Peder Kjøs (52) er psykolog, kjent fra NRK-serien «Jeg mot meg» og podkasten «Hos Peder». Han har òg fast spalte i VG.
– Denne boka handler om dette med å være alene, og om ensomhet. I utgangspunktet tenkte jeg at den bare skulle være om ensomhet, men så utvidet fokuset seg, sier Peder Kjøs til Psykologisk.no.
– Det være alene, er flere ting på flere nivåer. Vi er alle flokkdyr, så vi er avhengig av hverandre for å føle oss vel. Samtidig trenger vi alenetid, så jeg ønsket å løfte frem det dilemmaet; behovet for å være sammen med andre, men samtidig eie oss selv, sier Kjøs.
Har selv unngått alenetemaet
Kjøs forteller at hensikten med boken ikke var å skrive samlet om forskningen på området, men at han heller ønsket å utforske det å være ensom og alene.
Boken er derfor skrevet i en essayistisk stil, og Kjøs har blant annet intervjuet en over åtti gammel kvinne om det å være alene i alderdommen, et par som trenger mye rom til egne interesser og andre relasjoner, og en kvinne i sekstiårene som bevisst har valgt å leve alene.
Han sier det var forlaget som utfordret han til å skrive om temaet.
– Alenetemaet er noe jeg har unngått litt. Jeg ser spor av det i de andre bøkene mine, men jeg har ikke gått helt inn for det før nå. Det var et litt mørkt tema for meg, men en spennende utfordring som er viktig for alle, og for meg selv, sier han, og legger til:
– Jeg tenkte tiden var inne.
Kan skade helsa
Ensomhet kan være et alvorlig problem for de det rammer.
Forskning tyder blant annet på at det kan være like helseskadelig som røyking, påpeker Kjøs.
– Det gjør noe med oss helt fysisk. Mange trives dårlig med å være helt alene og isolerte over lengre tid. Vi trenger hverandre til emosjonell regulering, og å ikke ha de kontaktene man ønsker, kan blant annet føre til depresjon og angst.
Videre har ensomhet blitt assosiert med en økt risiko for flere sykdommer, som demens og diabetes.
– Det gjør mye med livskvaliteten, noe jeg er veldig opptatt av. Veldig mange av de klientene jeg har jobbet med, sier at de føler seg ensomme, sier Kjøs.
Ensomhet gjennom tiden
En av fem nordmenn rapporterer at de føler seg ensomme, og det er særlig utbredt blant voksne under 30, og eldre.
– Vi lever i et individorientert samfunn, hvor det er individet, ikke kjernefamilien, som er den minste enheten, sier Kjøs.
Han legger til at vi er mer mobile og har mer frihet nå enn tidligere, både i en økonomisk og praktisk forstand.
– Skyggesiden av dette, er at mange blir mer alene enn det man ønsker å være. Det er ikke så opplagt hvem som trenger oss, og vi er mer overlatt til oss selv for å skape vår egen lykke. Mulighetene for å finne ut hvem man er, er større nå, men det fører også til mer ansvar.
Samtidig tror han ikke ensomhet og alenetid er noe unikt ved vår tid.
– Jeg tenker det er universelt og eksistensielt å føle seg isolert og alene, og jeg tror folk var mye ensomme og alene før også, men kanskje på andre måter.
Han legger blant annet til at det var mindre åpenhet rundt det å være annerledes før.
– For eksempel følte nok mange homofile, eller folk med psykiske lidelser, at de ikke kunne stå frem som dem de var. Det førte nok til at man levde i en skjult ensomhet, sier Kjøs.
Alene eller ensom?
Selv om mye av boken dreier seg om ensomhet, er tittelen allikevel Alene. Kjøs sier det er en forskjell på de to begrepene.
– Den vanlige forskningsdefinisjonen på ensomhet, er at kontaktene du har i livet er for få, eller av for dårlig kvalitet, forklarer Kjøs.
Han sier det er mulig å føle seg ensom selv om man har masse folk rundt seg, eller man kan ha bare én eller to venner, og allikevel ikke føle seg ensom.
– Antall venner har noe å si for hvor ensomme vi føler oss, men folk har forskjellige preferanser. Men hvis man ikke føler at antallet er bra, føler man seg ensom.
Alene, derimot, er bokstavelig talt fraværet av andre mennesker. Kjøs beskriver det som et statistisk fenomen, mens ensomhet er det emosjonelle.
– Men å være alene kan også være en eksistensiell tilstand, og man kan være alene sammen med andre, ved å for eksempel ikke være mentalt til stede med de andre, men heller tenke på noe annet.
Kjøs forteller at han valgte å kalle boken Alene fremfor Ensom, ettersom det å være alene er mer tvetydig, ikke nødvendigvis en negativ ting.
– Det har vært spennende å jobbe med boka, og jeg føler jeg har utforsket mye av egne dilemmaer rundt ensomhet og alenetid. Så har det også vært interessant å snakke med andre som føler seg ensomme og alene underveis, avslutter Kjøs.