«All life on the planet is born of a woman.» Slik begynner boken Of Woman Born av Adrienne Rich. Det sterke båndet mellom omsorgsperson og barn er helt fundamentalt for individets utvikling og menneskets overlevelse.
Nicole Blackman beskriver relasjonen mellom mor og datter i diktet «Daughter»:
Daughter
One day I will give birth to a tiny baby girl
and when she’s born she’ll scream and I’ll make sure
she never stops.
I’ll tell her about the power of water
the seduction of paper
the promise of gasoline
and the hope of blood.
I’ll help her do her best work when it rains.
I’ll tell her to reinvent herself every 28 days.
I’ll teach her that she has an army inside her
that can save her life.
Og i novellen «Jenta uten vinger» av Paloma Díaz Más ser vi betydningen av dette båndet og samtidig viktigheten av gradvis separasjon.
Dette er et svært dagsaktuelt tema. Ifølge tall fra Nav tar mange mødre ulønnet permisjon etter endt periode med foreldrepenger. Dette understreker hvor sterk båndet mellom mor og barn er. Det er også bekymring knyttet til konsekvensene av tidlig barnehagestart, står det i Aftenposten.
Ikke fly for nærme solen
I Jenta uten vinger sliter hovedpersonen med separasjon fra sin datter. Handlingen er satt til en fjern fremtid der menneskene har utviklet vinger og kan fly. Hovedpersonen ønsker ikke å få barn. Hun har en god jobb og et lykkelig ekteskap.
Overraskelsen er stor når hun likevel blir gravid. De vordende foreldrene får beskjed om at barnet mangler vinger, som er ensbetydende med å mangle ben. Vi får innblikk mors psykologiske utvikling, fra å ikke ville ha barn, til å utvikle en nær relasjon til datteren.
Da kvinnen var liten fortalte moren hennes flere ganger om den kjente greske myten om Ikaros og Daidalos. I myten har kong Minos stengt Daidalos og sønnen Ikaros inn i en labyrint. Før Ikaros flyr ut av labyrinten med vinger laget av voks og fjær sier faren at han må huske å ikke fly for nærme solen. I sin ungdommelige lykkerus, glemmer Ikaros farens advarsel og flyr for høyt. Det ender med hans død.
Referansen er viktig for å forstå atferden til moren som, i likhet med Ikaros, ikke velger den gyldne middelvei.
Gleden av å ligge på gulvet
Moren forteller om sitt første møte med datteren: «Da de brakte henne til meg, for å legge henne på brystet mitt, holdt jeg henne med mine slitne vinger og oppdaget hvor varm den nakne huden hennes var. Jeg syntes hun var den vakreste jenta i verden.»
Ifølge barnelege og psykoanalytiker Donald Winnicott har mødre en naturlig intuisjon om hva barnet har behov for. Dette skaper et tett bånd mellom mor og barn, og gjør at barnet føler seg trygg.
Selv om novellen beskriver en varm relasjon mellom mor og barn, reagerer hennes familie og venner med avsky. De ser hvordan moren trekker seg unna samfunnet og dedikerer all sin tid til datteren: «vennene og familien min sa at jeg burde fly, leve et normalt liv, gå ut, at jeg ikke levde. Men jeg hørte dem ikke: jeg var lykkelig».
Hun slutter å fly, hun bruker beina og armene sine, og ser verden fra datterens perspektiv. Moren forteller om gleden ved å ligge på gulvet sammen med henne.
Likestillingskampen
Feminist og psykolog Carol Gilligan understreker at samfunnet verdsetter autonomi og uavhengighet, som har blitt sett som maskuline trekk. Det setter ikke pris på «feminine» verdier, som viktigheten av å ivareta relasjoner og tilknytning.
Her kan man trekke linje til dagens spenningsforhold mellom det å se behovene til mor og barn og kampen for likestilling. Sue Johnson har forsket på voksen tilknytning og understreker at samfunnet i stor grad verdsetter «maskuline» verdier.
Relasjonen i novellen virker på den ene siden fylt med omsorg. Moren peker på at den mellommenneskelige og fysiske kontakten ble borte i det menneskeheten utviklet vinger. På den annen side virker morens hengivenhet og selvoppofrelse usunn og tvangsmessig.
Vingeklipp
Ifølge legen og tilknytningspsykologen John Bowlby fører sikker tilknytning til at barnet gradvis begynner å utforske omverdenen. I novellen frykter moren denne utviklingen som gradvis vil føre til separasjon fra datteren. Hun har angst for å miste henne.
En kveld oppdager hun at vingene til datteren har begynt å vokse. Hun føler seg sårbar, det tette båndet til datteren har blitt hennes trygge base. Vingene vil gi datteren autonomi og mulighet for samfunnsdeltagelse.
Separasjon kan være vanskeligere for mor enn for barn. I denne novellen faller hovedpersones verden sammen. Frykten for separasjon er altoppslukende, og hun ser ingen annen utvei enn å ta en grusom avgjørelse; hun biter av datterens vinger.
En balansekunst
I etterkant blir moren rolig. Hun kan igjen vende tilbake til den tette verden sammen med datteren. Der de er helt avhengige av hverandre. Moren hevder at hun har ofret seg for datteren. Hun tar vare på henne. Samtidig har hun gjennom sin siste voldelige handling ofret sin datters mulighet til å utforske verden.
Uansett hvor man stiller seg i dagens debatt om permisjon og tidlig barnehagestart, er balansen mellom separasjon og tilknytning viktig.
Novellen viser oss at det verken er sunt å tviholde på det tette båndet eller å skyve barnet for tidlig ut av redet. Betydningen av en trygg base er grunnleggende for at barnet skal kunne utforske verden og begynne å fly.
Denne teksten er basert på Refnins masteroppgave, som belyser novellen «Jenta uten vinger» gjennom begrepene separasjon og tilknytning.