Født sånn, eller smittet sånn?

Jeg må innrømme en ting. Jeg elsker parasitter! Altså, elsker er kanskje å ta hardt i. Jeg ser helst jeg slipper så mange parasittinfeksjoner jeg kan. Fascineres er kanskje riktig ord. Jeg fascineres av parasitter. Parasitten byr på evolusjonær ekstremsport. Den er biologiens ninja, med en helt unik evne til å tilpasse seg vertsorganismens forsvarsmekanismer. Likevel er det mest fascinerende for en psykolog kanskje ikke dens tilpasningsevne, men heller de eksemplene vi har på at parasitter kan påføre sin vert all verdens pussige atferd for å kunne fortsette sin livssyklus.

Dicrocoelium dendriticum manipulerer nervesystemet til infiserte maur. Den mikroskopiske parasitten får mauren til å klatre opp på toppen av et høyt gresstrå i ”håp” om å bli spist av en gressende ku eller geit, for å kunne fortsette neste trinn i formeringsprosessen.

Myrmeconema neotropicum er en annen parasitt med maur i siktet. Den sørger for at mauren får en rød bakende som den løfter høyt i været, så fugler spiser mauren ved å forveksle den med en spesiell type røde bær.

Sacculina carcini får herreutgaven av en infisert krabbe til å te seg og se ut som en kvinnelig krabbe, som bærer rundt på parasittens egg som om de var krabbens egne.

Spinochordodes tellinii gjør at dens vert, en gresshoppe, begår selvmord ved å drukne seg i et vann slik at livssyklusen til parasitten får fortsette.

Parasitten Toxoplasma gondii er avhengig av å ta turen innom tarmsystemet til et medlem av kattefamilien i løpet av livssyklusen. Det er bare i magen på en katt den er i stand til å formere seg. Den er kjent for å kunne påvirke infiserte gnageres atferd på en slik måte at de øker sannsynligheten for å havne nettopp i en katts mage. En mus bebodd av Toxoplasma gondii viser en redusert fryktrespons når de lukter en katt, og kan sågar tiltrekkes av lukten av en katt. Vær så god, maten er servert.

Endret personlighet?

Hva skaper personligheten vår, spørres det. Er det arv eller miljø? Er personlighetstrekkene våre medfødte, eller formes de av foreldrenes oppdragelsesstil og den kulturen vi lever i? Og hva fører egentlig til psykisk lidelse? Ny og interessant forskning tyder på at det fortsatt er mulig å gjøre den komplekse menneskelige atferd ytterligere kompleks: Parasittene ser ut til å påvirke også oss mennesker.

Toxoplasma gondii er en av de vanligste parasittinfeksjonene hos mennesker, men har lenge blitt sett på som en relativt uskyldig infeksjon. Siden 1990-tallet har flere studier gitt inntrykk av at infeksjonen kan ha en større innvirkning på menneskelig atferd og psyke likevel. Infiserte menn ser ut til å ha større tendens til å bryte lover og regler, og er mer introverte, mistenksomme og sjalu. Infiserte kvinner ser ut til å være mer medmenneskelige, utadvendte, samvittighetsfulle og moralistiske. Det er også avdekket funn som tyder på at infiserte mennesker har lett nedsatte motoriske ferdigheter, bedriver mer risikofull atferd og havner i flere bilulykker, i tillegg til at forskere har funnet en sammenheng mellom Toxoplasma gondii-infeksjoner og schizofreni.

Så det er en del som tyder på at vi kan påvirkes psykologisk av parasitter. Tenk på det. For hver celle det er av deg i kroppen, har du 10 bakterieceller i deg. Du består mest av bakterier. Vi har funn som tyder på at bakteriefloraen i tarmen til mus påvirker engstelig atferd. Om disse funnene tåler replikasjoner, og om det er mulig en eller annen gang å dra lignende slutninger til menneskelig atferd vet vi fortsatt ikke.

Uvanlige historier

Dernest har vi det som jeg synes er mest relevant i min daglige praksis som psykolog. Det er godt kjent at organiske påvirkninger på hjernen kan føre til så å si det som er av symptomer og alvorlige psykiske tilstander. Når en person raskt endrer seg og får symptomer i retning av det vi kaller psykose, er det standard prosedyre å først utelukke åpenbare potensielle årsaker som eksempelvis rusmidler, forgiftninger, svulster, blødninger og epilepsi. I de siste årene har de nødvendige differensialdiagnostiske vurderinger økt. Med andre ord har vi oppdaget nye diagnoser som kan forklare sykdomsbildet, og som dermed må tas med i betraktningen når korrekt diagnose skal stilles.

Annalisa Meier, en student ved Columbia University i 2008, og Susannah Cahalan, en journalist ved New York Post i 2009, er kasusbeskrivelser som bekrefter nettopp dette. Da Annalisa var 18 år gammel, endret hun plutselig atferd, hun gikk fra å være en selvstendig og utadvendt person til å bli ubesluttsom, tilbaketrukket og snarsint, før hun endte opp med krampeanfall. Susannah begynte å glemme oppdrag hun arbeidet med for avisen, fikk lammelser i venstre hånd, mistet kontroll over sine følelsesmessige svingninger og ble besatt av paranoide forestillinger. Hun ble oppfattet som psykotisk.

Begge to ble omsider diagnostisert med en relativt nyoppdaget tilstand, anti-NMDA-reseptor-encefalitt. Altså en betennelsestilstand i hjernen. En forståelig årsak til merkelig atferd, men den har vist seg å være vanskelig å avdekke. Flere pasienter viser psykiske symptomer, av og til altså oppfattet som psykose. I mange tilfeller må pasienten til et somatisk sykehus å gjennomføre en spinalpunksjon for å undersøke spinalvæsken for å stille riktig diagnose.

Slike uvanlige historier kan være vanskelige å ta med i betraktningen når vi skal årsaksforklare noe så komplekst som menneskelig atferd, men de har sin velfortjente plass i jakten på hva det er som former oss til de personene vi er. Så får vi heller se om noen år hva det er du skal bruke som forklaring når du har behov for en unnskyldning. Har du noen uvanlige bakterier i magen? Har du en rundorm som har snodd sine tentakler inn i nervesystemet ditt? Har du feber på hjernen, eller kan hende har du bare levd et altfor godt liv?

Kilder

Bercik, P., Verdu, E. F., Foster, J. A., Macri, J., Potter, M., Huang, X., et al. (2010). Chronic gastrointestinal inflammation induces anxiety-like behavior and alters central nervous system biochemistry in mice. Gastroenterology, 139(6), 2102–2112. doi: 10.1053/j.gastro.2010.06.063.

Cahalan, S. (2012). Brain on Fire: My Month of Madness. New York, NY: Simon and Schuster.

Dalmau, J., Gleichman, A., Hughes, E., Rossi, J., Peng, X., Lai, M., et al. (2008). Anti-NMDA-receptor encephalitis: case series and analysis of the effects of antibodies. Lancet Neurology, 7(12), 1091–1098. doi: 10.1016/S1474-4422(08)70224-2.

Flegr, J. (2007). Effects of Toxoplasma on human behaviour. Schizophrenia bulletin, 33(3), 757–760. doi: 10.1093/schbul/sbl074.

Hughes, D. Kronauer, D. & Boomsma, J. (2008). Extended phenotype: nematodes turn ants into bird-dispersed fruits. Current Biology, 18(7), 294–295. doi: 10.1016/j.cub.2008.02.001.

Kristensen, T., Nielsen, A. I., Jørgensen, A. I., Mouritsen, K. N., Glenner, H., Christensen, J. T., et al. (2012). The selective advantage of host feminization: a case study of the green crab Carcinus maenas and the parasitic barnacle Sacculina carcini. Marine Biology, 159(9), 2015–2023. doi: 10.1007/s00227-012-1988-4.

Neufel, K., Kang, N., Bienenstock, J. & Foster, J. (2011). Effects of intestinal microbiota on anxiety-like behavior. Communicative & Integrative Biology, 4(4), 492–494. doi: 10.4161/cib.4.4.15702.

Rohrscheib, C. E. & Brownlie, J. C. (2013). Microorganisms that manipulate complex animal behaviours by affecting the host’s nervous system. Springer Science Reviews, 1, 133–140. doi: 10.1007/s40362-013-0013-8.

Thomas, F., Adamo, S. & Moore, J. (2005). Parasitic manipulation: where are we and where should we go? Behavioral Processes, 68(3), 185–199. doi: 10.1016/j.beproc.2004.06.010.

Webster, J. P. Kaushik, M. Bristow, G. C. & McConkey, G. A. (2013). Toxoplasma gondii infection, from predation to schizophrenia: can animal behaviour help us understand human behaviour? Journal of Experimental Biology, 216(1), 99–112. doi: 10.1242/jeb.074716.