Teknologiens bakside
Vi er altså på (mobil)skjerm i nærmere en tredel av den våkne delen av døgnet. Ironien er at de fleste av oss bruker mest tid på de plattformene som forskningen viser at gjør oss mindre lykkelige. Sosiale medier som Facebook, Instagram og Snapchat er eksempler på dette. Grunnen er enkel: Disse programmene er laget for å gjøre oss avhengige.
For teknologiselskaper er dette gode nyheter. Jo mer tid vi bruker på plattformene deres, desto mer øker markedsverdien på selskapene. Visste du at Facebook, med sine over 3,5 milliarder brukere, i dag er verdt over 500 milliarder dollar? Det er mer enn brutto nasjonalproduktet til et mellomstort europeisk land!
Vi vet fra større studier at det er en sammenheng mellom mobilbruk og ensomhet, depresjon, angst og søvnlidelser. Skjermtid stjeler tid fra andre viktige aktiviteter og behov hos oss mennesker, som mosjon, lek og sosial omgang. Inntoget av smarttelefoner har kommet så raskt og infiltrert livet vårt på en måte som jeg tror ingen hadde forutsett da telefonene ble introdusert i 2007.
På mange måter er vi digitale prøvekaniner i et gigantisk forsøk, som vi ikke helt aner rekkevidden av. Dagens teknologi har gitt oss et bedre liv, og det er nesten umulig å se for seg en hverdag uten smarttelefoner. Men teknologien har også en bakside.
Nomofobi – avhengig av mobilen
Tegn på abstinensutvikling er tydelige hos veldig mange smarttelefon-brukere. Fenomenet har faktisk blitt så vanlig at det har fått sitt eget begrep: nomofobi (no-mobile-phone-phobia), og beskriver frykten for å være uten telefonen sin, for eksempel fordi den er mistet, glemt hjemme eller har ladet ut.
En med nomofobi drar sjelden noe sted uten lader, sjekker skjermen sin for oppdateringer hyppig og har aldri telefonen langt unna, selv ikke når de sover. Når de er uten telefonen sin, opplever de uro, stress og ubehag i en slik grad at det påvirker deres helse og hverdagsfunksjon negativt.
Nomofobi deles inn i to grader, moderat-til alvorlig og alvorlig, avhengig av graden av symptomer og funksjonsnedsettelse tilstanden gir. De som er hardest rammet, opplever ofte hjertebank, svettetokter, pustebesvær, sinne og forvirring når de er uten telefonen sin. I en større studie fra 2021 så man på forekomsten av nomofobi hos 12 462 deltakere mellom 18 og 25 år, fra store deler av verden.
Denne studien viste at forekomsten av moderat-til-alvorlig nomofobi var på mellom 77 og 99 prosent (!) i de ti landene som ble undersøkt. Forekomsten av alvorlig nomofobi lå på 21 prosent. Hyppigst var forekomsten i de yngste aldersgruppene, det vil si elever ved videregående skole og universitetsstudenter.
Diagnosen nomofobi er (ennå) ikke en del av det offisielle diagnosesystemet i helsevesenet, men tilstanden har fått mye oppmerksomhet fordi vi vet at tilstanden medfører en økt risiko for å utvikle alvorlige psykiske lidelser, som blant annet angst og depresjon.
Høna eller egget?
Vi har lenge visst at det er en sammenheng mellom mye skjermtid og depresjon, spesielt ser vi det for bruken av sosiale medier. Det vi ikke har visst, er hva som kom først: skjermbruken eller de mentale lidelsene. Med andre ord; er det skjermbruken som har ført til depresjonen, eller bruker man mye skjerm fordi man er deprimert?
Forskningsmetoden «Experience Sampling Method» (ESM), et svært pålitelig verktøy for å måle følelsesmessige opplevelser. En gruppe forsøkspersoner får spørsmål inn på telefonen sin på flere tilfeldig valgte tidspunkt i løpet av en dag. Når spørsmålene kommer, skal de registrere hva de driver med og hvordan de føler seg.
ESM regnes som gullstandarden for måling av følelsesmessige tilstander, ikke minst fordi deltakerne beskriver sine følelser i nåtid, og ikke er avhengige av å prøve å rekonstruere dem i hukommelsen i ettertid. En stor forskningsgruppe ved University of Michigan i USA brukte nettopp ESM for å se hvordan bruk av Facebook påvirker vår mentale helse. De rekrutterte 82 friske, unge voksne mellom 17 og 20 år, den største brukergruppen av Facebook.
I løpet av en toukersperiode fikk de fem tekstmeldinger daglig til telefonen sin, og hver melding inneholdt en lenke til et nettbasert spørreskjema med fem spørsmål: 1. Hvordan føler du deg akkurat nå? 2. Hvor bekymret er du nå? 3. Hvor ensom føler du deg nå? 4. Hvor mye har du brukt Facebook siden sist gang vi spurte deg? 5. Hvor mye direkte (ansikt til ansikt) kontakt har du hatt med andre mennesker siden forrige gang vi spurte deg?
Sosiale medier førte til mer bekymring og ensomhet
Resultatene fra studien var tydelige: Jo mer tid deltakerne brukte på Facebook, desto mindre fornøyde var de med livet sitt. De som brukte Facebook mest i løpet av disse to ukene, var også mer bekymret og følte seg mer ensomme.
Å ha direkte kontakt med andre mennesker, derimot, hadde motsatt effekt: Det fikk deltakerne til å føle seg bedre, bekymre seg mindre og føle seg mindre ensomme. Studien fant heller ingen dokumentasjon på den alternative hypotesen, nemlig at de med dårligst mental helse bruker Facebook mer.
Deltakerne i studien økte ikke bruken av Facebook på de dagene de rapporterte at de var minst fornøyde med livet sitt, noe som klart styrker hypotesen om at utstrakt bruk av sosiale medier (Facebook i dette tilfellet) er årsaken til redusert trivsel.
Forskerne konkluderte med: «På overflaten gir Facebook inntrykk av å være en uvurderlig ressurs for å oppfylle det grunnleggende menneskelige behovet for sosial tilknytning. I stedet for å øke trivselen tyder imidlertid disse funnene på at Facebook bidrar til å undergrave den.» Denne studien, publisert i det svært anerkjente medisinske tidsskriftet PLOS One i 2013, sannsynliggjør at bruk av sosiale medier kan være negativt for vår mentale helse. Det den ikke sier noe om, derimot, er hvorfor det er slik.
Hvordan virker skjermbruken negativt på mental helse?
Seks år senere, i 2019, ønsket en kanadisk forskergruppe å besvare nettopp dette spørsmålet: Hvorfor er mye bruk av skjerm, og spesielt sosiale medier, assosiert med økt risiko for å utvikle mentale lidelser?
De jobbet ut ifra tre mulige forklaringsmodeller, eller hypoteser:
- Forskyvningshypotesen, som sier at mye skjermtid «stjeler» tid fra andre viktige aktiviteter som er positive for vår mentale helse, som fysisk aktivitet, søvn og sosial kontakt med venner.
- «Upward social comparison hypothesis», som hevder at bruk av sosiale medier gjør at vi har en tendens til å sammenlikne oss med digitale venner, som (på nettet) synes å ha et mer spennende og bedre liv enn det vi har selv.
- «Reinforcing spirals», som betyr at vi har en tendens til å søke etter materiale på nettet som forsterker våre egne synspunkt, holdninger og følelser, for eksempel at en person med depresjon vil søke etter materiale med depressivt innhold, forenelig med sitt eget tankesett.
Tidligere forskning har vist at alle disse tre hypotesene kan bidra til å forklare sammenhengen mellom skjermtid og mentale lidelser, men det har manglet gode studier, hvor man har undersøkt en stor gruppe ungdommer, og fulgt dem over tid.
De kanadiske forskerne kartla nettbruken til 3826 jenter og gutter i alderen 12–13 år og fulgte dem opp i fire år. Studien viste at hver time med økt bruk av sosiale medier og TV-titting, gjennom de fire årene forsøket varte, førte til en betydelig økt grad av depressive symptomer og redusert selvfølelse hos deltakerne.
Når det gjaldt PC-bruk og gaming, fant forskerne ingen sammenheng mellom tidsbruk og depressive symptomer eller lav selvfølelse. Med andre ord så er det lite som tyder på at det er tiden man bruker på skjerm, som påvirker vår mentale helse mest negativt, men heller hva vi bruker tiden til.
Sola skinner alltid i sosiale medier
Hvorfor bruk av sosiale medier og TV-titting later til å være spesielt negativt, mener forskerne de også fant svar på. Mye tyder på at det først og fremst skyldes «upward social comparison», altså at sosiale medier og TV-programmer skaper urealistiske referanserammer som ungdommene bruker til å evaluere sitt eget liv.
Dagens ungdommer kalles ofte «generasjon prestasjon», som handler om en individualisert ungdomsgenerasjon som er opptatt av å prestere og gjøre det godt på områder som kropp og utseende, skole og utdanning, vennskap og fritidsaktiviteter og sosiale medier, gjerne alt på en gang.
Fordi de fleste deler positive historier i sosiale medier og vi er tilbøyelige til å sammenlikne oss med andre, settes en kunstig høy standard for suksess. Facebook er full av solskinnshistorier, Instagram av perfekte kropper, og dette bidrar til å skape et perfeksjonstyranni, hvor spesielt ungdommer føler seg presset til å leve opp til samfunnets idealer om vellykkethet.
Vi har alle et grunnleggende behov for selvforståelse og selvvurdering, og for å redusere denne usikkerheten om hvor vi selv står, sammenlikner vi oss med andre mennesker. Unge mennesker, som i større grad enn voksne har et selvbilde og en selvfølelse som er i utvikling, er spesielt sårbare for denne typen eksponering.