske lidelser, er en vedvarende alvorlig kriminalitetstrussel, kommer det frem i rapporten:
«Det er meget sannsynlig at vold begått av personer med alvorlige psykiske lidelser og problematisk rusmiddelbruk vil fortsette å utgjøre en betydelig trussel, hvor enkelte hendelser vil medføre tap av liv.»
Flere har tidligere vært underlagt psykisk helsevern
Det kommer også frem at det har vært en økning i vold begått av personer med alvorlige psykiske lidelser de siste fem årene.
Når det gjelder drap og drapsforsøk er samtlige saker fra 2022, og de fleste fra 2021, fortsatt under etterforskning. Flere av sakene venter på rettspsykiatrisk erklæring om gjerningspersonens psykiske helse.
Mest typisk beskrives gjerningspersonene som menn i alderen mellom 25 og 50 år med alvorlige psykiske lidelser.
Gjerningspersonen har også ofte vært i kontakt med politi- og helsetjeneste i forkant av voldsutøvelsen.
En betydelig andel er så syke at det tilsynelatende ikke ligger noen kriminell intensjon bak voldsutøvelsen, og det stilles i ettertid ofte spørsmål om gjerningspersonenes tilregnelighet, står det i rapporten.
Det poengteres også at flere har tidligere vært underlagt tvungent psykisk helsevern.
Noen hendelser har resultert i drap
– Noen har voldshistorikk, og noen opplever ved gjerningstidspunktet en livskrise og en forverring av sykdomsbildet, skriver politiet.
Flere politidistrikter peker også på mulige årsaker til voldsutøvelsen:
Individuelle årsaker kan være psykose og sykdomsforverring, rusbruk, livskriser, misnøye med myndigheter eller hjelpeapparat.
Årsaker i samfunnet kan være manglende hjemmel til tvangsbruk og manglende kapasitet i helsetjenestene, eller ettervirkninger etter koronarestriksjoner.
De som rammes av volden kan være gjerningspersonens foreldre eller partner, bekjente, tilfeldige i det offentlige rom eller offentlige ansatte.
Andre mulige utsatte for vold eller trusler er ansatte i barnevern, helsetjenestene, NAV, utlendingsforvaltningen og politiet.
Trusler eller vold i akutte situasjoner med psykose eller ruspåvirkning synes å være vanligst, men det forekommer også rapporteringer om personer med alvorlige psykiske lidelser som knyttes til hatefulle ytringer, konspiratorisk tankegods, radikalisering og ekstremisme.
Forskning på voldelig radikalisering underbygger at voldelig ekstremisme og alvorlige psykiske lidelser ikke er gjensidig utelukkende fenomener.
Tilfeldig bruk av kniv og grov vold er vanligst ved de mest alvorlige forholdene. Noen av disse har resultert i drap, står det skrevet i rapporten.