På en pressekonferanse tirsdag denne uken, kom det fram at smittetiltakene om sosial distansering og karantene skal fortsette til over påske.
Om man beveger seg utendørs, skal man holde minst én meters avstand fra andre, og man skal ikke være grupper på mer enn fem personer.
Smittetiltakene har ført til at mange bruker langt mer tid hjemme enn de pleier. Flere lever i karantene eller isolasjon. Generalsekretær i Rådet for psykisk helse, Tove Gundersen, sier dette øker risikoen for psykiske plager.
– Vi ser at de negative følelsene hos veldig mange forsterkes, sier hun til Psykologisk.no.
– Det er en økende grad av irritabilitet, det vi til vanlig kaller brakkesyken, som følge av isolering over tid.
Melder at mange sliter
Gundersen sier Rådet for psykisk helse i mange år har jobbet med isolasjonsproblematikken, særlig knyttet til ekskludering og sosial utestengning, og bruk av isolasjon av innsatte i norske fengsler.
– Det viktige nå, er at den forskningen og kunnskapen vi har brukes på en hensiktsmessig måte. Målet i seg selv bør være å redusere skadevirkningene vi vet er til stede ved isolering, nå som risikofaktorene er forhøyet for store deler av befolkningen.
Rådet for Psykisk helse er en paraplyorganisasjon som jobber med å bedre psykisk helse for alle i samfunnet.
Det består av 31 medlemsorganisasjoner som fra ulike perspektiver fremmer psykisk helse, blant annet Mental Helse, Norges Røde Kors, Norges Psykologforening, og Universitetet i Oslo.
Flere av medlemsorganisasjonene som har hjelpetelefoner eller andre samarbeidspartnere, melder til Rådet for psykisk helse at mange nå sliter.
– Vi ser blant annet en del utfordringer i familier hvor det blir vanskelig å forholde seg til hverandre, fordi man pleier å ha en helt annen struktur i hverdagen enn det som nå er tilfellet. Dette kan eskalere konflikter og allerede utsatte barn vil lide mer, sier Gundersen.
Hun understreker at det er viktig å se isolasjonsproblematikken i sammenheng med den sosiale støtten hver enkelt person har tilgjengelig.
– Nå blir avstanden større mellom de som klarer seg godt, og de som ikke gjør det. Alle følelser blir forsterket i en krisesituasjon, og vi vet det forekommer økende grad av angst og ensomhet, sier hun.
Isolering kan skape tankekjør og søvnproblemer
En metaanalyse i det medisinske tidsskriftet The Lancet viser at karantene kan føre til posttraumatiske stressymptomer, forvirring, og sinne.
Stressfaktorer inkluderer karantenelengden, smittefrykt, frustrasjon, kjedsomhet, utilstrekkelig med husholdningsforsyninger eller informasjon, økonomisk tap, og stigma.
Gundersen legger til at forskning gjort på fengselsinnsatte, viser at isolasjon kan føre til flere negative konsekvenser grunnet mangel på aktivitet.
– Det kan være problemer med søvn, mangel på matlyst, tankekjør, og i verste fall utvikling eller forverring av psykiske lidelser. Psykiske plager som har eksistert fra før, kan forsterkes, sier Gundersen.
Hun understreker at isolasjon i fengsel allikevel er et ekstremt eksempel, og at de fleste som er hjemme av ulike grunner i disse tider, vil klare seg bra.
– Vi mennesker er ekstremt tilpasningsdyktige, og de fleste av oss vil komme oss gjennom dette uten varige skadevirkninger, påpeker hun, og legger til:
– For eksempel ser vi at mange ungdommer klarer seg bra, fordi de allerede er vant til å kommunisere over avstand, gjennom sosiale medier, gaming og på andre måter.
Mening og tid spiller en rolle
Gundersen sier det er to faktorer som henger sammen med hvor store plagene av isolasjon kan bli.
– Det første er hvorvidt isolasjonen føles meningsfull. Det er vesentlig at beskjedene som kommer fra myndighetene, arbeidsplassen og skolen gir mening, for da er det lettere å forstå og akseptere dem.
Den andre faktoren, er hvor lenge isolasjonstiden varer.
– Om det er snakk om noen uker, klarer man å mane fram håp og muligheter. Man ser en ende, og da er det lettere å forholde seg til den sosiale distanseringen, sier hun, og legger til:
– Men dersom det er utydelig hvor lenge det varer, virker isoleringen uendelig, og det er lettere å gi opp.
Rådet for psykisk helse har vært i kontakt med flere personer som i utgangspunktet har mye ressurser, men som nå sliter som en følge av helseangsten, forklarer Gundersen.
– Det er ikke alle som har vært i krisesituasjoner tidligere, og vi takler det ulikt. Kriseledelse er viktig nå, ikke bare nasjonalt, men også hjemme og på arbeidsplassen. Det handler om å gi tydelige og rolige beskjeder, og å ikke krisemaksimere unødvendig.
De som går fra vondt til verre
Mange som fra før av sliter med psykiske lidelser og plager, går nå inn i en spesielt krevende periode.
– Mange føler seg avvist. De har aldri følt at de er verdt noe, og sliter kanskje med selvmordstanker, som nå forsterkes. Noen er fortvilte og redde for seg selv.
Gundersen legger til at mange med dobbeltdiagnoser, for eksempel med rusmisbruk, nå sliter.
– Når man har det vanskelig, kan for eksempel tilliten til andre bli påvirket, noe som kan komme i veien for å få tak i de rusmidlene man trenger for å holde sitt normale fungeringsnivå, sier hun, og fortsetter:
– Vrangforestillinger har også blitt forsterket. De har ofte rot i virkeligheten, og vi ser at flere for eksempel tror at viruset er et skuespill for å øke medisinbruken så legemiddelindustrien kan overleve, eller at vi viruset er kinesernes skyld.
Den sårbare familiesituasjonen
Det er særlig viktig å følge opp risikogruppene som nå er mye er hjemme.
– Dysfunksjonelle familier bekymrer meg mest, med barn som nå er på vakt hele tiden, og må være foreldre i eget hjem. Heldigvis skal barn med problemer hjemme få opprettholdt sitt tilbud om skole og barnehage, så de fortsatt får et pusterom i hverdagen, sier Gundersen.
En tilbakemelding Rådet for psykisk helse får mye, er at mange sliter med å være tålmodige når barn, ektefeller eller foreldre har stadige forventinger til hjemmesituasjonen, og stiller krav man ikke er vant til.
– Det tar tid å venne seg til nye familiesituasjoner. Det viktigste nå, er å velge seg noen få ting man føler er viktig, og å fokusere på dem, sier Gundersen, og legger til:
– Å være lærer i eget hjem, er forferdelig for noen. De har kanskje hjemmekontor med møter, og føler at om de ikke stiller opp nå, mister de jobben, spesielt fordi mange permitteres.
Det er en kunst å begrense seg, og senke ambisjonsnivået, påpeker hun.
Hvordan hjelper man seg selv og andre?
Å holde fast ved rutiner, selv i en uklar situasjon som koronasmitten, er en viktig støtte, understreker Gundersen.
– Nå er hverdagsrådene for å ivareta en god, psykisk helse viktigere enn noen gang. Det handler om å holde seg aktiv, være bevisst det som skjer rundt seg, og begrense nyhetsinntaket. Disse rådene er viktig å repetere igjen og igjen.
Hun legger til at tiltakene for å redusere smitte, også har hatt uante, positive konsekvenser. En følge de ser, er at flere som ikke har hatt på en stund, nå oppsøkt hverandre igjen, enten gjennom sosiale medier, eller annet.
– Vi er alle i samme båt, og det fører oss tettere sammen.
I en periode hvor man er mye hjemme, er det også nyttig å lære seg noe nytt.
– Mestringsfølelse vet vi at fører til god psykisk helse. Frivilligheten i Norge blomstrer, og vi har en folkesjel som vil støtte hverandre. Nå ser vi hvordan mennesker vokser av å hjelpe andre, avslutter Tove Gundersen.