• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Forsker på hjelp til personer med demens og utagerende oppførsel

Personer som lever med en demensdiagnose, kan oppleve forvirring og usikkerhet. En følge kan bli utagerende oppførsel, sinne og redsel. Hvordan skal pårørende og sykepleiere forholde seg til dette?

FORSKER: Anne Marie Sandvoll leder forskningsgruppen Kvalitet og innovasjon i eldreomsorga, og er første­amanuensis ved Høgskulen på Vestlandet, Campus Førde. Foto: Arvid Fimreite.

Ingrid Schou

Sist oppdatert: 15.03.19  |  Publisert: 15.03.19

I Sogn og Fjordane er det etablert et omreisende team som møter og veileder sykehjemsansatte og pårørende som forholder seg til personer med en demensdiagnose og utagerende oppførsel. Teamet går under navnet alderspsykiatrisk ambulant team, og består av to personer – den ene er psykiater, og den andre er sosionom og hjelpepleier. De reiser ut én dag i uken til kommunene som har tilbudet.

– Sykepleiere og pårørende står overfor en rekke utfordringer når det gjelder demens og utagerende oppførsel. Enhver pasient trenger en individuell oppfølging. Det er her det omreisende teamet kommer inn for å veilede. Vi har ønsket å se på hvordan tilbudet har fungert så langt, sier Anne Marie Sandvoll til Psykologisk.no.

Sandvoll er førsteamanuensis ved Fakultet for helse- og sosialvitskap ved Høgskulen på Vestlandet og leder av forskningsgruppen som har sett nærmere på veiledningstilbudet. Nå har hun og kollegaene Terese Bjordal, Ingvild Hollekve og Merete Johnsen Dale publisert forskningsartikkelen «Tailor-made services: co-operation and supervision are essential for older people with dementia and challenging behavior» i Scandinavian Psychologist.

Geografiske utfordringer

– Vi har intervjuet sykepleiere, pårørende og teamet selv som kjører ut her i Sogn og Fjordane. Det er bare dette ene teamet som tilbyr de omreisende tjenestene her i fylket, mens byene og mer urbane strøk har bedre utbygde tjenester, sier Sandvoll.

Hun mener at et omreisende team er viktige i distrikter med store avstander og rasutsatte veistrekninger.

– Med våre geografiske utfordringer er det spesielt viktig at vi har et tilbud med omreisende eksperter. Det kan være enorme avstander og fjorder en må krysse. Dette er reiser som er strevsomme for eldre, særlig personer med demens. Det tar lang tid å komme seg fra et sted til et annet, sier hun.

Sandvoll forteller at tilbudet for pasienter ofte er dårligere i rurale enn i urbane distrikter, og mener at dette må tas tak i. Hun viser til Helse- og omsorgsdepartementets Samhandlingsreform fra 2009. Reformen understreker at pasienter skal få rett behandling til rett tid, at det skal forebygges mer og at pasienter skal få god og tidlig hjelp der de bor.

– Den kom for at folk skulle få behandling der de bor. Et mål her i Norge er jo at eldre skal få bo lengst mulig hjemme. En ønsker også å bygge ut tjenestene for å bygge ned antall institusjonsplasser. Da må vi ta hensyn til geografiske avstander og legge til rette for at hjelpen når ut der den trengs, sier Sandvoll.

Sykepleierne ønsker å bli observert og veiledet

Hun forteller at det omreisende teamet fungerer som veiledere, og at det til tider er stort behov for hjelp. Hun forteller om møter med sykepleiere som i verste fall kan oppleve å bli overfalt og slengt i veggen av personer med en demensdiagnose som har utfordrende adferd. Sandvoll forteller at pasienten kan oppleve redsel og derfor utagere for å beskytte seg selv.

– Det blir tøft både for både pasient og personale. Folk som jobber med denne pasientgruppen har høyere risiko for å bli utbrent. Mange tenker at de ikke er flinke nok når pasienten reagerer utagerende, og ender med å bebreide seg selv. «Er jeg god nok med pasienten?», «gjør jeg det riktig?».

Sykepleierne som ble intervjuet i studien, hadde et sterkt ønske om å bli observert og veiledet av spesialistene.

– Teamet snakker med sykehjemsansatte, de pårørende og med pasienten. De forsøker å finne ut av sakens kjerne, for deretter å veilede. Målet er at personalet og de pårørende skal kunne behandle pasienten på riktig måte, og at de skal bli tryggere i det de gjør. Det hender at de anbefaler medisinering, men det kan også være snakk om miljøterapi. Spørsmålet er hele tiden hva som skal til for den enkelte pasient. Hvordan møter vi akkurat denne pasientens behov?

Sandvoll forteller at teamet blant annet bruker teknikken Marte Meo, der en filmer samhandlingen mellom personalet og pasienten, for så å se filmen med personalet etterpå. Man søker å forstå hva pasienten prøver å utrykke ved aggresjon eller uro.

– Dette har fungert bra. Det ambulerende teamet har likevel ikke hatt nok ressurser til å kunne observere til enhver tid, så de har måttet prioritere å snakke med personalet, høre på dem, og så komme med råd til hvordan de kan håndtere ulike situasjoner.

Sandvoll mener at veiledning av sykehjemsansatte og pårørende er avgjørende for at pasienten behandles på best mulig måte, og for at de som gir pleie får tillit til at det de gjør er riktig.

Pårørende vet ofte hva som trengs

Når en person diagnostiseres med demens, er det viktig å følge opp pårørende. De sitter på uvurderlig kunnskap om hvordan personen ønsker å leve. I intervjuene med de pårørende, kom det frem at de så på seg selv som viktige. «Vi bør være med i prosessen», «vi kjenner personens behov best».

– De pårørende ønsker å bidra i prosessen. Et av målene for det omreisende teamet er å skape et fullstendig bilde av pasientene. De har forskjellige ønsker, og roer seg på helt forskjellige måter. Men personer med demensdiagnose kan ha store vansker med å formidle behovene sine. En bør snakke med de pårørende for å få tak i hva pasienten liker å drive med. Da kan en nærme seg pasienten og skreddersy et opplegg, sier hun.

Omveltningene og forandringene er store for den som flytter til et sykehjem. Å skreddersy behandlingen er viktig for å oppnå gode resultater. Kanskje liker personen musikk eller matlaging. Det går det an å spille på når en ønsker å imøtekomme pasientens behov, og på den måten roe ned en utagerende oppførsel. Ressursene er likevel knappe.

– Det omreisende teamet er en god start. De forsøker å kartlegge hva som må til for pasienten. Dessverre mente teamet at det ikke er nok ressurser til å følge opp pasientene. Når de først har kartlagt behovene og kommet med rådgivning, er det ikke så mange kommuner som har et system for å faktisk følge disse opp. Det er svært få pasienter som har en personlig og skreddersydd plan, til tross for Samhandlingsreformen fra 2009.

Andre utfordringer enn å løse «demensgåten»

Forskningsteamet bak artikkelen mener at flere bør interessere seg og se viktigheten av forskning på feltet.

– Vi brenner for eldreomsorg fordi det er så nedprioritert. Alderspsykiatri nevnes sjelden i offentlige dokumenter og nasjonale føringer for psykiatri. Det er urovekkende at eldre blir glemt i slike dokumenter.

– Demente med utagerende atferd er kanskje ikke det mest anerkjente forskingsfeltet. Men pårørende, fastleger og sykehjemmene tar stadig kontakt med teamet fordi de har pasienter med utfordringer, som er urolige og vil ha hjelp.

Hun sier at det ikke er så mange som orker å ta tak i demens og utagering, men at det er der utfordringene ligger.

– Det har kanskje blitt vurdert som viktigere å forske frem en medisin og løse «demensgåten». Foreløpig har forskningen dessverre ikke lykkes med dette, og utfordringene som kommer når en har fått diagnosen står i kø. Disse må vi også ta tak i – for personer med en demensdiagnose skal også kunne leve gode liv, avslutter Anne Marie Sandvoll.

Vil du vite mer mennesker med en demensdiagnose og utagerende oppførsel, og veiledningstjenesten for pårørende og ansatte? Les artikkelen «Tailor-made services: co-operation and supervision are essential for older people with dementia and challenging behavior» i Scandinavian Psychologist.

Redaksjonen anbefaler

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Helsedirektoratet vil overta spesialist­utdanningene. Psykolog­foreningen ber om en grundigere utredning

  • Nyheter, Pluss

En traumebehandling funker bedre enn andre mot kompleks PTSD

  • Nyheter, Pluss

Samtaleterapi er nyttig for folk i sorg

  • Nyheter, Pluss

Derfor skjuler vi sannheten

  • Ytringer

Mange synes det er så vondt å miste håret at de isolerer seg

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan «lekke» fra tarmene. Men et protein reparerer lekkasjen

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelse – mer enn bare biologi

  • Ytringer

Skal forske på om morkake påvirker risikoen for schizofreni senere i livet

  • Nyheter, Pluss

Diagnosemanualen ICD-11 kom allerede i 2019. Den norske versjonen blir tidligst klar til bruk i 2028

  • Nyheter, Pluss

Vi kan ha glede og vanskelige ting samtidig

  • Nyheter, Pluss

Det er bra for hjernen å være besteforelder

  • Nyheter, Pluss

Med et mer bevisst perspektiv på oss selv kan vi regulere opplevelsen av livets intensitet

  • Ytringer

– Konspirasjonstro er ikke psykisk sykdom. Det er et samfunnsproblem

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelser: Kan man bli helt frisk?

  • Ytringer

Snart oppdateres diagnosekriteriene for traumer: Ny traumediagnose kommer

  • Nyheter, Pluss

Folk som sover dårlig, er oftere ensomme

  • Nyheter, Pluss

Barn blir bare bedre til å føle av å få lov til å føle, ifølge psykolog

  • Nyheter, Pluss

Stillhet er bra for hjernen, forklarer hjerneforsker. Sånn bruker du stillheten til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Når kroppene snakker sammen i terapi

  • Ytringer

«Nora» var sykmeldt med angst og utmattelse. Så sluttet Nav å gi henne sykepenger

  • Nyheter, Pluss

En særegen musikk lindrer angst

  • Nyheter, Pluss

Kan vanskelige barn bli litt for snille voksne?

  • Nyheter, Pluss

En genetisk fordel gjør at noen holder seg skarpe og friske langt inn i alderdommen

  • Nyheter, Pluss

Når postnummeret ditt avgjør hvilken hjelp familien din får

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026