Da den unge indiske yogien Swami Rama ble sendt til USA i 1969, fikk han kontakt med forskeren Elmer Green ved Menninger Institute i Topeka i Kansas. Ramas mester hadde bedt ham spesifikt om å bidra til en syntese mellom åndelighet og vitenskap.
Et forskningsfelt i kraftig vekst
Vi lærte under legestudiet at man ikke kan påvirke det autonome nervesystemet. I Greens laboratorium viste imidlertid Rama noe annet: Han brukte tankens kraft til å endre hjerterytmen og økte hudtemperaturen med sin bevisste vilje. I meditasjon viste Rama at det var mulig i våken tilstand å nå ned til de dype nivåene i sinnet som vi vanligvis bare når i dyp søvn.
Swami Rama betonet at han ikke var en tryllekunstner, men ønsket å vise vestlige mennesker hva som bor i oss av muligheter. Han tok senere medisinsk utdanning og bygget opp et sykehus som i alt behandlet rundt syv millioner fattige indere som tidligere hadde hatt liten eller ingen tilgang til medisinsk hjelp, der meditasjon var en integrert del av den vitenskapelige medisinske behandlingen.
Den gangen virket Ramas ferdigheter ekstreme og er det på mange måter fortsatt. Men husk at han før dette hadde lagt inn år med mange timers daglig trening i meditasjon, en treningsmengde som få vil kunne matche. I tillegg hadde han trent målrettet på å regulere kroppens funksjoner i meditasjon med spesifikke metoder, fra en tradisjon som har utforsket hva som skal til for å regulere kroppen via sinnet, gjennom flere århundrer.
I vår kultur har en tilsvarende tradisjon for å utforske sammenhengen mellom kropp og sinn vært nokså fraværende, og man ser bare spredte undersøkelser innen dette feltet fram til de siste årtiene. I 1967 begynte Herbert Benson, en forsker ved Harvard, å undersøke meditasjonens muligheter til å skru av den kroniske stressresponsen som påvirker forløp og symptomer ved alle sivilisasjonssykdommer, og i noen tilfeller er selve lidelsen. Hans bok fra 1975, The Relaxation Response, åpnet for et større felt av forskning på meditasjon, som har vokst kraftig de siste årene.
Mestre stress
Meditasjon og mindfulness får stadig større fotfeste, noe som gir økende interesse i forskningsmiljøer, i den grad at disse temaene nå oppfattes som noen av de mest populære og hypede i nevroforskning.
Noen av de viktigste forskningsfunnene som er gjort de siste årene, er de følgende: Personer uten erfaring med meditasjon kan øke evnen til oppmerksomhet og til å regulere sinnsstemninger gjennom enkel daglig meditasjon. Meditasjonspraksis kan virke gunstig ved søvnløshet, depresjon og angst, og redusere risikoen for hjerte-karsykdommer.
Nøkkelen til å regulere stress ligger i kroppens på/av-system – det autonome nervesystemet. Det er ikke bare Swami Rama som kan påvirke kroppens grunnregulering ved meditasjon. Et økende antall studier viser nemlig at mennesker uten forutgående opplæring i meditasjon kan skape økt ro og balanse ved meditativ trening.
Til og med ved lidelser med opphav i ubalanse i det autonome nervesystemet har meditasjonstrening gitt lovende resultater – noe jeg selv har erfart med flere enkelttilfeller i egen praksis. Meditasjon senker flere viktige fysiologiske parametere relatert til negativt stress, som høyt blodtrykk, høy puls, høy pustefrekvens og høyt kortisolnivå.
Stilne tankekjøret
Hjerne og kropp henger sammen i en evig feedbacksløyfe, kall det gjerne en dans. Hjernen overvåker konstant kroppens følelser, og den vil i sin tur produsere kjemikalier tilsvarende kroppens følelser. Vi begynner å føle som vi tenker, og vi begynner også å tenke som vi føler. Disse mønstrene er med på å definere vår tilstand og hvem vi tror vi er.
Vi går i en tanke- og følelsesloop. Sier vi til oss selv at jeg er en engstelig person, jeg er ikke verdt noe, jeg er egentlig ikke smart, vil til slutt alle disse følelsene huskes i kroppen og bidra til våre personlighetstrekk.
Har du derimot gledelige og kjærlige tanker, vil kroppen utskille signalstoffer som får deg til å føle glede og kjærlighet. Slik skaper du gode sirkler. Når vi er aktive med oppgaver som engasjerer oss, blir ferdighetene våre brukt – energien går til oppgaven.
I hvile, derimot, åpner disse erfaringsfilene seg, men hjernen har da ikke noe sted å sende deres energi. Dermed blir tankene kjørende rundt og rundt.
Tankene våre er ofte negative og repeterende
Tankene våre er svært repeterende. 90–98 prosent av tankene du tenker i dag, er de samme du tenkte i går eller for ti år siden, og de samme som du kommer til å tenke i morgen eller om ti år. Dette er aldringens og demensens dom. Det skjer lite nytt. Derfor har flere og flere de senere årene ikke snakket om hva vi kan gjøre for å få det behagelig, men hva vi kan gjøre for å komme ut av komfortsonen. Hjernen er avhengig av nylæring for å kunne utnytte sitt potensial til å fornye seg.
Meditasjon kan gi målbare forandringer i hjernegruppene forbundet med hukommelse, og vi har økende holdepunkter for at meditasjon kan forebygge demens og bremse utviklingen av denne sykdommen, særlig i tidlige stadier. Noe av grunnen kan være en kobling mellom repeterende negativ tenkning og kognitiv tilbakegang, som er knyttet til Alzheimers sykdom.
Videre er innholdet i tankene våre hovedsakelig negativt. Vi tenker minst 6000 tanker daglig, avhengig av hvordan vi definerer tanker. Når tankene flyr fritt, har en rekke studier vist at deres hovedinnhold er av negativ art – mange snakker gjerne om «din indre kritiker».
Bakgrunnen for dette er ikke nødvendigvis at du er en spesielt negativ person. Hjerneforskere påpeker at bakgrunnen snarere er evolusjonær: For å overleve har det vært helt sentralt for våre forfedre å kunne oppfatte fare, slik at vi kunne berge liv og lemmer. Derfor er mistenksomhet, negativitet og bekymring egenskaper som tankelivet lett prioriterer. Meditasjon kan dempe denne aktiviteten og slik minske forekomsten av tanker knyttet til redusert egenverd.
Hva det vil si å være til stede
Bob Moore betonet forskjellen mellom busy mind og active mind. Busy mind er tankekvernen, som i østlig meditasjon ofte har blitt kalt «monkey mind» − tankene som surrer i alle retninger og derfor ikke gir bevisstheten retning. Vårt sinn trenger å være aktivt rettet mot oppgaver – active mind – eller i hvile i fordypning.
Vår mentale aktivitet forfaller dersom tankene ikke finner retning, om det så er utover eller innover. Derfor er meditasjonens disiplin så viktig. Når hvilefasene kommer, vil trening i meditasjon føre til at du faktisk går på tur når du går på tur, i stedet for at kroppen går på tur, mens hodet kjører sin vante runddans.
I dine nære relasjoner vil du også oppleve en bedring: De andre vil kjenne at du er til stede og lytter, fordi du er til stede og lytter. Du slipper det indre kommentarfeltet med angrep og forsvar, og begynner å lytte til hva den andre faktisk sier. Med mer trening i meditasjon vil du begynne å oppfatte hvordan de sier det, hvorfor de sier det, og hva de ønsker å oppnå med å si akkurat det de sier. Verden kan bli et bedre sted å være i løpet av kort tid, for både deg og andre.
Slik fungerer reptilhjernen
Reptilhjernen (hjernestammen og lillehjernen) ligger øverst i nakken, i overgangen mellom hals og hode. Den har fått navnet sitt fordi den ligner hjernen hos kaldblodige reptiler. Reptilhjernen styrer våre instinktive funksjoner, de som skal til for at vi overlever.
Eksempler på dette er pustemønsteret, hjerterytmen og andre deler av kroppens automatiske funksjoner. Denne hjernedelen styrer vår overlevelsesfunksjon, og den får oss til å reagere automatisk når vi føler oss truet, hjelpeløse, stresset, følelsesmessig «overkjørt», eller ved intellektuelle angrep, mangel på respekt, knappe tidsfrister.
Reptilhjernen overtar da styringen og gjør at vår atferd blir automatisk og forutsigbar ved at godt innøvde programmer og reflekser trer i funksjon, ofte som forsvarsreaksjoner. Disse programmene hjelper oss i en vanskelig hverdag og verner oss mot kaos.
Derimot er ikke reptilhjernen gunstig for læring, ettersom den kobler ut de to andre hjernene og overtar styringen selv med sine automatiske reflekser og programmer. Dette gjør at hjernens totale evne til å ta imot informasjon, løse problemer, være kreativ og fantasirik, tenke logisk, rasjonelt og analytisk blir redusert. Reptilhjernen hindrer rett og slett de to andre hjernene i å utføre andre avanserte oppgaver når vi er truet.
Flytfølelse og mental klarhet
Meditasjon kan skru av denne instinktive reaksjonen, som dominerer ved kronisk stress. Når meditasjon hjelper oss å skru av stressresponsen, åpner vinduet i hjernestammen seg. Jaktinstinktet våkner.
Vi tenker ofte på denne våkne tilstanden som del av kjemp-eller-flyktresponsen, men i virkeligheten er denne våkenheten en grunnvoll for det klare fokuset som er en del av meditasjon.
Mange opplever en hyperklar tilstand i dypere meditasjon. Denne klarheten oppstår når dette vinduet i hjernestammen åpner seg. Idrettsutøvere og artister snakker om «the zone» − en hyperklar tilstand av våken flyt der ressurser utenom det vanlige er tilgjengelig.
Jaktinstinktet er på høygir, og vi kan yte vårt ypperste. Derfor er påstanden om at meditasjon gjør deg livsfjern, misvisende. Meditasjon har gitt meg muligheten til å gå veien fra livsfjern drømmer til handlekraftig samfunnsaktør, og jeg tror denne praksisen vil gjøre det samme for deg.