• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Abonnement
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Abonnement
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk
Ytringer

– Arbeidslivet er blitt for kontrollerende

Prestasjonen til norske arbeidstakere blir i økende grad målt og kontrollert. Det er i strid med motivasjons­forskningen, skriver Jan Christophersen.

SEKS KUNNSKAPSHULLER: – Det som motiverer mennesker mest, er selvstendighet, mestring og meningsfylt arbeid, skriver organisasjonspsykolog Jan Christophersen. Han påpeker seks kunnskapshuller i forståelsen av dagens arbeidsliv. Foto: Aurora Nordnes.

Jan Christophersen

Sist oppdatert: 30.10.18  Publisert: 01.02.14

Forfatterinfo

Jan Christophersen

Jan Christophersen (1954–2014) var en markant norsk organisasjonspsykolog. De siste årene av sitt liv var han fagsjef for leder- og organisasjonsutvikling i NSB-konsernet. Her jobber hele 14 600 ansatte, «bare» 1600 av dem med tog. Sammen med Jon Lund Hansen skrev han boken Integritet og innflytelse – om å lede mennesker effektivt. Christophersen har også skrevet boken Veivalg: Selvledelse i praksis.

I de siste 20 årene har det skjedd grunnleggende endringer i arbeidslivet. Tre forhold – økt kompleksitet i arbeidsoppgaver som følge av leveransekrav til et krevende globalt marked, økt spesialisering og mer åpen tilgang til kritisk kunnskap – har ført til forflytting av bemyndigelse til beslutninger fra ledernivåene til de som er nærmest markedet.

Forventningene og ansvaret til den enkelte arbeidstakeren og til arbeidsteamet om å ta selvstendige beslutninger og egne initiativ, har vokst betraktelig. Viktige arbeidsprosesser i virksomhetene skjer i stor grad i den uformelle linjen og ikke i den formelle. Lederautoriteten avløses i realiteten av kollegarelasjoner, der vilje til å ta initiativ og ansvar, gjøre avtaler, styre forventninger, gi retningstydelighet og skape spilleregler for samhandling med involverte parter, regulerer atferden arbeidstakere imellom og erstatter de formelle beslutningsveiene og lederhierarkiene.

Samtidig preges dagens virksomheter av tiltakende prestasjonsmålinger og kontroll som følge av økonomistyring og governance-krav. Tillitsbrudd i finansverdenen har økt behovet for kontrollrutiner og styringsprinsipper (governance) som håndheves av et stadig økende antall revisorer og advokater. Å måle prestasjoner på individnivå gjennom «performance mangement»-verktøy er blitt stor forretning for konsulentselskaper og personalsystem-leverandører. Dokumentasjonen av oppnådde individresultater er blitt et omfattende arbeid for ledere med 10–15 direkte rapporterende.

Målekort og kontraktshysteri

Dagens ledere settes opp med stadig flere informasjonsdatabaser. Det forventes at man gjennomfører 360 graders evalueringer, medarbeider­tilfredshets­analyser og skårer prestasjonskort. Hver for seg gode kilder til kunnskap, om de danner grunnlaget for reelle dialoger om utvikling og forbedringer i prestasjon. Men erfaring viser at arbeidsmengden og datatilfanget ofte fører til at måling i seg selv er målet mer enn middelet til endringer.

Målekulturene er vokst fram for å styre kostnads- og effektivitetsfaktorer i virksomhetene, de er ikke et resultat av motivasjonspsykologien. Den gamle personalfunksjonen er nå omdøpt til HR – «human resources» – fordi det handler om å styre innsatsfaktorer i en forretningsverden og ikke om mennesker i meningsfylt arbeid mot felles mål. HR-funksjonen er, slik jeg ser det, blitt styringsbehovets håndlangere.

Måling og kontroll driver ledere til å dokumentere og telle mer enn til å relatere seg til medarbeiderne sine. Dialogen blir som økonom-controllerens: «Har du nådd dine mål, og hvorfor ikke», mer enn «Hva skal til for å kunne lykkes med måloppnåelse, og hva må vi legge inn av forutsetninger for at du skal kunne levere?». Målekort og kontroll av menneskers verdiskapning er blitt grunnlag for avviksfokus, tilsyn og kontraktshysteri, og det fører til byråkratisering av arbeidslivet. Av 12 000 nye stillinger i helsesektoren i de siste 10 årene, er 6000 administrative. Det er neppe tilfeldig.

Vi trenger mer substansiell kunnskap om hvordan mennesker skaper mening og motiveres i arbeidslivet.

I kontrast til dette har motivasjonsforskningen i mer enn et halvt århundre pekt på at det som motiverer mennesker mest, er selvstendighet, mestring og meningsfylt arbeid. Forskningen peker nokså entydig på at leveringsevne, energi og kompetanse best fyres opp av at mennesker blir gitt handlingsrom, oppgaver som de kan mestre, rammebetingelser som gir dem rom til å føle at de arbeider effektivt, og av en grunnleggende opplevelse av å bidra til samfunnets beste. I pakt med denne kunnskapen er det i norsk arbeidsmiljølov fra 1977 og i EUs rammedirektiv om arbeidsmiljø slått fast at alle virksomheter er lovpålagt å skape meningsfylte arbeidsplasser og samfunnsnytte ved siden av økonomisk overlevelsesevne.
Et gjennombrudd?

Likevel opererer vi fremdeles med arbeidskulturer der prestasjonsmåling kobles mot ytre belønning, der tilbakemeldinger og konstruktive forslag til prestasjonsforbedring enten er fraværende, uten tydelige konsekvenser eller er ledsaget av materielle incentiver.

Er det en tapt kamp? Går det an å korrigere moderne arbeidsliv med godt dokumentert psykologisk kunnskap? Eller kan vi til og med stå foran et gjennombrudd, der også økonomer og teknologer tar inn over seg at enhver strategi og oppgave som skal løses i arbeidslivet i dag, først og fremst må gjøres av mennesker; at dagens produksjonsmidler ikke alene er teknologi og finansielle ressurser, men det menneskelige hodet – og viljen og evnen til å bruke det?

Menneskers verdiskapning ble godt dokumentert i en analyse av europeiske kapitalfonds porteføljeutvikling, gjort av Center for Entrepreneurial and Financial Studies i 2012, referert i McKinsey-rapporten «Private banking survey». Analysen viser at mellom 50 og 66 % av verdiøkningen kommer fra interne forbedringer av arbeidsmåter mer enn markedsvekst og finansieringsløsninger.

En gallup utført av konsulentselskapet Zenger Folkman av nær 100 000 ledere i mer enn 100 selskaper viser at lederne selv mener at de ni viktigste driverne for bærekraftige virksomheters overlevelse er evnen til å motivere og inspirere sin organisasjon gjennom måltydelighet og involvering, samhandling, samsvar mellom ord og handling fra ledelsen, grunnleggende tillit og transparens, utviklingsmuligheter i jobben, relasjonsbygging og mot til å lære av suksesser og feil.

Relasjon og motivasjon

Endringene i arbeidstakeres kompetanseprofil, kunnskapstilgjengeligheten via nettet og den nye teknologien driver fram behov for nye lederformer. De gamle ledermodellene fra industrisamfunnet, versjon 1.0, må avløses av en ny versjon 2.0. Hvordan denne ledermodellen skal se ut, er uklart. Men det synes sannsynlig at den vil måtte forholde seg til hvordan man organiserer problemløsningsnettverk eller «allmenninger», virtuelle eller reelle, og hvordan man bidrar til å skape mening i arbeidet gjennom tillit, handlingsrom og verdier utover egeninteresser.

Lederskapet vil måtte dreie fra overdrevent fokus på resultater til «prestasjoner» forstått som de prosessene som er nødvendige for å skape dem. I en omskiftelig og uforutsigbar verden blir det å trene på å bli bedre, et viktigere fokus for ytelse enn sluttresultatet. Og kulturen må appellere til hele mennesket og ikke bare til det rasjonelle. Dette er alle forhold som peker mot relasjonelle og motivasjonelle faktorer – det som knytter arbeidstakere sammen om oppgaveløsning og øker motivasjonen til å yte.

Organisasjonspsykologien har arbeidet med disse problemstillingene siden Elton Mayos Hawthorne-studier fra mellomkrigstiden. Human relation-tradisjonen dokumenter at interesse for og oppmerksomhet på de som foresto produksjonen, var mer produktivitetsfremmende enn ytre forhold som lys, luft og organisering. Likevel er det overraskende lite konkret som er kommet ut av denne forskningen for lederutøvelsen i praksis.

Seks kunnskapshuller

Fra mitt ståsted som organisasjonspsykolog i praksisfeltet skulle jeg gjerne sett at vi tok et krafttak for å understøtte arbeidslivet med mer substansiell kunnskap om hvordan mennesker skaper mening og motiveres i arbeidslivet. Kan noen empirikere forbarme seg over følgende seks problemstillinger, tro?

  • Ledelse av mennesker er ikke lenger et spørsmål om formell autoritet gjennom lederrollen og hierarkiske beslutningsveier, men om hva som gir lederen retten til å få lov til å lede andre. Hvilken grunnleggende lederatferd skaper tillit og rom til å lede individualister mot felles mål?
  • Informasjonsmengden, spesialiseringen og markedsfokuset presser beslutningsmyndigheten ut i organisasjonen. Hva er de nye kompetanse-kravene til dagens arbeidstakere utover fagkompetansen?
  • Organisasjoner er blitt «flatere», beslutningsmyndighet er flyttet nærmere kunder og brukere. Hva er de nye organiseringsprinsippene for effektive og lærende organisasjoner?
  • Hvordan endrer vi måle- og styringskulturene til en tillitskultur, slik at regien på endringsprosessene fremstår understøttende for den kulturen vi ønsker?
  • Hvordan kan virksomheter gjøre samfunnsoppgaven sin troverdig og til en reell motivasjonsfaktor for medarbeiderne?
  • Vi vet allerede mye om hvordan mennesker best ledes; hvorfor er det ikke flere ledere som praktiserer det?

Forskningsbasert kunnskap om sammenhenger og virkemidler på disse seks områdene kan hjelpe oss til å se arbeidslivet i et videre samfunnsperspektiv. Det vil også kunne påvirke mulighetene for produktivitetsvekst i virksomhetene og mulighetene for økt trivsel og helse på organisasjons- og individnivå.

Kilder

Butenschøn, D. G. R. (2012, 13. oktober). Nede for telling. Dagens Næringsliv, s. 36.

Deci, E. L., Koestner, R. & Ryan, R. M. (1999). A meta-analytic review of experiments examining the effects of extrinsic rewards on intrinsic motivation. Psychological Bulletin, 125, 627–700. doi: 10.1037/0033-2909.125.6.627.

Folkman, J. (2010). Top 9 leadership behaviors that drive employee commitment. Nedlastet fra Zengerfolkman.com.

Katzenbach, J. R. & Kahn, Z. (2010). Leading outside the lines: How to mobilize the informal organization, energize your team, and get better results. San Francisco, CA: Jossey-Bass.

Roethlisberger, F. J. & Dickson, W. J. (1939). Management and the worker: An account of a research program conducted by the Western electric company, Hawthorne works, Chicago. Cambridge, MA: Harvard University Press.

McKinsey & Company (2012). McKinsey Private Banking Survey 2012: Finding a new footing. New York, NY: Forfatteren.

Siste saker

Nei, du blir ikke mentalt sløvere om vinteren

  • Nyheter, Pluss

At et barn blir utsatt for omsorgssvikt, kan få følger for senere generasjoner av familien

  • Pluss, Ukas forskning

Psykologen som levde

  • Min erfaring

Vil stramme inn regelverket for å motvirke kroppspress blant unge

  • Nyheter

Slik kan vi finne ro ved hjelp av pusten

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Vil forene det nyttige og det behagelige

  • Nyheter

Å være uenig med noen tar mye plass i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Slik kan vi forsone oss med vår egen dødsangst

  • Nyheter, Pluss

Hvordan bør vi håndtere seksuell trakassering på jobben?

  • Arbeidsliv, Organisasjonspsykologi

Kan psykedelika lindre psykiske lidelser?

  • Pia og psyken, Podkaster

Arbeidsnarkomani er forbundet med flere helseplager – men det finnes en løsning på stressproblemet

  • Arbeidsliv, Organisasjonspsykologi, Pluss

Vandrende vemod og plutselig glede. Et personlig essay om å gå

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

        De første tegnene på at du er utbrent

          Det gode blikket er en kur for usynlighet

            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

              Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                  Et giftig stikk

                    Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                      Når følelsene våre ødelegger for oss

                        Ni psykologer og en parterapeut avslører: Slik får du en god psykisk helse


                          Redaksjonen anbefaler

                          Slik oppstår fordommer

                          • Månedens klassiker

                          En studie av diagnosers kraft

                          • Månedens klassiker

                          Kan vi forebygge depresjon?

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Vi slipper ikke unna følelser

                          • Psykobabbel

                          Slik kan vi finne ro ved hjelp av pusten

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                          Forebygging av depresjon i svangerskap og barselstid – noen psykologiske tiltak

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          En provoserende nøtt

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Intelligens er oppskrytt (og misforstått)

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Bobo-eksperimentet

                          • Månedens klassiker

                          Tre råd fra en av tidenes mest anerkjente livsnytere

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Kunsten å gå

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Slemme gutter

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                          Jan Christophersen

                          Jan Christophersen (1954–2014) var en markant norsk organisasjonspsykolog. De siste årene av sitt liv var han fagsjef for leder- og organisasjonsutvikling i NSB-konsernet. Her jobber hele 14 600 ansatte, «bare» 1600 av dem med tog. Sammen med Jon Lund Hansen skrev han boken Integritet og innflytelse – om å lede mennesker effektivt. Christophersen har også skrevet boken Veivalg: Selvledelse i praksis.

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021