Den 4.–8. november skal det i år handle om stress på Nordens største konferanse innenfor psykisk helse.
De aller fleste, både psykologer og den gjengse mannen på gata, har en viss idé om hva stress handler om.
Man er på vei til viktig jobbmøte, og musklene strammer seg om rattet mens man sitter fastlåst i biltrafikken. Eller det er den bursdagsgaven man må ordne, men aldri får helt tid til.
Stress har kanskje blitt en slags mantra i en travel hverdag hvor tiden ikke helt strekker til.
– Men fenomenet stress gjennomsyrer psykisk helse på flere måter, og i moderne kunnskap om psykisk helse spiller stress en helt sentral rolle, sier Geir Sverre Braut, seniorrådgiver ved Stavanger universitetssjukehus – Helse Stavanger.
LEDER: Geir Sverre Braut er faglig leder for Schizofrenidagene 2019.
Stress kan være nødvendig, fortsetter han. Det gjør at vi mobiliserer krefter og utvikler oss.
Tror mange oppfatter stress som fantasi
– Men det finnes et stort spenn i fenomenet stress. Det kan handle om alvorlig traumatisk stress som vold og seksuelle overgrep i oppvekst, stresset som ligger i utenforskap, fattigdom og stigma, og stresset mange opplever i et samfunn fokusert på prestasjoner og vellykkethet, sier Braut.
– Når man først får øye på det, så ser man stress i svært mange av de kliniske problemstillingene vi arbeider med til daglig, både på sykehus og i kommune. Vi tror kjennskap til dette er en sentral ingrediens i kunnskapsbasert praksis.
Begrepet stress blir brukt på mange ulike måter.
– I dagligdags tale er det ofte brukt om et resultat av noe som man opplever som ubehagelig eller uønsket, sier Braut, og fortsetter:
– Noen forbinder stress i hovedsak med psykiske symptomer og tegn, slik som frykt og indre uro. Andre vil også legge vekt på kroppslige ytringer, som for eksempel skjelvinger eller magesmerter.
Han legger til at verken helsearbeidere eller lekfolk synes å ha en samlende og kunnskapsbasert tilnærming til begrepet.
– Jeg tror at det kan bety at mange av oss opplever stress som et fantasiprodukt, noe som man ikke trenger å ta på alvor, understreker Braut.
Stressologi
For å bøte på dette har årets Schizofrenidager tatt i bruk begrepet stressologi. Braut sier dette ikke er et formelt begrep med et fast innhold, men at de lekent har kalt det en «midlertidig vitenskap».
– Stressologi er konferansens eget perspektiv på alle de måtene fenomenet stress gjør seg gjeldende på i psykisk helsefeltet, forklarer han.
Han håper at konferansen kan belyse at stress er et viktig forskningsfelt og fortjener å bli studert enda grundigere.
– Stress er et tverrfaglig forskningsområde. Selv om vi i dag kan beskrive mange av de biokjemiske virkningsmekanismene som ligger bak våre opplevelser av stress, trenger vi mer enn bare den biologiske tilnærmingen, sier Braut, og legger til:
– Dette er et fagfelt der alle som møter personer med sykdommer av psykisk, så vel som somatisk art, har noe å hente og å bidra med.
Særlig to forhold håper han at Schizofrenidagene 2019 kan kaste lys over under.
– Det første er at benevnelsen stress må spesifiseres og nyanseres i møte med hver enkelt persons unike livssituasjon. Hva man legger i stress, og hvordan dette oppleves, vil måtte beskrives og analyseres på individnivå.
Det andre er at man må være bevisst at stress både kan oppleves som årsak til, og resultat av, sykdom og lidelse.
– Det at fenomenet «opptrer på begge sider av bordet,» tilsier at man som kliniker aldri må slå seg til ro med stress som symptom eller tegn, uten en nærmere beskrivelse og drøfting, sier Braut.
Stress bør med andre ord tas på dypeste alvor.
Verdenskjent besøk
Flere aspekter av stress skal utforskes i løpet av Schizofrenidagene – blant annet hvordan det påvirker oss på lang sikt å vokse opp med traumatisk stress, hvordan kroppen påvirkes av å leve i utrygghet, og hva man kan gjøre for at stress ikke kommer i veien for videre utvikling.
Elin Skogen, daglig leder for Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning (PsykOpp) og organisatorisk leder for Schizofrenidagene, sier de har forventninger om at årets konferanse skal engasjere på tvers av profesjoner.
– Vi håper at stress er noe fagfolk kan relatere til sin arbeidshverdag, og at de tar med seg ny, matnyttig kunnskap tilbake, sier Skogen.
Programmet har fokus på nybrottsarbeid på stressfeltet, med digitale og virtuelle behandlingsformer.
Skogen legger til at det er mange høydepunkter å trekke frem.
– Blant annet kommer Kay Redfield Jamison, psykolog og psykiatriprofessor, som er en av de største innenfor bipolar lidelse, sier hun.
Jamison har blant annet skrevet boken An Unquiet Mind, som er en selvbiografi om eget liv med bipolar lidelse.
– Årets konferanse skal utforske forbindelser mellom kropp og sinn, med fokus på forståelse og behandling av lidelser som ligger i gråsonen, som psykosomatiske lidelser, søvnlidelser og hypokondri, sier Skogen.
– Vi håper at fagfolk også innenfor somatikken vil ha nytte av denne kunnskapen, og melder seg på konferansen. De er hjertelig velkomne.