Slik påvirker ensomhet helsen vår

Tenk tilbake på sist du følte deg ensom. Det er ikke sikkert at det varte så lenge. Hvordan kjentes det i kroppen? Hvor kjente du en­somheten?

Vi forestiller oss ofte et ensomt menneske som passivt, stillferdig og dempet. Når vi minnes våre mest ensomme stunder i livet, vil vi ikke umiddelbart erindre et hamrende hjerte, tanker som løper løpsk, eller andre typiske tegn på en voldsomt stressende situasjon.

Ensomhetens kjemiske tilstedeværelse i kroppen og hormonene den sender rundt i blodårene, er i all vesentlighet identisk med «kjemp eller flykt»-­responsen vi får når vi føler oss angrepet (Louise, Hawkley & Capitanio, 2015).

Det er denne stressresponsen som fyrer opp under noen av de mest lumske helseeffektene av ensomhet (Chen, 2015; Jaremka et al., 2013; Smith, Stewart, Riddel & Victor, 2018).

Disse kan være omfattende og i verste fall dødelige. Når vi snakker om ensomhet, snakker vi altså ikke bare om ensomme sinn, men også om ensomme kropper. De to henger naturligvis sammen.

Stressresponsen dempes ikke i en ensom kropp

Kroppen er selvsagt vant til stressresponsen – den opplever vi ganske ofte. En viktig presentasjon på jobben, en nestenulykke på sykkelturen og et straffespark for fotballaget vi heier på, er eksem­pler på vanlige stresstriggere. Men vanligvis vil viktige kroppsfunk­sjoner – puls, blodtrykk, pust – vende tilbake til normalen etter at «trusselen» er over. Vi er trygge. I en ensom kropp dempes deri­mot ikke stressresponsen slik den skal, og kroppsfunksjonene for­blir unormale.

Når en ensom kropp opplever stress, stiger kolesterolnivåene raskere enn i en kropp som ikke er ensom, og det gjør også blod­trykket og nivåene av kortisol, «stresshormonet» (Doane & Adam, 2010; Grant, Hamer & Steptoe, 2009; Steptoe, Owen, Knuz-Ebrecht & Brydon, 2004). Og ikke bare det: Disse momentane stigningene i blodtrykk og kolesterol bygger seg opp over tid hos dem som er kronisk ensomme.

Amygdala – samlingen av nerveceller i hjernens tinningslapp som er ansvarlig for «kjemp eller flykt»­-responsen – holder ofte «faresignalet» gående mye lenger enn vanlig (Hawkley, Thisted, Masi & Cacioppo, 2010; Ressler, 2010).

Dette fører til økt produksjon av hvite blodceller og betennelse, som i perioder med akutt stress kan være en kraftig oppkvikker, men har ødeleggende bivirkninger når det foregår over lengre tid (Cole et al., 2015; University of Chicago, 2015).

Når den ensomme kroppen er kronisk betent, og immunforsvaret er overarbeidet og fungerer for dårlig, blir kroppen ømfintlig for andre sykdommer som den vanligvis ville vært i bedre stand til å bekjempe, som vanlig forkjølelse og influ­ensa (American Psychological Association, 2006).

Ensomhet har negativ virkning på helsen

Den ensomme kroppen er også mer utsatt for alvorlige sykdom­mer. Hvis du er ensom, har du 29 prosent høyere risiko for hjerte­infarkt, 32 prosent høyere risiko for slag og 64 prosent høyere risiko for å utvikle klinisk demens (Holwerda, 2012; Valtorta, Kanaan, Gilbody, Ronzi & Hanratty, 2016). Hvis du føler deg ensom eller er sosialt isolert, er risikoen for at du skal dø en for tidlig død, nesten 30 prosent høyere enn ellers (Holt-Lunstad, Smith, Baker, Harris & Stephenson, 2015).

Selv om følgene for helsen er mer skadelige jo lenger vi er ensomme, kan også selv relativt korte perioder med ensomhet ha negativ virkning på helsen (Banschick, 2020; Gabbatt, 2020; Hawryluck et al., 2004; Shiovitz-­Ezra & Ayalon, 2010; Williams et al., 2019).

Da en gruppe forskere ved Johns Hopkins University i Baltimore fulgte opp medisinstudenter over 16 år på 1960­- og 1970­-tallet, viste forsøkspersonene et avslørende mønster: Det var mer sannsynlig at studenter som hadde vært ensomme i barndommen og hatt kjølige, fjerne foreldre, utviklet ulike former for kreft senere i livet (Lynch, 2000, s. 91).

En senere studie fra 2010 av folk som hadde opplevd å være ensomme i en periode, i dette tilfellet på grunn av en spesifikk hendelse som dødsfallet til en partner eller flytting til en ny by, viste på sin side at den forven­tede levetiden ble redusert selv om ensomheten var tidsbegrenset, i dette tilfellet med en varighet på under to år (Shiovitz-Ezra & Ayalon, 2010).

Med tanke på den påtvungne isolasjon de fleste av oss opplevde i 2020, får dette varselklokkene til å ringe.

Kilder

American Psychological Association (2006, 23. februar). Stress weakens the immune system. Apa.org. Hentet fra https://www.apa.org/research/action/immune

Banschick, G. (2020, 20. mars). How to Manage the Psychological Effects of Quarantine. Psychology Today. Hentet fra https://www.psychologytoday.com/us/blog/the-intelligent-divorce/202003/how-manage-the-psychological-effects-quarantine

Chen, A (2015, 29. november).: Loneliness May warp our genes, and our immune systems. National Public Radio. Hentet fra https://www.npr.org/sections/health­shots/2015/11/29 /457255876/loneliness­may­warp­our­genes­and­our­immune­systems

Cole, S. W., Capitanio, J. P., Chun, K., Arevalo, J. M. G., Ma, J. & Cacioppo J. T. (2015). Myeloid differentiation architecture of leukocyte transcriptome dynamics in perceived social isolation. Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America, 112(49), 15142–15147. doi:10.1073/pnas.1514249112

Doane, L. D. & Adam, E. K (2010). Loneliness and cortisol: Momentary, day-­to-­day, and trait associations. Psychoneuroendocrinology, 35, 430–441. doi:10.1016/j.psyneuen.2009.08.005

Gabbatt, A. (2020, 18. mars). ‘Social recession’: how isolation can affect physical and mental health, The Guardian. Hentet fra https://www.theguardian.com/world/2020/mar/18/coronavirus-isolation-social-recession-physical-mental-health

Grant, N., Hamer, M. & Steptoe, A. (2009). Social Isolation and stress­related Cardiovascular, Lipid, and Cortisol Responses. Annals of Behavioral Medicine, 37, 29–37. doi:10.1007/s12160-009-9081-z

Hawkley, L. C., Thisted, R. A., Masi, C. M. & Cacioppo J. T. (2010). Loneliness predicts increased blood pressure: 5 ­year cross-­lagged analyses in middle-­aged and older adults. Psychology and Aging, 25(1), 132–141. doi:10.1037/a0017805

Hawryluck, L., Gold, W. L, Robinson, S., Pogorski, S., Galea, S. & Styra, R. (2004). SARS control and psychological effects of quarantine, Toronto, Canada. Emerging Infectious Diseases, 10(7). doi:10.3201/eid1007.030703

Holt-Lunstad, J., Smith, T. B., Baker, M., Harris, T. & Stephenson, D. (2015). Loneliness and social isolation as risk factors for mortality: a meta­-analytic review. Perspectives on Psychological Science, 10(2). doi: 10.1177/1745691614568352

Holwerda, T. J., Deeg, D. J. H., Beekman, A. T. F, Tilburg, T. G., Stek, M. L., Jonker, C. & Scoevers, R. A. (2012). Feelings of loneliness, but not social isolation, predict dementia onset: results from the Amsterdam Study of the Elderly (AMSTEL). Journal of Neurology Nurosurgery and Psychiatry. doi:10.1136/jnnp­2012­302755

Jaremka, L. M., Fagundes, C. P., Peng, J., Bennett, J. M., Glaser, R., Malarkey, W. B & Kiecolt-Glaser, J. K. (2013). Loneliness promotes inflammation during acute stress. Psychological Science, 24(7), 1089–1097. doi:10.1177/0956797612464059

Louise, C., Hawkley, L. C. & Capitanio, J. P. (2015). Perceived social isolation, evolutionary fitness and health outcomes: a lifespan approach. Philosophical Transactions of the Royal Society. doi:10.1098/rstb.2014.0114

Lynch, J. (2000). A Cry Unheard: New Insights into the Medical Consequences of Loneliness. Baltimore: Bancroft Press.

Ressler, K. J. (2010). Amygdala activity, fear, and anxiety: modulation by stress. Biological Psychiatry, 67(12), 1117–1119. doi:10.1016/j.biopsych.2010.04.027

Shiovitz-­Ezra, S. & Ayalon, L. (2010). Situational versus chronic loneliness as risk factors for all-­cause mortality. International Psychogeriatrics, 22(3), 455–462. doi:10.1017/S1041610209991426

Smith, K., Stewart, S., Riddell, N. & Victor, C. (2018). Investigating the relationship between loneliness and social isolation with inflammation: A systematic review. Innovation in Aging, 2(2), 839–840. doi: 10.1093/geroni/igy023.3129

Steptoe, A., Owen, N., Kunz-Ebrecht, S. R. & Brydon, L. (2004). Loneliness and neuroendocrine, cardiovascular, and inflammatory stress responses in middle-­aged men and women. Psychoneuroendocrinology, 29(5), 593–611. doi:10.1016/S0306-4530(03)00086-6

University of Chicago (2015, 23. november). Loneliness triggers cellular changes that can cause illness, study shows. ScienceDaily. Hentet fra https://www.sciencedaily.com/releases/2015/11/151123201925.htm

Valtorta, N. K., Kanaan, M., Gilbody, S., Ronzi, S. & Hanratty, B. (2016). Loneliness and social isolation as risk factors for coronary heart disease and stroke: systematic review and meta­analysis of longitudinal observational studies. BMJ Journals: Heart. 102(13), 1009­–1016. doi:10.1136/heartjnl-2015-308790

Williams, B. A., Li, A., Ahalt, C., Coxson, P., Kahn, J. G. & Bibbins-Domingo, K. (2019). The cardiovas­cular health burdens of solitary confinement. Journal of General Internal Medicine, 34, 1977–1980. Doi: 10.1007/s11606-019-05103-6