• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Søk
Lukk
Fra terapirommet med Kirsti Jareg

Et giftig stikk

Små stikk kan forgifte nære relasjoner over tid, skriver Kirsti MacDonald Jareg.

GIFTIGE STIKK: Alle timene du syntes var fine med kvelden, kan bli nullet ut av den ene lille setningen som forgifter stemningen, skriver Kirsti MacDonald Jareg. Foto: Aurora Nordnes.

Kirsti MacDonald Jareg

Sist oppdatert: 13.11.19  |  Publisert: 15.02.17

Forfatterinfo

Kirsti MacDonald Jareg

Kirsti MacDonald Jareg er selvstendig praktiserende psykolog i Oslo, og skribent. Hun har skrevet fagboken Tolk og tolkebruker – to sider av samme sak og reiseskildringene Øyene i vest. Hebridene, Orknøyene og Shetland og Irland. En keltisk reise.

«Takk for en koselig kveld», sier den voksne datteren lettet.

Hun står i gangen hos foreldrene. Middagen er overstått. Ingen konflikter, bare hyggelige samtaler. Om jobb, barna, planer framover. Enkle temaer. Trygge temaer. Idet hun bøyer seg fram for å ta på seg støvlene, sier moren: «Takk for i kveld. Så fint at du endelig hadde tid til å komme.» Datteren stivner til et kort øyeblikk før hun fortsetter å dra på seg støvlene. Hun later som ingenting, gir begge en klem, lukker døren bak seg og setter seg i bilen. Vrir om tenningsnøkkelen og dunker i rattet, sint og fortvilet.

Stikk kommer i mange fasonger og utkledninger, men de har det til felles at de har stor ødeleggelseskraft, spesielt i familier eller blant nære venner. Jeg møter ofte temaet i terapirommet, og det høres kanskje ikke så alvorlig ut; ingen har fått blåmerker, ingen har blitt ropt og skreket til. Og et stikk i ny og ne er vi heldigvis godt utrustet til å tåle og riste av oss. Og takk og lov for det.

Det jeg snakker om her er familier og andre forhold der stikk inngår i den hverdagslige kommunikasjonsformen. Der får de ofte dramatiske og ødeleggende følger for relasjonene. Jeg ser det tydeligst mellom par og mellom foreldre og voksne barn. Av og til ender det med at den ene parten til slutt bestemmer seg for å unngå kontakt eller begrenser den til et minimum. Hvorfor er slike tilsynelatende små giftpiler så ødeleggende?

Stikk som ødelegger

Stikk er potente. En av grunnene til dette er at de har tilbakevirkende kraft: Alle timene datteren syntes var fine den kvelden, blir nullet ut av denne ene lille setningen.

Mange av oss er dessuten utstyrt med en selektiv hukommelse når det gjelder negative utsagn og tilbakemeldinger, selv når man ellers vasser i positivitet. Tenk deg studenten som får en svært positiv tilbakemelding etter muntlig eksamen eller arbeidstakeren som får en god sluttattest. Midt i hyllesten kommer det én kritisk setning. Spør vedkommende om hva hun eller han husker ett år senere.

En tredje årsak til at stikk har så stor kraft er at de ofte kommer uventet, når «guarden» er nede og vi er vergeløse – som datteren ovenfor når hun tar på seg støvlene. Hun er lettet og glad og forventer seg slett ikke et angrep. Magemusklene som skal beskytte solar plexus, er ikke strammet, klare til å ta imot slaget, og derfor går knyttneven rett inn i det myke, sårbare området. Hun mister pusten, klarer ikke å svare, krøker seg sammen og går ut av ringen.

I tillegg er stikk ofte pakket inn i glanset papir, gjemt bak vennlighet eller humor. Derfor blir vi også forvirret. Var det en indirekte melding som ble sendt, en anklage som fløy gjennom lufta, eller var det et uskyldig, ja til og med vennlig, utsagn? Det er slett ikke vakkert og tiltalende å være oversensitiv og paranoid, ingen vil være det. Derfor later vi som ingenting, og vi har jo ikke noe håndfast å reagere på.

Utfordringen med å håndtere stikkene

Nå kunne det kanskje vært på sin plass med tre anbefalinger á la «Hvordan takler du stikk fra andre?» Jeg har dessverre ikke svarene, men la meg forsøke meg på noen scenarioer.

Man kan jo håpe på at den som stadig gir stikk, innser dette selv og behersker seg når han merker at andre trekker seg unna. Problemet med denne løsningen er at vedkommende etter alt å dømme ikke forstår hva slags skade han volder. Tvert om. Den som stadig gir stikk, virker ofte forundret, forvirret og såret over at nære og kjære trekker seg unna, ja, kanskje ikke engang vil møtes lenger.

Bør heller den som mottar stikkene bli mer hardhudet? Det er tross alt ganske drastisk å bryte med sine nærmeste. Og har man ikke hørt at vi lever i en krenkelseskultur? Kanskje man bør skjerpe seg og ikke bry seg så mye? Problemet med denne løsningen i familier er at begeret ofte allerede er fullt. Datteren som får stikk fra moren sin, har opplevd dette før. Mange ganger før. Hun er blitt innpodet med dårlig samvittighet så lenge hun kan huske, og klarer snart ikke mer.

Stikk er ofte pakket inn i glanset papir, gjemt bak vennlighet eller humor.

En løsning som kan fungere når man får lyst til å forsvare seg mot stikk, er å heller la avsenderen måtte svare for stikket. Datteren kan for eksempel svare: «Hva mener du med ‘så fint at du endelig hadde tid til å komme’?» La spørsmålet henge i luften. Det er mulig at anklageren bare vil ro seg unna med rolige åretak: «Hva jeg mener med det? Kjære deg, jeg mente at det var så hyggelig å se deg igjen!» Men noen ganger – noen ganger – hjelper det å rette søkelyset mot stikket. Av og til opphører de, fordi avsenderen erkjenner og skammer seg over sine indirekte budskap og anklager.

Til slutt: Kan man ta tyren ved hornene og ta opp stikkene med den det gjelder? Fortelle hva giftpilene fører med seg av indre blåmerker? Og håpe på at den andre forstår uten å gå i forsvar? Det kan komme noe godt ut av en slik samtale hvis man også orker å lytte til hva «stikkeren» bærer på av bebreidelser, sinne eller skuffelse. For bak dette sinnet ligger ofte tristhet, lengsel eller et ønske om å bli lyttet til.

En slik samtale krever mot og åpenhet fra begge parter og et ønske om å ville forstå og lytte. Og ja, det går an – og ofte har man ingenting å tape.

Siste saker

Da psykologien kom til Norge

  • Pluss, Ukas klassiker

Mistet legeautorisasjonen: – Vil med garanti føre til mer depresjon, rus og illegale hormoner

  • Nyheter, Pluss

Frustrert sykepleier: – Jobber for å leve, lever ikke for å jobbe

  • Nyheter, Pluss

Helse- og omsorgsministeren: – Det vil bli færre ansatte

  • Nyheter, Pluss

La oss knuse myter om spiseforstyrrelser

  • Bokutdrag, Nyheter

Unge samer opplever trakassering og hets. Bunner fordommene i uvitenhet?

  • Nyheter, Pluss

Narsissismens ABC

  • Nyheter, Ytringer

Psykologforeningen: – Utilstrekkelig behandling av pasientene er et stort problem

  • Nyheter, Pluss

Foreslår å kutte behandlinger uten «god nok» dokumentert effekt

  • Nyheter, Pluss

Hva er «den magiske sko-illusjonen»? Og hvorfor fungerer den annerledes for personer med spiseforstyrrelser?

  • Nyheter, Pluss

Studenter som opplever mening i livet, drikker mindre

  • Nyheter, Pluss

Julianne kjemper for mødrene: – Våre behov blir redusert til fordel for grønne tall i budsjettet

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

      Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

        Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

          Sinte voksne barn

            Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

              Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                  – Psykisk vold dreper kjærlighet

                    Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

                      Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                        De tre søylene for god psykisk helse

                          Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                              Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                Hva skal til for å komme over et traume?

                                  Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                    Slik er kjærlighetslivet med en narsissist


                                      Redaksjonen anbefaler

                                      Hva om pasienten ikke snakker sant?

                                      • Psykobabbel

                                      Hva med en mental ryddeøkt?

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Har du en etter­givende, autoritær eller uinvolvert foreldre­stil – eller er du Mary Poppins?

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Mirakla si tid er ikkje over

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Hvordan skaper vi en arbeidsplass som forebygger depresjon?

                                      • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                      Grusomme meg. En bekjennelse om forbudte følelser

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Led den berømte statslederen av depresjon – eller ikke?

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Kognitiv dissonans: Hva gjør du når holdningene og handlingene dine kolliderer med hverandre?

                                      • Pluss, Ukas klassiker

                                      Søsterkjærlighet

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Vit hva du vil ha før dere hopper til sengs

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Når håpet suges ut av et menneske

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Var det vold?

                                      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                                      Kirsti MacDonald Jareg

                                      Kirsti MacDonald Jareg er selvstendig praktiserende psykolog i Oslo, og skribent. Hun har skrevet fagboken Tolk og tolkebruker – to sider av samme sak og reiseskildringene Øyene i vest. Hebridene, Orknøyene og Shetland og Irland. En keltisk reise.

                                      Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                      • Psykologisk.no AS​
                                        C. J. Hambros plass 5
                                        0164 Oslo
                                        912 389 782 MVA
                                      • Tips oss
                                      • Kundeservice
                                      • Skriv innlegg
                                      • Bli annonsør
                                      • Redaksjon
                                      • Personvern
                                      • Ansvarlig redaktør
                                        Pål Johan Karlsen
                                      • Redaksjonssjef
                                        Jonas Hartford Sundquist
                                      • Markedssjef
                                        Vera Thorvarsdottir
                                      Facebook-f Twitter Linkedin

                                      Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                      Kopibeskyttet © 2023