• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Fra terapirommet med Kirsti Jareg

Et giftig stikk

Små stikk kan forgifte nære relasjoner over tid, skriver Kirsti MacDonald Jareg.

GIFTIGE STIKK: Alle timene du syntes var fine med kvelden, kan bli nullet ut av den ene lille setningen som forgifter stemningen, skriver Kirsti MacDonald Jareg. Foto: Aurora Nordnes.

Kirsti MacDonald Jareg

Sist oppdatert: 13.11.19  |  Publisert: 15.02.17

Forfatterinfo

Kirsti MacDonald Jareg

Kirsti MacDonald Jareg er selvstendig praktiserende psykolog i Oslo, og skribent. Hun har skrevet fagboken Tolk og tolkebruker – to sider av samme sak og reiseskildringene Øyene i vest. Hebridene, Orknøyene og Shetland og Irland. En keltisk reise.

«Takk for en koselig kveld», sier den voksne datteren lettet.

Hun står i gangen hos foreldrene. Middagen er overstått. Ingen konflikter, bare hyggelige samtaler. Om jobb, barna, planer framover. Enkle temaer. Trygge temaer. Idet hun bøyer seg fram for å ta på seg støvlene, sier moren: «Takk for i kveld. Så fint at du endelig hadde tid til å komme.» Datteren stivner til et kort øyeblikk før hun fortsetter å dra på seg støvlene. Hun later som ingenting, gir begge en klem, lukker døren bak seg og setter seg i bilen. Vrir om tenningsnøkkelen og dunker i rattet, sint og fortvilet.

Stikk kommer i mange fasonger og utkledninger, men de har det til felles at de har stor ødeleggelseskraft, spesielt i familier eller blant nære venner. Jeg møter ofte temaet i terapirommet, og det høres kanskje ikke så alvorlig ut; ingen har fått blåmerker, ingen har blitt ropt og skreket til. Og et stikk i ny og ne er vi heldigvis godt utrustet til å tåle og riste av oss. Og takk og lov for det.

Det jeg snakker om her er familier og andre forhold der stikk inngår i den hverdagslige kommunikasjonsformen. Der får de ofte dramatiske og ødeleggende følger for relasjonene. Jeg ser det tydeligst mellom par og mellom foreldre og voksne barn. Av og til ender det med at den ene parten til slutt bestemmer seg for å unngå kontakt eller begrenser den til et minimum. Hvorfor er slike tilsynelatende små giftpiler så ødeleggende?

Stikk som ødelegger

Stikk er potente. En av grunnene til dette er at de har tilbakevirkende kraft: Alle timene datteren syntes var fine den kvelden, blir nullet ut av denne ene lille setningen.

Mange av oss er dessuten utstyrt med en selektiv hukommelse når det gjelder negative utsagn og tilbakemeldinger, selv når man ellers vasser i positivitet. Tenk deg studenten som får en svært positiv tilbakemelding etter muntlig eksamen eller arbeidstakeren som får en god sluttattest. Midt i hyllesten kommer det én kritisk setning. Spør vedkommende om hva hun eller han husker ett år senere.

En tredje årsak til at stikk har så stor kraft er at de ofte kommer uventet, når «guarden» er nede og vi er vergeløse – som datteren ovenfor når hun tar på seg støvlene. Hun er lettet og glad og forventer seg slett ikke et angrep. Magemusklene som skal beskytte solar plexus, er ikke strammet, klare til å ta imot slaget, og derfor går knyttneven rett inn i det myke, sårbare området. Hun mister pusten, klarer ikke å svare, krøker seg sammen og går ut av ringen.

I tillegg er stikk ofte pakket inn i glanset papir, gjemt bak vennlighet eller humor. Derfor blir vi også forvirret. Var det en indirekte melding som ble sendt, en anklage som fløy gjennom lufta, eller var det et uskyldig, ja til og med vennlig, utsagn? Det er slett ikke vakkert og tiltalende å være oversensitiv og paranoid, ingen vil være det. Derfor later vi som ingenting, og vi har jo ikke noe håndfast å reagere på.

Utfordringen med å håndtere stikkene

Nå kunne det kanskje vært på sin plass med tre anbefalinger á la «Hvordan takler du stikk fra andre?» Jeg har dessverre ikke svarene, men la meg forsøke meg på noen scenarioer.

Man kan jo håpe på at den som stadig gir stikk, innser dette selv og behersker seg når han merker at andre trekker seg unna. Problemet med denne løsningen er at vedkommende etter alt å dømme ikke forstår hva slags skade han volder. Tvert om. Den som stadig gir stikk, virker ofte forundret, forvirret og såret over at nære og kjære trekker seg unna, ja, kanskje ikke engang vil møtes lenger.

Bør heller den som mottar stikkene bli mer hardhudet? Det er tross alt ganske drastisk å bryte med sine nærmeste. Og har man ikke hørt at vi lever i en krenkelseskultur? Kanskje man bør skjerpe seg og ikke bry seg så mye? Problemet med denne løsningen i familier er at begeret ofte allerede er fullt. Datteren som får stikk fra moren sin, har opplevd dette før. Mange ganger før. Hun er blitt innpodet med dårlig samvittighet så lenge hun kan huske, og klarer snart ikke mer.

Stikk er ofte pakket inn i glanset papir, gjemt bak vennlighet eller humor.

En løsning som kan fungere når man får lyst til å forsvare seg mot stikk, er å heller la avsenderen måtte svare for stikket. Datteren kan for eksempel svare: «Hva mener du med ‘så fint at du endelig hadde tid til å komme’?» La spørsmålet henge i luften. Det er mulig at anklageren bare vil ro seg unna med rolige åretak: «Hva jeg mener med det? Kjære deg, jeg mente at det var så hyggelig å se deg igjen!» Men noen ganger – noen ganger – hjelper det å rette søkelyset mot stikket. Av og til opphører de, fordi avsenderen erkjenner og skammer seg over sine indirekte budskap og anklager.

Til slutt: Kan man ta tyren ved hornene og ta opp stikkene med den det gjelder? Fortelle hva giftpilene fører med seg av indre blåmerker? Og håpe på at den andre forstår uten å gå i forsvar? Det kan komme noe godt ut av en slik samtale hvis man også orker å lytte til hva «stikkeren» bærer på av bebreidelser, sinne eller skuffelse. For bak dette sinnet ligger ofte tristhet, lengsel eller et ønske om å bli lyttet til.

En slik samtale krever mot og åpenhet fra begge parter og et ønske om å ville forstå og lytte. Og ja, det går an – og ofte har man ingenting å tape.

Redaksjonen anbefaler

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Flere transpasienter kan ha vært utsatt for konverterings­­terapi på sykehus: – Gode grunner til å opprette tilsyn, sier Venstre-politiker

  • Nyheter, Pluss

Selektiv eller legitim Gaza-aktivisme?

  • Ytringer

Barneloven: Sofie vs. Sophos

  • Ytringer

Dataspill er viktigere for barna dine enn du kanskje tror, mener psykolog

  • Nyheter, Pluss

Ble utsatt for vold i forholdet: – Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort uten muligheten til å skrive sanger om det

  • Nyheter, Pluss

Terapirommet krymper i skyggen av det målbare

  • Ytringer

Magasinet Psykisk helse får ros og kritikk etter vedtaket om avvikling

  • Nyheter, Pluss

Frykter dommen mot Gjert Ingebrigtsen er med på å bagatellisere psykisk vold

  • Nyheter, Pluss

Feil om palestinske skolebøker

  • Ytringer

Ukom: Dårlig ytrings­klima i helse­vesenet er en fare for pasient­sikkerheten

  • Nyheter, Pluss

Lena mistet barnet sitt – så måtte hun høre nyfødte skrike fra gangen

  • Nyheter, Pluss

Annenhver trans­kjønnet pasient kan ha vært utsatt for konverterings­terapi på norsk sykehus, ifølge tall fra pasient­organisasjon

  • Nyheter, Pluss

Møt min psykolog, chatboten!

  • Ytringer

At Helsedirektoratet ikke svarer, knuser hjertet mitt

  • Ytringer

– Fatigue er ikke bare å være sliten. Det er å våkne utslitt etter 15 timer søvn

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan være et tidlig varsel om kroniske smerter

  • Nyheter, Pluss

Stress og smerter: – Systemet ligger ikke til rette for å hjelpe disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg ensom? Slik kan bøker hjelpe

  • Nyheter, Pluss

– Målet er ikke å bli kvitt stresset. Målet er å mestre det bedre

  • Nyheter, Pluss

Magasinet Psykisk helse legges ned etter 30 år: – Kjempealvorlig

  • Nyheter, Pluss

Emosjonalitet til side

  • Ytringer

Utbrenthet kommer i mange varianter

  • Nyheter, Pluss

Når volden ikke kan ses – og smerten ikke blir trodd

  • Ytringer

Fire av fem jenter mener sosiale medier forstyrrer synet på eget utseende

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025