• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Slik kan du hjelpe barnet ditt å utvikle en integrert hjerne

Som forelder bør du gi barnet ditt erfaringer som skaper forbindelser mellom ulike deler av hjernen. Barn trenger en integrert hjerne for å bruke sine mentale ressurser fullt ut, skriver Daniel J. Siegel og Tina Payne Bryson i boka «På lag med hjernen».

HJERNEN: Hjernen forandrer seg fysisk gjennom hele livet. Foreldre former sine barns hjerneutvikling, avhengig av hvilke erfaringer de gir dem, skriver Siegel og Brysen i dette bokutdraget. Foto: Unsplash

Tina Payne Bryson & Daniel J. Siegel

Sist oppdatert: 12.01.23  |  Publisert: 12.01.23

På lag med hjernen
Daniel S. Siegel og Tina Payne Bryson
Flux Forlag, 2023
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Tina Payne Bryson

Daniel J. Siegel

Daniel J. Siegel er en klinisk professor i psykiatri ved UCLA School of Medicine og administrerende direktør for Mindsight Institute.

De fleste av oss tenker ikke over at hjernen består av flere ulike deler med ulike oppgaver. Du har for eksempel en venstre hjernehalvdel som hjelper deg å tenke logisk og organisere tankene i setninger, og en høyre hjernehalvdel som hjelper deg å oppleve følelser og tolke ikke-språklige signaler.

Du har også en «krypdyrhjerne» som lar deg handle instinktivt og fatte øyeblikkelige overlevelsesbeslutninger, og en «pattedyrhjerne» som sørger for at vi kan knytte oss til andre og ha relasjoner til andre.

I én del av hjernen behandles minnene våre, og i en annen tas moralske og etiske valg. Det er nesten som om hjernen har flere personligheter – noen rasjonelle, andre irrasjonelle; noen reflekterende, noen handlende. Ikke rart at vi kan virke som ulike mennesker til ulike tider! Nøkkelen til vekst og utvikling er å sørge for at disse delene fungerer godt sammen – å integrere dem.

Det er lett å se når et barns hjerne ikke er godt integrert

Integrasjon fører til at de ulike delene av hjernen arbeider sammen som en hele. Det ligner det som skjer i kroppen, hvor forskjellige organer har ulike oppgaver: Lungene puster inn luft, hjertet pumper blod, magen fordøyer mat. For at kroppen skal være sunn, må alle disse organene være integrert. Hver enkelt del må med andre ord gjøre jobben sin, samtidig som de arbeider sammen som et hele. Integrasjon er nettopp det: å knytte forskjellige elementer sammen så de utgjør en velfungerende helhet.

Hjernen din kan ikke fungere fullgodt med mindre de forskjellige delene samarbeider på en koordinert og balansert måte, akkurat som en sunn kropp. Det er det integrasjon gjør: koordinerer og balanserer de ulike områdene i hjernen og knytter dem sammen.

Det er lett å se det når hjernen til barna våre ikke er godt integrert – de overveldes av følelser, er forvirrede og opprørte. De klarer ikke å reagere rolig og hensiktsmessig på situasjonen de står i. Raseriutbrudd, sammenbrudd, aggresjon og de fleste andre krevende situasjoner foreldre støter på når de oppdrar barn – eller i livet ellers – skyldes tap av integrasjon, også kalt des-integrasjon.

Vi ønsker å hjelpe barna våre mot høyere grad av hjerneintegrering, slik at de kan bruke hele hjernen på en koordinert måte. Vi ønsker for eksempel at hjernen deres skal være horisontalt integrert, slik at den venstre, logiske hjernehalvdelen kan fungere godt sammen med følelsene i den høyre hjernehalvdelen. Vi ønsker også at hjernen skal være vertikalt integrert, slik at de delene av hjernen som fysisk er plassert høyere opp, og som lar barna tenke gjennom hvordan de skal handle, fungerer godt sammen med de lavere delene, som er mer opptatt av instinkter, magefølelse og overlevelse. Måten integrasjon foregår på, er fascinerende, men ikke noe folk flest kjenner til.

Riktig mat, søvn og stimulering

I senere tid har vitenskapen utviklet hjerneskanningsteknologi som setter forskere i stand til å studere hjernen på helt nye måter. Med denne nye teknologien har vi kunnet bekrefte mange av våre tidligere antagelser om hjernen. Men en av overraskelsene som har rystet nevrovitenskapens grunnvoller, er oppdagelsen av at hjernen faktisk er «plastisk» eller formbar. Det betyr at hjernen forandrer seg fysisk gjennom hele livet, ikke bare i barndommen, slik vi tidligere antok.

Hva er det som former hjernen? Erfaringer. Helt inn i alderdommen forandrer erfaringene våre faktisk den fysiske strukturen i hjernen. Når vi opplever noe, blir hjernecellene våre – nevronene – aktivert, de sender ut elektriske signaler. Hjernen har hundre milliarder nevroner, hvert av dem med gjennomsnittlig ti tusen forbindelser til andre nevroner. Måten ulike koblinger i hjernen blir aktivert på, bestemmer hva slags mental aktivitet det er snakk om – alt fra å oppfatte syns- eller hørselsinntrykk til mer abstrakt og fornuftsbasert tenkning. Når nevroner sender ut signaler samtidig, danner de nye forbindelser seg imellom. Over tid fører forbindelsene som blir dannet ved disse impulsene, til at hjernen blir «omkoblet».

Dette er utrolig spennende nyheter. Det betyr at vi resten av livet ikke begrenses av hvordan hjernen fungerer akkurat nå – vi kan faktisk koble den om slik at vi kan bli friskere og lykkeligere. Dette gjelder ikke bare barn og ungdom, men oss alle gjennom hele livet. Akkurat nå blir dine barns hjerne kontinuerlig sammenkoblet og omkoblet, og erfaringene du gir dem, vil i stor grad avgjøre hvordan hjernen deres blir strukturert. Ikke noe lite ansvar! Men ikke vær redd. Naturen har sørget for at den grunnleggende oppbygningen i hjernen utvikler seg godt så lenge barnet får riktig mat, søvn og stimulering.

Genene spiller selvsagt en stor rolle for hvordan folk utvikler seg, særlig når det gjelder temperament. Men resultatene fra ulike områder innen utviklingspsykologien tyder på at alt som skjer med oss – musikken vi hører, menneskene vi er glad i, bøkene vi leser, oppdragelsen vi får – i stor grad påvirker utviklingen av hjernen. Ut over den grunnleggende oppbygningen av hjernen og vårt medfødte temperament kan foreldre med andre ord gjøre mye for å gi barna den typen erfaringer som bidrar til å utvikle en tilpasningsdyktig og godt integrert hjerne.

Alt som skjer med oss, påvirker hjernens utvikling

Det er mulig å bruke hverdagens erfaringer slik at barnet ditt utvikler en stadig mer integrert hjerne. La oss ta et eksempel: Hvis foreldrene snakker med barna om det de har opplevd, vil barna som regel få bedre tilgang til minnene om disse erfaringene. Foreldre som snakker med barna om følelser, får barn som utvikler emosjonell intelligens og kan forstå både sine egne og andres følelser bedre.

Engstelige barn med foreldre som fremelsker en følelse av mestring ved å hjelpe barnet å utforske verden, vil som regel miste sin adferdshemning, mens de som blir overbeskyttet eller sendt ut i angstskapende situasjoner uten støtte, vil ha en tendens til å forbli engstelige. Det finnes et helt felt av vitenskapen om barns utvikling og tilknytning som støtter opp om dette synet – og nye oppdagelser om hjernens formbarhet støtter oppfatningen om at foreldre direkte kan forme utviklingen av barnets hjerne, avhengig av hvilke erfaringer de gir barna.

Mange timer med skjermtid – videospill, TV-titting, teksting – vil for eksempel skape en viss type koblinger i hjernen. Læringsaktiviteter, sport eller musikk vil danne en annen type koblinger. Hjernen struktureres på helt andre måter når barnet tilbringer tid sammen med familie og venner og lærer om relasjoner, særlig med direkte kontakt ansikt til ansikt. Alt som skjer med oss, påvirker hjernens utvikling.

Det er denne sammenkoblings- og omkoblingsprosessen integrasjon handler om: å gi barna erfaringer slik at det skaper forbindelser mellom ulike deler av hjernen. Når disse delene samarbeider, danner og forsterker det de integrerende fibrene som knytter sammen ulike deler av hjernen. Dermed blir de knyttet sammen på mer effektive måter og kan samarbeide enda mer harmonisk. En integrert hjerne er i stand til å gjøre mye mer enn hver av delene for seg selv, akkurat som de enkelte sangerne i et kor kan flette sin stemme inn i en harmoni det ville være umulig for én av dem å skape alene. Det er dette vi alle ønsker å oppnå for våre barn: å bidra til at hjernen deres blir mer integrert slik at de kan bruke sine mentale ressurser fullt ut.

Redaksjonen anbefaler

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Rettspsykiateren lar ofte tankene flyte – men ikke på tur

  • Nyheter, Pluss

Be om unnskyldning, Nevromangfold Norge

  • Ytringer

Slik bidrar ledelsen til stress på jobb

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Terapi med narsissisten

  • Ytringer

Ber Landsforeningen for barneverns­barn om redegjørelse etter varsel

  • Nyheter, Pluss

Yoga må inn i skolen, mener sosionom og yogalærer

  • Nyheter, Pluss

– Noen tenker nok at det er psykologer som har de største psykiske plagene

  • Nyheter, Pluss

MDG vil opprette eget psykologisk forsvar – forsker i FFI mener det er nødvendig

  • Nyheter, Pluss

Psykologien trenger et større rom

  • Ytringer

Sammenligner atferdsterapi mot autisme med konverteringsterapi

  • Nyheter, Pluss

Slik vil hun endre Psykolog­foreningen: – Vi må si kraftig fra når pasienttilbudet trues

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Samtalen mellom tarm og hjerne

  • Ytringer

Han skriver bøker så du kan drive egenterapi

  • Nyheter, Pluss

Depresjon gjennom livet øker faren for demens

  • Nyheter, Pluss

Mange menn lider i stillhet bak kule fasader. I verste fall tar en av dem livet sitt

  • Nyheter, Pluss

Lavkarbo kobles til depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

De to mest unyttige tingene å bekymre seg for, ifølge psykiater

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å behandle stress

  • Nyheter, Pluss

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025