• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Kvinnelig pasient døde av overdose på akuttpsykiatrisk døgnpost

12 dager etter at kvinnen ble innlagt, ble hun funnet livløs på sitt eget rom. En senere granskning og obduksjon konkluderte med at dødsfallet skyldtes legemiddelforgiftning.

LEGEMIDDELFORGIFTNING: Dagen før hun ble funnet livløs, ble den kvinnelige pasienten blant annet gitt injeksjoner med zuclopentixolacetat og diazepam, som regnes for å være svært intensivt. Foto: Ukom.

Jonas Sundquist

Sist oppdatert: 14.08.20  |  Publisert: 12.08.20

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) har gransket dødsfallet til en ung kvinne som døde mens hun var innlagt på en akuttpsykiatrisk døgnpost.

Obduksjonsrapporten konkluderte med at dødsfallet skyldtes bivirkninger fra flere ulike legemidler – et utfall som muligens kunne vært unngått med bedre medisinsk oppfølging, skriver Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykiske lidelser (NKROP).

Pasienten var innlagt i 12 dager før hun ble funnet livløs på en madrass på gulvet på skjermingsrommet. Det akuttmedisinske teamet lyktes ikke med å gjenopplive henne.

Dødsfallet fant sted våren 2019.

Ønsket selv hjelp

Ukom er en uavhengig, statlig virksomhet som har i oppdrag å undersøke alvorlige hendelser og andre alvorlige forhold i helse- og omsorgstjenesten i Norge.

I deres granskningsrapport står det at pasienten tidligere var diagnostisert med schizoaffektiv lidelse, og trippel-X-syndrom (kromosomforstyrrelse), med en lett psykisk utviklingshemming.

Familien til pasienten opplyser i rapporten at de ikke kjenner seg igjen i journalbeskrivelsen av henne som lett psykisk utviklingshemmet.

Pasienten skal ha sovet dårlig i tiden før innleggelsen, og hun ønsket selv hjelp fra spesialhelsetjenesten. Hun har tidligere vært innlagt på psykiatrisk avdeling, og en av søsknene hennes fulgte henne til den siste innleggelsen.

Ved innleggelsessamtalen ble hun vurdert som klar og orientert, men noe emosjonelt oppspent. Hun fikk også olanzapin 15 mg i tre dager og zolpidem 5 mg om kvelden for å forsterke innsovningen.

Etter en dag utviste hun manisk adferd, og blir dermed sendt til skjerming.

Dårlige forhold på skjermingsenheten

Ifølge granskningsrapporten var de fysiske forholdene ved skjermingsenheten svært dårlige, og lite egnet for pasienten. Lokalene blir omtalt som fengselslignende, med dårlig akustikk og uten egnet oppholdsrom.

Videre skal rommene ha vært skitne, og vinduene svært tilsmusset. Problemer med støy førte også til at pasientens seng ble fjernet, og hun ble nektet å forlate rommet på grunn av uroen hun utviste.

Ukom påpeker at forholdene på skjermingsenheten i liten grad ivaretar pasientens verdighet. Det er sjeldent andre enn pasientene og helsearbeidere som ser disse enhetene fra innsiden, og det er lett å bli «husblind», skriver NKROP.

Ukom legger frem flere metoder for å bedre evalueringen av forholdene på enheten, blant annet at den øverste lederen i helseforetaket er sammen med pasienten eller brukeren hele eller store deler av en dag, for å tydeligere se enheten fra deres perspektiv.

Ble gitt intensiv medisinsk behandling dagen før dødsfallet

I løpet av de nesten to ukene pasienten var innlagt, var hun utendørs to ganger.

Utover oppholdet var tilstanden hennes preget av mye uro, lite søvn og vrangforestillinger. Noen medikamenter, som oksazepam og diazepam, så ut til å ha en viss beroligende effekt.

Dagen før pasientens død var preget av mye uro, og hun måtte følges av helsepersonell hele tiden.

I 13-tiden ble hun gitt injeksjoner både med zuclopentixolacetat 100 mg og diazepam 10 mg, som beskrives i rapporten som intensiv og til dels risikofylt, og som brukes mot de mest alvorlige tilfellene av manisk psykose.

På kvelden før innsovning fikk hun diazepam 10 mg og zolpidem 10 mg. Ved tilsyn kl. 04:30 sov hun og pustet rolig, men ved vekking kl. 07:15 var hun livløs. Hun erklærtes død kl. 08:00.

Hadde kontakt med minst 41 helsearbeidere

Granskningsrapporten tydeliggjør at det foreligger forbedringspotensialet.

Spesielt somatisk observasjonskompetanse og fysiske forhold på skjermingsenheten trekkes frem.

Det er avgjørende at personer med ansvar for å observere pasienten har god nok kunnskap om medisineringen som gis og kan reagere ved forverring av den somatiske tilstanden, skriver NKROP.

Mer enn 41 helsearbeidere skal ha hatt kontakt med pasienten under oppholdet.

Rapporten er på til sammen 64 sider, og gir en grundig gjennomgang av hendelsesforløpet, medisinbruk, samt pasientbakgrunn og granskningsvurdering.

Redaksjonen anbefaler

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Helsedirektoratet vil overta spesialist­utdanningene. Psykolog­foreningen ber om en grundigere utredning

  • Nyheter, Pluss

En traumebehandling funker bedre enn andre mot kompleks PTSD

  • Nyheter, Pluss

Samtaleterapi er nyttig for folk i sorg

  • Nyheter, Pluss

Derfor skjuler vi sannheten

  • Ytringer

Mange synes det er så vondt å miste håret at de isolerer seg

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan «lekke» fra tarmene. Men et protein reparerer lekkasjen

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelse – mer enn bare biologi

  • Ytringer

Skal forske på om morkake påvirker risikoen for schizofreni senere i livet

  • Nyheter, Pluss

Diagnosemanualen ICD-11 kom allerede i 2019. Den norske versjonen blir tidligst klar til bruk i 2028

  • Nyheter, Pluss

Vi kan ha glede og vanskelige ting samtidig

  • Nyheter, Pluss

Det er bra for hjernen å være besteforelder

  • Nyheter, Pluss

Med et mer bevisst perspektiv på oss selv kan vi regulere opplevelsen av livets intensitet

  • Ytringer

– Konspirasjonstro er ikke psykisk sykdom. Det er et samfunnsproblem

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelser: Kan man bli helt frisk?

  • Ytringer

Snart oppdateres diagnosekriteriene for traumer: Ny traumediagnose kommer

  • Nyheter, Pluss

Folk som sover dårlig, er oftere ensomme

  • Nyheter, Pluss

Barn blir bare bedre til å føle av å få lov til å føle, ifølge psykolog

  • Nyheter, Pluss

Stillhet er bra for hjernen, forklarer hjerneforsker. Sånn bruker du stillheten til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Når kroppene snakker sammen i terapi

  • Ytringer

«Nora» var sykmeldt med angst og utmattelse. Så sluttet Nav å gi henne sykepenger

  • Nyheter, Pluss

En særegen musikk lindrer angst

  • Nyheter, Pluss

Kan vanskelige barn bli litt for snille voksne?

  • Nyheter, Pluss

En genetisk fordel gjør at noen holder seg skarpe og friske langt inn i alderdommen

  • Nyheter, Pluss

Når postnummeret ditt avgjør hvilken hjelp familien din får

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026