I mars meldte Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) om en tydelig økning av psykiske plager blant barn og unge. Særlig alvorlig depresjon og alvorlig spiseforstyrrelser har utmerket seg på målingene.
Økningen har fått følger for flere helseinstanser, og lavterskeltilbudene forteller om eksplosiv vekst i antall henvendelser. Ukom-direktør Pål Iden understrekte i mars at tallene fra rådgivningstjenestene oppleves som særlig dramatiske, ettersom flere av tilbudene nå har lange ventelister:
– Da mister man den definerte rollen til disse tjenestene. Da blir det plutselig en terskel, og det er ikke lenger lavterskeltilbud. Den metningen vi ser her vil i neste omgang merkes i andre ledd, som kommunale tjenester og barne- og ungdomspsykiatrien.
Konsekvensene Iden fryktet i mars, er nå blitt enda tydeligere. I en VG-artikkel tidligere i sommer slo åtte av landets største sykehus alarm: Kapasiteten for behandling av spiseforstyrrelser er sprengt.
– Skal ikke ha venteliste
ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er blant lavterskeltilbudene som opplever pågangen som utfordrende. ROS er en landsdekkende interesseorganisasjon for alle som berøres av spiseproblematikk.
– Det siste året har tjenestene hatt et vanvittig trykk, og ventelistene har vært lange, sier Jorunn Gjerken-Gran til Psykologisk.no.
Hun jobber som rådgiver og nasjonal frivillighetskoordinator for ROS. Organisasjonen tilbyr gratis veiledning, og er tilgjengelige på telefon, chat og e-post. I tillegg tilbyr de individuelle samtaler, hvor rådgiverne deres følger opp de som trenger det over lengre tid – uten henvisning.
Gjerken-Gran merker godt at kapasiteten har vært for lav, og at de ikke alltid får gjort den jobben de ønsker.
Hun forteller at det er med tungt hjerte at ROS har måttet si til mennesker som tar kontakt, at «selvfølgelig skal du få komme til samtale, men akkurat nå har vi ventetid».
– Som lavterskeltilbud skal man ikke ha ventetid. Vi skal være det forebyggende tiltaket. Men når vi ikke har den muligheten på grunn av den enorme pågangen, er det utfordrende.
Sterk pågang på chat
Det regjeringsoppnevnte Kjøs-utvalget fikk i oppdrag å kartlegge nordmenns psykiske helse under pandemien. Utvalget påpekte i sin rapport at utsatte grupper har tatt en ekstra hard støyt som følge av pandemien. Det kan bety at flere av de som hittil ikke har behøvd hjelp, nå kanskje trenger det likevel.
Den overlegent største gruppen som tar kontakt med ROS, er personer som sliter med overspisingsproblematikk eller overspisingslidelse. De har også sett en liten økning i henvendelser fra gutter og menn.
I denne perioden har spesielt den landsdekkende chatten hatt en sterk pågang, ifølge Gjerken-Gran.
– Sammenlignet med februar måned i 2020, har henvendelser fra barn og unge til og med 18 år har hatt en økning på 192 % i februar 2021. Og hvis vi sammenligner januar til mai i år med i fjor, så hadde vi en økning på 92 %. Det er altså en betraktelig økning av yngre som tar kontakt.
Kan bli kasteball
Kjøs-utvalget trakk i april frem at regionale helseforetak har sett et økt omfang av mer alvorlige psykiske tilstander og lidelser hos barn og unge.
For lavterskeltilbudene har dette blant annet vist seg ved at flere av rådgivingssamtalene har en mer alvorlig karakter.
– Mange har blitt anbefalt av fastlegen å ta kontakt med oss. Og da må jeg innimellom si at de igjen må ta kontakt med fastlege og få en henvisning til DPS eller BUP (distriktpsykiatrisk senter og barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, red.anm.) fordi vi ser at her er det ikke spiseproblematikk lenger, men enn påbegynt spiseforstyrrelse, sier rådgiver Gjerken-Gran.
Dette kan i verste fall føre til at de som faktisk tar kontakt, ender opp som en kasteball mellom gratis lavterskeltilbud og helsetjenestens førstelinje.
Som rådgivende organ kan ikke ROS tilby behandling eller sette diagnoser. De kan kun rådføre og ha samtaler med de som har behov for det.
– For de som tar kontakt og trenger behandling, er vi som lavterskeltilbud ikke nok med tanke på hva de trenger, forteller Gjerken-Gran.
Nedstenging og isolasjon
Hun synes det er vanskelig å si hva som er årsaken til at mennesker med spiseforstyrrelser har opplevd ekstra store vanskeligheter under pandemien.
– Men blant personlighetstrekk som ofte er felles for de med anoreksi for eksempel, finner vi gjerne perfeksjonisme, rigiditet og lignende. Så da er gjerne endring i hverdagen, endring av rutiner og slikt, vanskelig, sier hun, og legger til:
– Dette med at skole og fritidstilbud forsvinner, i tillegg til at man har hatt en underliggende spiseproblematikk, kan være med på å øke spiseproblemene.
Mange som har spiseforstyrrelser, trenger rutiner i hverdagen for å få til å opprettholde måltider. Samtidig er denne tiden preget av mye alenetid, noe som kan skape en ensomhetsfølelse.
– Spiseforstyrrelser handler jo om mye mer enn mat, så når livet blir vanskelig ellers, kan det være med på å forverre symptomene til spiseforstyrrelsen.
– Ungdom trenger organisert samvær
Kjernen til spiseforstyrrelser er ikke nødvendigvis mat og kropp, men heller en ugunstig måte å håndtere psykologiske utfordringer og vanskeligheter på. Det kan være en av grunnene til at hverdagen det siste året har bidratt til en forverring.
– Ungdom trenger organisert samvær som dans og idrett. Sosial isolasjon kombinert med mye fokus på helse og sykdom og tid hjemme til å gruble rundt mat og ritualer er faktorer som vi tror har økt alvoret i spiseforstyrrelser, sa overlege Trond Velken ved Sykehuset i Vestfold til NRK i januar.