Dessuten har det vist seg at bestemte tankemønstre bidrar til å opprettholde og forsterke plagene forbundet med irritabel tarmsyndrom, og at endring i slike tankemønstre kan gi vesentlig bedring.
Hjerne–tarm-aksen
En av hjernens mange oppgaver er å tolke signaler fra kroppen. Når du har smerter og ubehag fra magen, prøver hjernen å finne årsaken: «Hm, hvorfor har jeg vondt nå, er det noe jeg har spist?»
Den varsler raskt dersom det er fare på ferde: «Tenk om jeg må på do når jeg sitter på bussen!» Ved mage-tarmproblemer kan slike høyst forståelige tanker bli en del av problemet, hvis de kommer for ofte og tar for stor plass.
Trusseltanker forsterker vaktberedskapen og setter kommunikasjonen i hjerne–tarm-aksen på høygir. Kanskje går du rundt og er konstant anspent og urolig. Kanskje går du ofte og lenge på do om morgenen, dropper frokosten eller i verste fall blir hjemme den dagen for å sikre deg mot det negative du ser for deg kan komme til å skje på bussen.
Fire ulike tenkemåter er vist i en rekke forskningsstudier å ha en negativ innvirkning ved irritabel tarmsyndrom. Det er vanlig å ha flere av tenkemåtene samtidig, noe som forsterker den negative effekten på kommunikasjonen i hjerne–tarm-aksen.
1. Katastrofetanker kan forsterke smertene
Den første av disse tenkemåtene er katastrofetenkning. Det er å tenke at noe svært ubehagelig kan skje i en bestemt situasjon, og at en ikke vil være i stand til å håndtere situasjonen. Et eksempel er: «Hvis jeg går på kino og plutselig må på do, så er det kanskje lang kø, og jeg vil ikke klare å holde meg, og så gjør jeg på meg, og alle vil legge merke til det, og da kan jeg aldri gå ut igjen.»
Katastrofetanker kan i ettertid oppleves som ekstreme og lite troverdige, men der og da, i en stressende situasjon, kan de ha en sterk påvirkningskraft. Det å se for seg de verst tenkelige scenarioene gir en stressreaksjon i kroppen. Det sympatiske nervesystemet og andre stress-systemer aktiveres, noe som igjen forsterker plagene. Reaksjonen kan komme før man har rukket å gå ut av døren; bare tanken på hva som i verste fall kan skje, aktiverer hjerne–tarm-aksen.
Katastrofetanker forbundet med smerter kan være: «Dette er forferdelig, og det vil aldri bli bedre», «Smertene vil bare bli verre», «Det er ingenting jeg kan gjøre for å redusere dem» og «Jeg holder det ikke ut lenger». Det er tanker om at smertene er uoverkommelige og farlige.
Forskerne har funnet at katastrofetanker gir økt aktivitet i områder av hjernen som styrer oppmerksomhet og forventning om smerte. Det innebærer at slike tanker kan gjøre at smertene oppleves som enda mer intense. Sterke magesmerter kan i seg selv være skremmende. Smertene kan nesten ikke være til å holde ut. Hvis du der og da ikke forstår årsaken til dem, blir følelsen av fare og at noe er fryktelig galt med kroppen din desto sterkere. Minnene om de skremmende hendelsene blir lagret i hukommelsen, og aktiveres ved senere, tilsvarende hendelser.
2. Engstelig forventning og bekymring for smerter og uhell
Den andre tenkemåten som forsterker problemer med irritabel tarm, er å engste seg for tarmens uforutsigbarhet og å forvente trøbbel. Bekymringstankene er ikke så intense som katastrofetanker. De er likevel svært hemmende fordi de følger deg gjennom dagen, som en nagende uro. De bidrar til en konstant følelse av vaktsomhet.
Engstelig forventning fører til unngåelse og ulike forsøk på måter å sikre seg på, for eksempel å sjekke ut hvor det er toaletter på et kjøpesenter.
3. Tanker om mangel på kontroll på mage og tarm
Den tredje tenkemåten som forsterker mage-tarmproblemer, er en oppfatning av at man er ute av stand til å kontrollere eller påvirke mage-tarmplagene. De vil være der uansett, hva man enn gjør. Det står i motsetning til en annen tenkemåte, der man opplever at det tross alt er noe man kan gjøre for å påvirke situasjonen til det bedre.
Begrepet «kontrollplassering» ble utviklet på 50-tallet av psykologen Julian Rotter, og er blitt en viktig del av klinisk helsepsykologi. Det forskes mye på hvordan pasienters opplevelse av å kunne påvirke sykdom og konsekvenser av sykdom, bidrar til bedre håndtering av sykdommen. Man har funnet at dersom man har en opplevelse av og tro på egne kontrollmuligheter, er det forbundet med mindre stressbelastninger og plager. Opplevelsen gir en trygghet som for eksempel bidrar til lavere smerteintensitet og mindre hyppige smerteanfall.
Troen på at det er noe man kan gjøre for å forbedre situasjonen, gir håp, demper smerter og styrker motivasjonen for nyttige tiltak. Mangler man denne troen, er det lett for at man tenker: «Det betyr jo ingenting hva jeg gjør uansett.»
4. Tanker som vekker skamfølelse og flauhet
Den fjerde tenkemåten det er viktig å være oppmerksom på, er når tenkningen preges av at man skammer seg over plagene. Man kan tenke at man vil bli negativt vurdert av andre og føle seg underlegen, men også å vurdere seg selv på en negativ måte. Sterk skamfølelse gir på samme måte som frykt en stressreaksjon i kroppen, som i sin tur forsterker magetarmplager.
Skamfølelse bidrar også til unngåelse, der man for eksempel lar være å delta i sosiale sammenhenger. I tillegg gjør skamfølelsen det vanskeligere å betro seg til andre om problemene, slik at man i verste fall går ensom med dem. Det er altså flere grunner til at tenkemåter forbundet med skamfølelse bidrar til å forsterke irritabel tarmsyndrom.
Det finnes mentale strategier som kan være til hjelp for irritabel tarmsyndrom. De er rettet mot å etablere en støttende indre samtale, motvirke overdreven selvkritikk og pessimisme og redusere omfanget av energitappende kvernetanker.
Et sentralt mål er å etablere tankemønstre som kan bidra til å roe aktiviteten i hjerne–tarm-aksen, og dermed redusere de plagsomme symptomene.