The psychosocial follow-up after the terror of July 22nd 2011 as experienced by the bereaved
The large majority of parents and siblings were satisfied with the help they received from the public support services following the Utøya terror attack, but they also have advice for the support systems, according to this survey study by Kari Dyregrov and colleagues.
– Hvem har rett til å si at jeg sørger feil?
– Før Stine ble drept, tenkte jeg ofte på hvor vondt det ville ha vært å miste et av mine barn, skriver Ada Sofie Austegard i boken om sorgprosessen etter Baneheia-drapene i 2000.
Weekend family gatherings for bereaved after the terror killings in Norway in 2011
Through an active outreach effort, Norwegian authorities offered the bereaved after the 2011 Utøya terror attack a collective follow-up program, outlined in this article by Atle Dyregrov and colleagues.
Hvordan fungerte den psykososiale oppfølgingen for etterlatte etter 22. juli-terroren?
Det store flertallet av etterlatte foreldre og søsken er fornøyd med hjelpen de har fått fra det offentlige etter Utøya-terroren. Men de har også mange råd til hjelpeapparatet, viser denne undersøkelsen utført av Kari Dyregrov og kolleger.
Hva vet vi om sorg og komplisert sorg?
Vi tenker ofte på sorg som de reaksjonene vi opplever i etterkant av en kjær persons død. Færre vet at en god del sørgende utvikler betydelige helseproblemer, skriver Atle Dyregrov, Kari Dyregrov og Pål Kristensen.
Budbærerne
Hva skjer med de profesjonelle budbærerne, de som i tjenesten må levere nyheten om brå dødsfall til pårørende og etterlatte? spør Erik J. Stabrun.
