• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Ikke elsk jobben din

«Du skal ikke mange tiår tilbake før det å møte opp på jobb, gjøre oppgavene dine og få betalt var helt greit, vanlig og som forventet. Nå skaper det moralsk panikk på LinkedIn», skriver Mona Sæther Evensen.

QUIET QUITTING: Trenden startet, slik som mange andre trender, på Tiktok. Unge forteller om at de prøver å kutte ned på jobb for å ha overskudd til fritid. Gjør jobben. Få betalt. Dra hjem. Foto: Freepik.

Mona Sæther Evensen

Sist oppdatert: 04.02.24  |  Publisert: 13.10.22

Forfatterinfo

Mona Sæther Evensen

Mona Sæther Evensen er utdannet medieviter, og jobber som journalist, skribent og foredragsholder. Hun har videreutdanning innen teknologi og økonomi, og har skrevet og holder foredrag om arbeid, teknologi og næringsliv.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentenes meninger og erfaringer.

«Dig vil jeg ømt i rytmer nagle fast!
Dig vil jeg dypt og blivende bevare
i digtets evige, unge alabast»

Slik åpner Metope av Olaf Bull, kåret til Norges vakreste kjærlighetsdikt.

Vil du deklamere det til jobben din?

Om katter, lykke og produktivitet

I 2015 gjennomførte britiske forskere en studie som så på sammenhengen mellom lykke og produktivitet.

Forskningsdeltakerne ble vist et morsomt videoklipp av søte kattunger. Deretter fulgte kvalitative intervjuer som bekreftet at deltakerne var i godt humør. Så fikk de beskjed om å løse oppgaver.

De som så på kattevideoer var i snitt 12 prosent mer produktive enn kontrollgruppen. Det er enormt høye tall. Forskerne argumenterer for at funnene rettferdiggjør en arbeidspraksis som øker lykkenivået på et produktivitetsgrunnlag. Øker lykken, øker produktiviteten.

Forskning, ledelse og vitenskapelige sannheter

Vi har lenge visst at det er en link mellom engasjement og entusiasme og produktivitet og prestasjon, og i boken «The Happiness Industry» ser forfatter William Davies på hvordan teori og praksis vokste fram i forrige århundre.

I 1911 kom Charles Taylor med boken «The Principles of Scientific Management» – som ble en bestselger og la grunnlaget for ledelse som fag.

Ved å måle og analysere kunne man jobbe bedre og smartere. Ved å bryte ned arbeid i oppgaver som måles og kontrolleres av ledelsen kan man øke produktiviteten. Alt fra kosthold – hvilken ratio mellom poteter og kjøtt ga sterkere arbeidere – til oppgaver – hvilken vinkel på spaden er optimal når du skal spa jernmalm i 14 timer daglig – ble forsket på.

Og i 1928 kom altså psykologien, den gang et fagfelt i startfasen, på banen. Forskeren Elton Mayo fant ut at trivsel er viktigere enn lønn for mange ansatte, og at ledere som snakket til sine ansatte leverte bedre resultater. Derfor bør selskaper legge til rette for trivsel og engasjement, mente han.

Vi spar ikke jernmalm i 2022

Når du i dag hører at vi må være autentiske på jobb, eller at ledere må fokusere på «hele mennesket», eller at bedriften bruker duftekstperter for å skape en atmosfære der du leverer bedre, er det en anerkjennelse av disse vitenskapelige sannhetene: Lykkelige ansatte er mer produktive.

Derfor må ledelsen og organisasjonen motivere, fokusere på soft skills, skape mening og følelser hos de ansatte. Særlig siden stadig flere bedrifter ikke spar jernmalm, men skaper kunnskap, programvarer, løsninger og opplevelser.

Kjærlighetsoffiserer i vekst

Vi ser også utviklingen i de nye lederstillingene som vokser fram. En Chief Happiness Officer (CHO) er nå en del av toppledelsen med ansvar for lykkenivået i bedriftene. På LinkedIn har denne stillingen økt med 65 prosent på to år.

Også Chief Love Officer ser ut til å få grobunn i arbeidslivet. For størst av alt er kjærligheten.

Stillingen handler først og fremst om å uttrykke kjærlighet og takknemlighet til kunder, men også å samarbeide med HR-avdelingen for å finne nyansatte som passer inn i denne kjærlighetskulturen.

Men hva om du ikke vil nagle jobben ømt i rytmer i dag?

En udramatisk trend

Trenden startet, slik som mange andre trender, på TikTok. Unge forteller om at de prøver å kutte ned på jobb for å ha overskudd til fritid. Gjør jobben. Få betalt. Dra hjem.

Fenomenet kalles quiet quitting, og har fått mye oppmerksomhet. En slags moralsk panikk har spredd seg blant ledere og LinkedIn-entusiaster, de hevder at det skader både bedrifter og ansatte.

Quiet quitting handler om å ikke yte utover det som står i stillingsbeskrivelsen. Arbeidstakerne vil ikke gå «above and beyond» for arbeidsgiver. Men ifølge Gallup jobber halvparten av den amerikanske styrken på denne måten allerede.

Det er altså helt vanlig, og veldig udramatisk. Oppstyret det handler om, er at det deles og presenteres som en strategi, og at denne strategien går på tvers av det mange bedrifter forsøker å få til; nemlig å engasjere sine ansatte slik at de leverer bedre.

Ditt engasjement – deres konkurransefortrinn

I gaming-bransjen har «cruncher» og ubetalt overtid blitt en standard. Man baserer seg på at ansatte vil gi mer enn det som står i kontrakten.

«Hvis arbeidstakerne dine møter opp hver dag og gjør nøyaktig det du ber dem om, så er det ikke quiet quitting. Det er jobbing. … For mange bedrifter har de engasjerte ansatte som leverer above and beyond blitt en del av forretningsmodellen», skriver Sarah O´Connor i Financial Times.

To professorer poengterer det samme i Harvard Business Review, at å ha en arbeidsstyrke som er villig til å gå above and beyond er et kritisk konkurransefortrinn for mange bedrifter. Bedriftene er avhengige av det de kaller citizenship behavior.

De argumenterer også at quiet quitting er urettferdig mot kollegaene som ender opp med ekstraarbeidet. Løsningen er – som det ofte er for ledelseseksperter – bedre ledelse. Ikke flere ansatte.

Fra poesi til powerpoints

Kanskje den største trusselen mot kapitalismen i dag ikke er revolusjon i gatene, men trist apati på kontoret, skriver Davies i «The Happiness Industry».

Stadig flere blir utbrente, deprimerte og ulykkelige – og dermed mindre produktive. Han ser lavt engasjement og psykiske plager som en slags passiv motstand mot ledelsens stadig mer insisterende og invaderende krav.

Du skal ikke så mange tiår tilbake før det å møte opp på jobb, gjøre oppgavene dine og få betalt var helt greit, vanlig og som forventet. På et eller annet tidspunkt snek det seg inn en idé om engasjement. Så et krav. Så om lykke. Snart kjærlighet.

Hva gjør det med oss når de store, komplekse følelsene våre reduseres til en slags humankapital bedriften skal investere i for å øke produktiviteten? Grøss!

Bedrifter vil ikke ha lykkelige ansatte. De vil ha produktive ansatte. Det store spørsmålet er, hva ville skjedd dersom vi ble mindre, og ikke mer produktive av å se søte kattunger?

Redaksjonen anbefaler

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Siste saker

Et av de største fremskrittene i nyere demensforskning, er en blodprøve

  • Nyheter, Pluss

Mange mister grep om hva som er «sunt nok»

  • Nyheter, Pluss

Robuste barn – eller robuste systemer?

  • Ytringer

Mange har brukt penger på parykker eller dyre salver før de oppsøker hjelp

  • Nyheter, Pluss

Mikroplast i hjernen kan føre til Alzheimers sykdom

  • Nyheter, Pluss

Hun kaller seg Traumepsykologen. Nå vil hun gjøre traumer forståelige for flere

  • Nyheter, Pluss

SV sikrer stortings­flertall for historisk løft av psykisk helsevern

  • Nyheter, Pluss

Noen terapeuter er flinkere enn andre. Ny Modum Bad-podkast utforsker hvordan terapeuter kan bli bedre

  • Nyheter, Pluss

Det finnes syv former for «indre uro», ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Mange reagerer på en av to måter etter et samlivsbrudd. Det gjør ofte vondt verre

  • Nyheter, Pluss

De siste årene har et nytt ideal vokst frem: Vi skal oppdra «robuste barn»

  • Ytringer

– Lek i skolen er avgjørende for at barn skal lære å mestre livet

  • Nyheter, Pluss

KI-drevet journalføring rulles snart ut på nasjonal skala. Da må vi forstå regelverket

  • Nyheter, Pluss

– Det folk med angst trenger, er å snakke om angsten sin

  • Nyheter, Pluss

Depresjon og utmattelse henger sammen. Forklaringen kan ligge i cellene

  • Nyheter, Pluss

Hva med de voksnes skjermbruk?

  • Ytringer

Å bli speilet er ikke det samme som å bli sett

  • Ytringer

Sosialantropologen sier heller «sår» enn «traumer»

  • Nyheter, Pluss

Ja til det tredje rommet

  • Ytringer

Slik kan psykologer måle om traumebehandling faktisk virker

  • Nyheter, Pluss

Tid i naturen forandrer hjernen til det bedre

  • Nyheter, Pluss

Mer enn bare parforholdet går tapt ved et samlivsbrudd

  • Nyheter, Pluss

Når voksnes ord og holdninger vandrer videre i barn

  • Ytringer

De psykiske vanskene kan komme årevis etter katastrofen

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026