Etter intervju med meg om Forandringsfabrikken i Psykologisk.no og debatten med Marit Sanner i Dagsnytt 18 den 23. mai, har det fremkommet kritikk fra mange parter av Forandringsfabrikkens bruk av ungdommene, arbeidsmiljøet for både ansatte og ungdommer, og kvaliteten på råd og rapporter fra stiftelsen.
Styret i Forandringsfabrikken har bestilt en ekstern gransking fra revisjons- og konsulentselskapet PwC – PricewaterhouseCoopers AS. Det er selvfølgelig viktig at alle forhold blir lagt på bordet om Forandringsfabrikkens virksomhet etter den ramsalte kritikken.
PwC anbefaler stiftelsen de skal granske
I en artikkel i Psykologisk.no 7. juni avsløres det at PwC har anbefalt Forandringsfabrikken ved flere anledninger.
I 2016 foreslår PwC etter en gransking av barneverntjenesten i Arendal kommune at kommunen setter brukermedvirkning i system i samarbeid med for eksempel Forandringsfabrikken, og å integrere anbefalinger fra «barnevernproffene».
Samme år skriver PwC i en evaluering av Prosjekt ungdomsmedisin i Akershus universitetssykehus at Forandringsfabrikken har vært delaktig i oppstart av Ungdomsrådet, og at prosjektledelsen har tatt brukermedvirkning på alvor ved at de har involvert Forandringsfabrikken.
I 2019 henviste PwC også til Forandringsfabrikken i en rapport til kommunene i Kristiansandsområdet der de hadde brukt proffene som intervjuobjekter om kvalitet i kommunale barneverntjenester.
Etter en henvendelse fra Psykologisk.no til Forandringsfabrikken og PwC avviser PwC at det er bindinger mellom de to organisasjonene, og at det ikke foreligger inhabilitet. Styret i Forandringsfabrikken har ikke svart på henvendelsene.
Er tilliten svekket?
Lovdata definerer inhabilitet på følgende måte: «At en person er inhabil eller ugild innebærer at det foreligger omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til hans eller hennes upartiskhet. Hvis slike forehold foreligger, forutsetter reglene om habilitet at vedkommende ikke skal delta i behandlingen og i avgjørelsen av den konkrete saken. Habil vil si at vedkommende ikke er i en slik situasjon.»
Forvaltningslovens § 6 oppstiller fire forhold som automatisk fører til inhabilitet for en tjenestemann. De tre første omhandler familiære forhold eller vergeforhold. Det fjerde forholdet er når vedkommende er leder eller har en ledende stilling i et selskap som er part i saken.
I tillegg står det: «Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til.»
Som vi ser, dreier inhabilitet seg om forholdet til en enkeltperson, ikke et foretak. Likevel legges det vekt på om det foreligger forhold som er egnet til å svekke tillit til (hans) upartiskhet.
Det er altså mulighet for svekket tillit til avgjørelser som foretas av tjenestemannen, som skal ligge til grunn for om han er inhabil eller ei.
PwC har god grunn til å takke nei
PwC er, som selskap, ikke inhabilt, og hvis granskingen foretas av andre enn de som anbefalte Forandringsfabrikken i 2016 og 2019, er de heller ikke formelt inhabile.
Det er imidlertid dårlig skjønn fra bådet styret i Forandringsfabrikken som har invitert PwC, og PwC å inngå kontrakt om å granske Forandringsfabrikken.
Som firma vil PwC være forbundet med positiv omtale av Forandringsfabrikken. Det bør være på det rene at det kan oppstå manglende tillit til resultatet av granskingen etter den nære forbindelsen det er mellom de to institusjonene.
Siden PwCs anbefalinger fra 2016 og 2019 nettopp understreker kvaliteten på arbeidet til Forandringsfabrikken, som nå er under gransking, bør det være god grunn til å takke nei til oppdraget.
Det burde ikke være vanskelig å finne en ekstern oppdragsgiver til granskingen som ikke har noen bindinger til Forandringsfabrikken for å unngå unødig debatt om resultatene.