• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

Godt nok, er det bra nok? En øvelse i anti-perfeksjonisme*

Vi burde alle forsøke å omfavne det som er uperfekt ved oss selv, våre medmennesker og våre omgivelser, skriver Eirik Hørthe.

STERKT ØYEBLIKK: Tusenkunstneren Patti Smith får jernteppe på scenen under nobelprisutdelingen i 2016 og må avbryte sin sangopptreden midtveis, skriver Eirik Hørthe. Foto: Nobelprize.org.

Eirik Hørthe

Sist oppdatert: 19.01.21  |  Publisert: 26.06.19

Da jeg var 17 år, hadde jeg en samtale som har slått seg leir i tankene mine. Jeg satt i en svart, knirkende skinnstol på psykologens kontor. Vi hadde en samtale om perfeksjonisme. Psykologen min hadde akkurat beskylt meg for å være en perfeksjonist. Hun skulle ønske jeg kunne gi litt mer faen. Jeg så på henne med trass i øyne, og svarte med en overbevisning som bare hører tenårene til: «Selvfølgelig er jeg en perfeksjonist! Hva i all verden er vitsen med å gjøre noe som helst, hvis du skal gjøre det halvveis?»

Psykologens ord hadde ingen plass i mitt verdensbilde. «Å gi litt faen» var det samme som å gi opp – resignere, tape. På skolen skulle karakterene være høye. Hvert ytret ord skulle være gjennomtenkt, eller forgå i stillhet: typisk flink gutt-syndrom (en sammensetning av ord som høres merkelig ut i et samfunn som tror det bare finnes flinke piker).

«Har ikke du også alltid lyst til å gjøre ditt beste?» konfronterte jeg psykologen. Da sa hun noe som jeg har blitt mer og mer tilhenger av: «Jo, det tror jeg alle mennesker har, men jeg tror ikke det finnes noe som er perfekt her i livet – verken perfekte liv eller perfekte forhold. Jeg tror derimot det finnes perfekte øyeblikk, men disse øyeblikkene kan ikke tvinges fram.»

Et kontrollbehov som er ute av kontroll

Jeg har grunnet mye på perfeksjon etter denne samtalen hos psykologen. Jeg tror ønsket om perfeksjon handler om menneskets behov for trygghet og forutsigbarhet i en verden hvor vi er prisgitt tilfeldigheter og meningsløse katastrofer.

Det er så mye vi ikke kan kontrollere her i livet, verken hvor vi blir født, hvem som er foreldrene våre eller hvilke gener vi blir tildelt. Vi kontrollerer verken skyene på himmelen eller bilen i motsatt kjørefelt. Vi kan således dø om 30 år eller 30 sekunder.

Etter mitt skjønn er ønsket om perfeksjon en protest mot livets usikkerhet: Vi klamrer oss fast til de få variablene vi faktisk kan kontrollere for å oppleve en grad av mestring i et likegyldig univers som ikke bryr seg om menneskeslektens håp og drømmer.

Perfekte overflater

Jeg jogget nylig forbi en fantastisk statue av Damian Hirst, som kan fungere som en metafor for perfeksjonens natur. Statuen heter Anatomy of an Angel og står plassert på tyskertrappa i Ekebergparken. Statuen forestiller en engel. Engelens høyere profil er vakker og blankpolert: et nydelig kvinneansikt med et blikk som uttrykker harmoni og sinnsro – alt det vi forventer av gudenes sendebud.

Engelens venstre profil er langt mer interessant. Kunstneren har strippet kvinnen for sin perfekte overflate, slik at skapningens anatomi kommer til syne: Muskler, sener og tarmer skaper en slående kontrast til engelens blankpolerte høyere side. Jeg synes dette er et godt bilde på perfeksjonens natur: Det perfekte lever på overflaten, vi behøver ikke å kutte dypt før vi blottlegger livets kaos og selvmotsigelser. På samme måte trenger vi heller ikke å kutte dypt i perfekte fasader på Instagram og Facebook før vi treffer eksistensens marg og bein: usikkerhet, smerte, feilskjær og misnøye. Byrder vi alle må bære gjennom livet.

Mot til å være «feiltastisk»

Vi burde alle forsøke å omfavne det som er uperfekt ved oss selv, våre medmennesker og våre omgivelser. Vi må kultivere en personlig vilje til å feile og en kollektiv aksept for feilskjær. Å kunne si som Thomas Edison, «jeg har ikke feilet, jeg har bare funnet 10 000 måter som ikke fungerer».

Journalist og forfatter Kathrine Aspaas bruker ordet «feiltastisk» (en norsk oversettelse av det amerikanske uttrykket «flawsome») for å beskrive viljen til å feile: Denne evnen til å tolke livets tilbakegang som en mulighet for læring. Man må derimot være modig for å være feiltastisk i et samfunn som dyrker perfeksjon. Vi er omringet av blankpolerte overflater og feilfrie fasader. Vi blir bombardert av retusjerte kropper, heltemodige livshistorier og glamorøse levevilkår. Jeg er takknemlig overfor alle mennesker som makter å være en motvekt til blankpolerte overflater, selv om jeg ikke nødvendigvis alltid er en av dem.

Perfeksjon er en protest mot livets usikkerhet.

Et av mine favorittøyeblikk på TV fant sted under utdelingen av Nobelprisen i litteratur i 2016. Tusenkunstneren Patti Smith får jernteppe på scenen og må avbryte sin sangopptreden midtveis. Hun er tydelig påvirket av situasjonen, vender seg mot publikum, og sier «Beklager. Kan vi starte den seksjonen på nytt, jeg er så nervøs».

Hele salen applauderer.

Sjeldent har en applaus vært mer fortjent. Det krever mot å vise sårbarhet i møte med feilskjær, spesielt når hele verden er tilskuere. Alle som mestrer dette vågestykket burde hylles for sin innsats. Jeg håper flere og flere mennesker vil våge å følge eksempelet til Patti Smith, og vise mot til å være «feiltastiske» i en verden som er rotete og kaotisk.

[Teksten fortsetter under videoen.]

*Jeg synes det var veldig dumt å forsøke å skrive en perfekt tekst om farene ved perfeksjonisme. Jeg har derfor valgt å skrive en kjapp skisse til en artikkel. Teksten er usammenhengende og har helt sikkert masse skrivefeil når jeg sender den fra meg til Psykologisk.no. Jeg har ikke slått opp i tunge bøker, ei heller søkt støtte i forskningslitteraturen. Sitater er gjengitt etter hukommelse og referanseliste uteblir. Hver og en får bestemme om resultatet er «feiltastisk» eller fullstendig bortkastet spalteplass. Jeg er selv usikker. Det får stå til.

Redaksjonen anbefaler

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Siste saker

Økt pågang på flere hjelpetelefoner: Mange som ringer, er engstelige for krig og globale konflikter

  • Nyheter, Pluss

Er det på tide å snakke om det tredje rommet i terapi – og i samfunnet?

  • Ytringer

Fem uvaner som øker faren for demens

  • Nyheter, Pluss

Brus og energidrikker kobles til angst hos tenåringer

  • Nyheter, Pluss

Utenfor sirkelen: Når terapi ikke møter menn

  • Ytringer

– Som helsepersonell har vi et ansvar for å avdekke når folk står i kriser – også økonomiske

  • Nyheter, Pluss

Noen barn sliter mer med matte enn andre. Nå har forskere et svar på hvorfor

  • Nyheter, Pluss

– Å gaslighte seg selv er å begrave følelser levende

  • Nyheter, Pluss

Ikke alle med barndomstraumer utvikler depresjon. Genene dine avslører om du er i fare, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

– Psykisk vold er konstruert nettopp for å være usynlig

  • Nyheter, Pluss

Fem uker med «hjernetrening» kan beskytte mot demens i 20 år

  • Nyheter, Pluss

Det finnes mange måter å behandle traumer på. En fellesnevner er at traumeminnene må frem i lyset

  • Nyheter, Pluss

Frykter for lokale psykisk helse-tilbud landet over

  • Nyheter, Pluss

En klem til dere ufrivillige single på Valentinsdagen

  • Ytringer

Han er psykolog – og leder arkitekturopprøret i Norge

  • Nyheter, Pluss

Et enkelt hverdagsgrep demper faren for depresjon betraktelig

  • Nyheter, Pluss

I år må alle være forberedt på krig. Også psykologer

  • Nyheter, Pluss

«Kjærlighetshormon» lindrer sosial angst, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Avbrutt traumebehandling er ikke alltid et tegn på at noe har gått galt

  • Nyheter, Pluss

Hva trenger vi egentlig? Kunsten å skille mellom våre behov og ønsker

  • Ytringer

– Tillit er vedlikeholdsarbeid

  • Nyheter, Pluss

Resiliens kan redde helsevesenet – og livet til smertepasientane

  • Ytringer

– Vi kan trene på å kjenne hverdagsglede

  • Nyheter, Pluss

Autisme er omtrent like vanlig blant gutter og jenter, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026