Et forskerteam ved det canadiske University of Ottawa har systematisk gjennomgått 55 internasjonale studier om folks psykiske helse som følge av koronapandemien.
Til sammen 190 000 deltagere var med i den omfattende og nylig publiserte metaanalysen.
Og forskerne oppdaget en økning i psykiske plager hos den generelle befolkningen, men særlig helsepersonell utpekte seg. De meldte nemlig om drastiske søvnforstyrrelser siden pandemien begynte – noe forskerne tror kan føre til alvorlige psykiske helseproblemer i tiden fremover, om de ikke får god oppfølging.
Fant alvorligere tall enn Verdens helseorganisasjon
Assisterende professor ved universitetet, Jude Mary Cénat, sier at psykiske vansker som depresjon, angst og posttraumatisk stresslidelse (PTSD), har steget signifikant siden starten av den globale pandemien.
– Hovedhensikten med den systematiske gjennomgangen og metaanalysen vår, var å undersøke innvirkning som covid-19-pandemien har hatt på den mentale helsen til rammede folkegrupper, for å hjelpe til med å iverksette psykiske helseprogram basert på funnene, sier Cénant til Medical News.
Hun forklarer at de så en økning i symptomer på depresjon på 16 prosent, angst på 15 prosent, innsovningsvansker (insomni) på 24 prosent, PTSD på 22 prosent, og psykologisk utmattelse (distress) på 14 prosent.
– Disse funnene er viktige fordi mengden symptomer og lidelser vi oppdaget er høyere enn det Verdens helseorganisasjon vanligvis opplyser om, forsetter Cénant, og legger til:
– Depresjon er tre ganger så høyt, angst er fire ganger så høyt, og PTSD fem ganger så høyt.
Innsovningsproblemer dobbelt så utbredt
– Helsepersonell opplyser at de har betydelig mer innsovningsproblemer enn den generelle befolkningen, mens de ellers har de samme symptomene som resten, forklarer Cénant videre.
Dette siste punktet stemmer overens med forskning fra tidligere pandemier, som SARS og ebola. Funn derifra hevder òg at helsepersonell har omtrent samme den psykiske helsereaksjonen som resten av befolkningen.
Cénant understreker allikevel at det bør utføres studier som følger helsepersonell over tid, for å se om slike helsekriser rammer den psykiske helsen deres senere.
– Etter pandemien kan det hende at helsepersonell utvikler mer alvorlige psykiske plager. For eksempel var tilstedeværelsen av innsovningsproblemer dobbelt så høy hos helsepersonell, og det er forbundet med depresjon og selvmordstanker.
Metaanalysen er så langt den mest omfattende som tar for seg pandemiens psykiske helsekonsekvenser.
– Studien vår vil veilede videre forskning på området, og hjelpe til med utviklingen av mentale helseprogrammer under og etter pandemien, avslutter Cénant til Medical News.