For over 20 år siden begynte forskere i Israel å undersøke effekten av fysisk kontakt mellom mor og barn. Gjennom to tiår fulgte de en gruppe mennesker som ble født på slutten av 1990-tallet.
De seneste resultatene er basert på nesten 100 av dem, som nå er unge voksne, skriver HealthDay. Forskningen tyder på at den fysiske kontakten de fikk av mor som spedbarn, påvirket deres sosiale evner og empati flere tiår senere.
– Nyfødte som fikk fysisk nærhet var mer på bølgelengde med moren – relasjonen deres var mer «i synk» de neste 20 årene. Denne synkroniseringen påvirket videre utviklingen av barnets hjerne og gjorde det bedre i stand til å empatisere med andre, sier Ruth Feldmann, som er forfatter av studien, ifølge HealthDay.
Hun er professor i nevrovitenskap og sosial utvikling ved Interdisciplinary Center Herzliya i Israel.
Sammenlignet friske spedbarn og barn i kuvøse
Tre kategorier spedbarn var med studien. Den første gruppen var friske spedbarn som lett kunne ha fysisk kontakt med sine mødre. Den andre gruppen besto av premature babyer som lå i kuvøse i minst to uker og dermed ikke ble holdt av mor. Siste gruppe babyer var også født for tidlig, men de var såpass stabile at de kunne ha nærkontakt med mor minst en time daglig de to første ukene. Ellers lå de i kuvøse.
Forskerne fulgte jevnlig opp barna og deres familier videre. De studerte forholdet mellom mor og barn, som i starten besto av ikke-verbale signaler og respons. Over tid utviklet mødre og barn mer komplekse former for kontakt.
– Vi så interaksjoner mellom mor og barn som var positive og gjensidige, der de begge satt i sofaen og lo sammen, sier Feldman.
Resultatene av studien tyder på at mors kroppskontakt forsterket barnas sosiale synkronisering gjennom hele utviklingen fra spedbarn til ung voksen.
– Forholdet til faren også viktig
Da barna var blitt unge voksne, undersøkte forskerne hjernene deres. De fant at områdene amygdala og insula, kjernestrukturer i den sosiale hjernen, var blitt mer følsomme hos dem som fikk fysisk kontakt med mødrene i de første ukene. Det vil si at barna ble bedre i stand til å ha empati med andre, ifølge Feldman.
Den amerikanske barnelegen Michael Yogman kaller forskningsresultatene banebrytende.
– Foreldre blir mer følsomme for babyens tegn og signaler når de er i direkte kontakt, selv om det ikke er snakk om hud-mot-hud, sier han overfor HealthDay, og utdyper:
– Kontakten gjør at biorytmer, døgnrytmer, hormoner og en rekke andre endringer i hjernen synkroniseres mellom mor og barn.
Når det gjelder barna som ikke fikk denne typen kontakt i livets første uker, gikk det fint med dem da de fikk komme hjem til sine kjærlige og omsorgsfulle foreldre.
– Det taler om motstandsdyktighet. Alt går ikke tapt, men vi lærer stadig mer om hvor viktig foreldrenes nærhet er for barn i disse første leveårene.
Studien fokuserte ikke på barns synkronisering med far. Yogman tror likevel at når fedre er tidlig engasjert og har fysisk kontakt med barnet, kan virkningen være ganske så lik. Ruth Feldman er enig:
– Jeg antar at alle kjærlige, stabile forhold i barnets liv er viktige, og at barnets relasjon til far også vil være svært betydningsfull, avslutter hun ifølge HealthDay.