Tormod Fladby har forsket på sykdommen i 24 år. Han er professor i nevrologi ved Universitetet i Oslo og avdelingsleder på nevrologisk avdeling på Akershus universitetssykehus.
Han forteller til Aftenposten at funnene i studien er veldig lovende.
Godkjent i USA
Den vanligste årsaken til demens er Alzheimers sykdom. Alzheimers fører alltid til demens og majoriteten av de med demens har det på grunn av Alzheimers sykdom.
Studien er gjort av selskapene Biogen og Esai som står bak medikamentet. De har også finansiert studien.
Behandling med lecanemab kan ifølge studien redusere den kognitive og funksjonelle svikten inntil 27 prosent, og effekten er omtalt som moderat.
Det var 1795 personer med i studien i alderen 50 til 90 år. Forsøket gikk over 18 måneder. Deltakerne ble delt i to grupper.
Den ene gruppen fikk behandlingen med medisinen og den andre gruppen fikk placebo. De som deltok i utprøvingen, hadde påvist Alzheimers og opplevde milde kognitive symptomer.
Produsentene av medisinen håper at lecanemab blir godkjent i USA innen mars i 2023. Hvis EU da godkjenner bruken, vil medisinen kunne bli brukt i Norge. Fladby sier til Aftenposten at han tror dette kan skje i løpet av neste år.
Bivirkninger
Fladby sier til Aftenposten at bivirkningene ikke har gitt store kliniske problemer eller alvorlig skade.
Av de bivirkningene som ble registrert var det små blødninger i hjernen, hjerteflimmer, besvimelse og brystsmerte som var de mest alvorlige.
Studien konkluderes med at det må gjøres lengere studier for å kartlegge hvor trygt legemiddelet er.
Til New York Times sier Jason Karlawish, medisinprofessor ved University of Pennsylvania at fordelene av medisinen er reelle. Han påpeker at risikoen også er reell.
Av de som fikk medisinen og ikke var i kontrollgruppen var det 6,9 prosent som ikke ønsket å fortsette behandlingen som følge av bivirkningene de fikk etter første behandling.
Lecanemab gis intravenøst og ble gitt annen hver uke til deltakerne. Medisinen virker gjennom å fjerne betaamyloid fra hjernen. Betaamyloid er proteinet som bidrar til ødeleggelse av hjernen hos personer med Alzheimers sykdom.
Medforfatter Chistopher van Dyck sier til CNN at det oppsto forskjeller allerede seks måneder inn i forsøket.
Studien er publisert i The New England Journal of Medicine.