I kveld deles Psykologiforbundets pris «Årets nyvinning» ut for annen gang. Hensikten bak prisen er å løfte frem nyvinninger i psykologifaget og tydeliggjøre verdien av psykologisk innsikt for individer og samfunn.
Tvangslidelser er en form for angst med tvangstanker eller tvangshandlinger, som for eksempel at man er skitten og må vaske seg på hendene flere hundre ganger om dagen.
På sin liste over hvor handikappende ulike sykdommer er, plasserer Verdens helseorganisasjon tvangslidelser helt oppe på tiendeplass. Det engelske navnet er obsessive-compulsive disorder, noe som har gitt opphavet til forkortelsen OCD. Opp mot en av fem nordmenn rammes av angst eller tvangslidelser i løpet av livet.
Tradisjonell behandling er svært ressurskrevende, og i tillegg har frafallet blant pasienter vært høyt. Til nå har den vanligste behandlingsformen vært en kombinasjon av kognitiv terapi og eksponeringsterapi, ukentlig i tre–fire måneder eller daglig i tre uker.
OCD-teamet ved Helse Bergen har utviklet en intensivbehandling som i løpet av bare fire dager har vist seg å kurere pasienter som har slitt i årevis med tvangslidelser og angst. Teamet er ledet av professor Gerd Kvale og postdoktor Bjarne Hansen.
Pasientene må sette av fire dager og gjennomgå en mer intensiv eksponerings- og samtaleterapi. I stedet for å grue seg og mislykkes i periodene mellom behandling, får pasientene raske og varige lærings- og mestringsopplevelser.
FIKK HJELP: Erik Olsen, lege ved Haukeland sykehus, ble kvitt tvangslidelsen på fire dager.
Fikk livet forandret på fire dager
En av de mange som har fått livet sitt forandret av behandlingen, er Erik Olsen, lege på Haukeland sykehus. Helt siden barndommen har han slitt med frykt for bakterier og smitteangst, og livet hans ble mer og mer preget av unngåelse og ekstreme vaskerutiner:
– Når det var på sitt verste, fungerte jeg ikke i jobben som lege, og det var bare et tidsspørsmål før kolleger og familie reagerte. Jeg tror det er vanskelig for utenforstående å forstå hvor høyt angstnivået er. Det er forferdelig ødeleggende.
Etter klare meldinger fra sine nærmeste innså Erik at han trengte hjelp, og han gikk til fastlegen sin. Han ble da satt på høye doser antidepressiver, uten noen form for terapi. Symptomene ble raskt dempet, men de var der hele tiden. Etter et år på antidepressiver med moderat effekt oppsøkte han psykiater og påbegynte samtaleterapi som ble avsluttet etter noen måneder.
– Terapien hadde ingen effekt, ikke i det hele tatt. Jeg fikk etter hvert store problemer med å fungere i familien og på jobb. En dag googlet jeg «behandling for OCD» og kom i kontakt med OCD-teamet i Bergen. Deretter gikk jeg til fastlegen og ba om henvisning, en klar bestilling.
Allerede ved første møte skjønte Erik at han hadde kommet til riktig sted. De stilte utelukkende relevante spørsmål, og det var åpenbart at de forstod hva han slet med. Så bar det rett ut i nådeløs eksponeringsterapi.
Gjorde «alt» med behandleren
– Det var ekstremt ubehagelig. Man gjør det man er aller mest redd for, hele tiden, i flere dager på rad. Siden jeg unngikk det meste, ble det som nå er helt vanlige hverdagsaktiviteter, gjort om til eksponeringer. Vi jobbet med alt parallelt. Og det er kanskje her nøkkelen ligger, i tillegg til det at behandleren var med hele tiden. Dette hadde jeg ikke klart alene. Jeg var livredd for å bli syk, virkelig livredd. Når jeg tok på en gulvflekk, tenkte jeg for eksempel at jeg kunne bli smittet med aids, det er helt absurd. Jeg har i ettertid begynt å hoppe i fallskjerm, og redselen før det første hoppet er det eneste jeg kan sammenlikne med eksponeringsbehandlingen.
Erik Olsen forteller om hvordan han tilbrakte hele arbeidsdager sammen med behandleren, og tok på alt fra tastaturer til toaletter. Og ikke minst: Gjorde alle vanlige hverdagsaktiviteter om til eksponeringsoppgaver. En av de siste dagene gikk de turer i Nygårdsparken hvor de blant annet håndhilste på uteliggere. Når han kom hjem om kvelden skulle han selv fortsette eksponeringen, og måtte sende SMS-rapport til behandleren hver time.
– Allerede første dagen merket jeg bedring. Jeg fikk små glimt hvor angsten slapp taket, disse glimtene ble gradvis lengre og lengre. Plutselig var øyeblikkene uten angst lengre enn de med angst. Det er en nesten ubeskrivelig følelse: Å oppdage at en rett og slett har det bra.
– Er du frisk nå?
– Ja nå er jeg helt frisk. Jeg vil tro at jeg faktisk er mindre redd for bakterier nå enn gjennomsnittet. Det er tankevekkende: Så utrolig mange år med angst og tvang, og så etter fire dagers behandling har man fått en normalt liv.
– OCD-teamet i Bergen har gjort en fantastisk jobb med å etablere et tilbud til pasienter med alvorlige tvangslidelser i Norge, sier Høie. – For bare noen år siden fantes det nesten ikke tilbud til denne pasientgruppen i Norge, selv om det i lengre tid har vært gode behandlingsformer i bruk for tvangslidelser. Det er utrolig kjekt å ha fulgt dette arbeidet siden 2009. Jeg glemmer aldri det møtet jeg hadde med pasienter og Bjarne Hansen på Stortinget. Det gjorde inntrykk!
Internasjonale godord
Lovordene lyder også internasjonalt. Takket være OCD-teamets banebrytende intensivprogram er Norge i ferd med å bli et foregangsland i behandling av alvorlige tvangslidelser.
PÅ KARTET: Den amerikanske professoren Jon Abramowitz mener OCD-teamet i Bergen har satt Norge på kartet i håndteringen av tvangslidelser.
– OCD-teamets arbeid er banebrytende fordi det viser at lidende kan bli vesentlig bedre etter et kort, intensivt behandlingsforløp. De gjør et fantastisk forsknings- og behandlingsarbeid og setter virkelig Norge på kartet i håndteringen av OCD. Behandlingen deres synes å ha god effekt også utover tvangslidelser, som at den gir mindre depresjon og færre sykmeldinger.
– Dette er et stort skritt fremover. Intensivprogrammet i Bergen har nesten ikke frafall. Jeg tror dette programmet kan få store ringvirkninger for hvordan vi behandler OCD-pasienter fremover.
Juryen som har kåret Årets nyvinning, har bestått av Håvar Brendryen, forsker ved Senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo, Fanny Duckert, dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo, og selvstendig praktiserende psykolog Jan-Ole Hesselberg.
Fjorårets vinner var miljøstiftelsen GreeNudge.