På oppdrag fra Helsedirektoratet gjennomførte Statistisk sentralbyrå (SSB) en nasjonal undersøkelse om livskvalitet våren 2022.
Den samme undersøkelsen ble gjennomført i 2020 og 2021.
1. desember var årets resultater klare.
På en skala fra 0 til 10, svarer Norges befolkningen i gjennomsnitt 7 på spørsmålet om de er fornøyd med livet alt i alt.
Det er likevel noen grupper som ikke er like tilfreds. I aldersgruppen 25 til 44 år er forskjellen i livskvalitet stor mellom de med og uten kjæreste.
Enslige single er mindre tilfreds
– Alderen 25 til 44 år er en tid hvor mange får seg samboer og etter hvert egen familie. Det kan kanskje være ekstra vanskelig for enslige uten kjæreste hvis andre i omgangskretsen etablerer seg, og noen kan kjenne på at de ikke oppfyller forventninger om dette, sier seniorrådgiver Maria Engvik i en pressemelding hos SSB.
Enslige er de som bor alene eller bor med andre som ikke er kjæresten. I årets undersøkelse har SSB også spurt enslige om de har kjæreste.
Blant de enslige og single svarer nesten halvparten at de er lite tilfredse med livet alt i alt. Hele 30 prosent føler lite optimisme i møte med fremtiden.
– Vi ser at enslige med kjæreste oftere sier at de har god livskvalitet enn enslige uten kjæreste. Det gjelder både de med og uten barn, sier Engvik i pressemeldingen.
I undersøkelsen ser vi også at par som bor sammen oppgir bedre livskvalitet enn enslige på de fleste områder.
Enslige forsørgere er økonomisk utsatt
Blant enslige single uten barn oppgir 4 av 10 at de er lite tilfreds med livet.
Enslige med kjæreste har oftere bedre livskvalitet enn enslige single. Dette gjelder både enslige uten barn og enslige forsørgere. Særlig er det stor forskjell i fremtidsoptimisme og tilfredshet med fysisk helse.
Blant de som har kjæreste er 3 av 10 tilfreds med livet – det er omtrent likt med snittet for befolkningen generelt.
– Vi vet ikke om det å ha kjæreste i seg selv er det som gir bedre livskvalitet for enslige, eller om det er andre forskjeller som spiller inn. Men det er nærliggende å tro at det å ha en fortrolig har betydning for hvordan vi har det, sier Engvik.
Enslige forsørgere har en bedre opplevelse av mening om de har kjæreste enn ikke.
Enslige og single forsørgere oppgir lavest livskvalitet. Her oppgir nesten halvparten at de er lite tilfreds med livet.
– Enslige forsørgere er en utsatt gruppe som vi ser at ofte har levekårsproblemer. Mange kan nok oppleve det krevende å være alene om omsorgen for barn, sier Engvik.
Blant alle enslige forsørgere, både de med og uten kjæreste, er mer enn halvparten lite tilfreds med sin økonomiske situasjon, som viser at dette er en økonomisk utsatt gruppe.
Noen grupper er mindre tilfreds
I undersøkelsen måles subjektiv livskvalitet gjennom 12 indikatorer, som innebærer blant annet tilfredshet med fysisk og psykisk helse, økonomisk situasjon og opplevelse av mening og engasjement.
Generelt viser undersøkelsen at de som oppgir god livskvalitet er personer med universitets- og høyskoleutdanning, personer med høy inntekt og yrkesaktive.
Personer som står utenfor arbeidslivet, personer med helseplager, enslige og ikke-heterofile er blant de som er mindre fornøyd med livet.
Personer med lav utdanning opplever lav livskvalitet enn de med høyere utdanning på alle indikatorer, med unntak av fritid til rådighet. Forskjellene er også klare når personer med ulike inntektsnivå sammenlignes.
I gruppen med arbeidsledige og arbeidsuføre rapporterer halvparten lav tilfredshet med livet alt i alt. Blant yrkesaktive gjelder det hver fjerde person. Det vil med andre ord si at arbeid ser ut til å ha mye å si for hvordan vi har det.
Personer med annen seksuell orientering enn heterofil er også blant gruppene med dårligst livskvalitet.
Som helhet har ikke innvandrere dårligere livskvalitet enn den øvrige befolkningen, selv om det varierer litt fra indikator til indikator. Det kan imidlertid være store forskjeller i livskvalitet mellom innvandrere med ulik bakgrunn og botid i Norge.
På omtrent samme nivå gjennom tre år
Blant den voksne befolkningen ser vi at 28 prosent opplever lav tilfredshet med livet alt i alt, mens 22 prosent opplever høy tilfredshet.
Menn og kvinner stiller for det meste likt, men en større andel kvinner oppgir lav tilfredshet på fysisk helse enn menn, og menn er noe mindre fornøyd med sine sosiale relasjoner.
Unge voksne oppgir oftere dårligere livskvalitet enn de som er litt eldre på flere områder. Særlig gjelder det lav tilfredshet med psykisk helse og opplevelse av mening. Her oppgir rundt 40 prosent av 18 til 24-åringer lav skår, mot 25 prosent blant den øvrige befolkningen.
Aldersgruppen 67-79 år oppgir høyest livskvalitet på de fleste områdene, med unntak av opplevelsen av mestring og fremtidsoptimisme.
Årets livskvalitetsundersøkelse viser at tilfredsheten med livet er på omtrent samme nivå som de to foregående årene, men med en liten nedgang på noen indikatorer.