• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Vestlig psykologi trenger østlig kunnskap

«Det finnes lite innenfor den vestlige kunnskapsbasen som kunne ha ledet til oppfinnelsen av metoder som meditasjon, yoga, akupunktur, tai chi og qigong», skriver psykolog Gunn Thu.

SPIRITUALITET: «En av de vesentlige faktorene som har skilt det vestlige og østlige verdensbildet, er det spirituelle aspektet», skriver Gunn Thu. Foto: Ray Lei, Pexels / Privat.

Gunn Thu

Sist oppdatert: 01.12.25  |  Publisert: 01.12.25

Forfatterinfo

Gunn Thu

Gunn Thu er selvstendig praktiserende psykolog i Oslo. Hun har gjennom mange tiår fordypet seg i østlig, spirituelt orientert tenkning og verdensbilde.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

Min egen erfaring med å sammenflette østlig lærdom med mitt vestlige arbeid som klinisk psykolog har gitt meg en rekke verdifulle erfaringer som jeg ikke ville vært foruten. En av disse er å ha opparbeidet meg en bedre forståelse av enkelte menneskelige kjennetegn som vestlig psykologi ikke overskuer.

Vi er alle kjent med at østlige metoder som yoga og meditasjon er tatt i alminnelig bruk i hele den vestlige verden. Hvis vi tenker oss om, kan vi også oppdage at det finnes lite innenfor den vestlige psykologiske (eller medisinske) kunnskapsbasen som kunne ha ledet til selve oppfinnelsen av metoder som nettopp meditasjon, yoga, akupunktur, tai chi og qigong, osv.

Hva gjør at Østen har kunnet oppfinne alt dette? Hvilke innsikter om mennesket har de hatt som Vesten ikke har? En av de vesentlige faktorene som har skilt det vestlige og østlige verdensbildet, er det spirituelle aspektet.

Mens vestlig forskning har vektlagt materialisme, tenkning/rasjonalitet og alt som er fysisk observerbart, har østlig tenkning alltid vært klar over alle de aspektene ved menneskene som er usynlige for våre fysiske øyne.

I Østen har man visst at menneskene har en usynlig spirituell anatomi, kjent som chakra-systemet, som er infiltrert i den fysiske kroppen. Det er energien som holder oss i live.

I Østen kan ikke kropp, energi, bevissthet og spiritualitet derfor skilles. For dem ligger viktigste informasjonen både om vår virkelighet og om oss som mennesker og art i vårt usynlige energisystem

Bevissthetsevolusjonens betydning

Østens kunnskap er basert på den forståelsen at vår bevissthet er, alltid har vært og alltid vil være under evolusjon. Charles Darwin (1809–1882) vektla de fysiske kroppenes evolusjon. Østen vektlegger først og fremst bevissthetens evolusjon (som forøvrig også endrer kroppene over tid).

Det evolusjonære aspektet er bakgrunnen for Østens utstrakte bruk av metoder som meditasjon og yoga, metoder som medvirker til og forsterker utvikling og ekspansjon av bevisstheten. Også vårt vanlige liv, vår hverdag med tilhørende utfordringer medvirker sakte, men sikkert til vår bevissthetsutvikling.

Selve eksistensen av et fag som psykologi, som jo er et ungt fag i vestlig sammenheng, kan betraktes som et tegn på at vi kollektivt i denne epoken ubevisst søker å utvikle oss selv og vår bevissthet. Bevissthetsevolusjonen skjer enten vi er klar over den eller ikke.

Selv innrammer jeg mitt arbeid som terapeut i et evolusjonært perspektiv. Enkelt sagt: Hva trenger denne klienten å videreutvikle for å utvide sin bevissthet og dermed sitt personlige repertoar slik at problemene kan løses?

Ukjente indre sanser og parapsykologi

Metoder som meditasjon, yoga og vanlige hverdagsopplevelser medvirker altså til gradvis bevissthetsutvikling. Bevissthetsutvikling viser seg å medføre en gradvis aktivering av det usynlige og i Vesten ukjente sanseapparatet som finnes potensielt i kroppen vår, men som hos de fleste ligger relativt inaktivt per i dag.

Forklaringen på parapsykologiske fenomener ligger i at vi har langt flere potensielt aktiverbare sanser enn de fem fysiske sansene som Vesten kjenner til (som er kjente i Vesten fordi de i dag er aktivert hos alle).

De andre ukjente og usynlige sansene som er kartlagt i Østen som del av våre fysiske og energetiske muligheter, er i dag kun sporadisk aktivert i befolkningen. Derfor kan noen se spøkelser og andre ikke. Derfor kan noen se fargene i energifeltet rundt oss og andre ikke. Derfor kan noen oppleve telepati, andre ikke.

De fleste kan huske en drøm. Da kan man også huske at man ikke ser drømmebildene med de vanlige, fysiske øynene. Hvilket synsapparat benytter vi automatisk i drømmen? Mange har også hørt lyder i drømmer. Hvilket hørselsapparat er i bruk da? Vi kan altså via drømmer observere at vi alle fra tid til annen automatisk tar i bruk indre sanser som ikke er kartlagt i Vesten.

Ekstraordinær intuisjon og direkte kunnskap

Mine østlige kilder er et femtitalls forfattere og enkelte levende lærere gjennom årene. Disse formidler at gjennom flere tusen år frem til i dag har vi som art hatt en betydelig utvikling av vår kollektive tenkeevne.

Vi har ikke alltid kunnet tenke som vi gjør i dag. Vi var for lenge siden nærmere dyrene, med en mer primitiv tenkeevne, noen tusen år tilbake (dyrene utvikler seg også hele tiden – noe vi er ment å hjelpe dem med).

Videre formidler mine mest pålitelige kilder at vi i dag befinner vi oss i et energetisk og bevissthetsmessig epokeskifte for kloden og for menneskene. (En aldri så liten indikasjon på dette skiftet er at mange opplever at tiden går fortere enn før.)

Etter en stabilt utviklet tenkeevne er neste kollektive, evolusjonære skritt for oss som art at vi gradvis vil utvikle vår intuisjon, det som også er kalt «direkte kunnskap». Dette er den typen ekstraordinær intuisjon som geniale oppfinnere alltid har hatt tilgang til, som vil bli mer alminnelig.

En ny epoke bringer også med seg en hurtigere aktivering av paranormale sanser i befolkningen enn tidligere. Særlig barn blir i dag oftere født med et ekstra aktivt sanseapparat der de kan se mer av virkeligheten enn tidligere generasjoner har kunnet.

Noen kan se farger rundt sine foreldre, de kan se immaterielle hjelpere rundt seg, de kan mestre mer enn foreldrene forstår, osv. Det har store konsekvenser for barna hvordan de blir møtt av både fagfolk og foreldre. Blir de støttet i sin utvikling eller blir de mistrodd? Blir de medisinert for en positiv, naturlig utvikling?

Militær forskning

Parapsykologiske fenomener oppstår altså fordi menneskene har ukjente sanser som kan fange opp enkelte sider av den ikke-materielle delen av virkeligheten – når sansene er aktivert. Fremtidens mennesker vi ha flere virksomme indre sanser enn vi har i dag.

Det er verdt å merke seg at alle store militære organisasjoner i verden forlengst har tatt parapsykologi på største alvor og gjennomført mange studier og eksperimenter, med viktige resultater – som hemmeligholdes.

Akademia i Vesten har overlatt til de krigende og spionerende organisasjonene å skaffe seg dybdekunnskapen om menneskenes natur, spesielt i tilknytning til alt parapsykologisk og spirituelt. De som ønsker et eksempel, kan google «remote viewing» – en metode utviklet i hemmelighet som nå er allment kjent og tilgjengelig, den benyttes i dag av enkelte sivile grupper.

Visdom

Avslutningsvis vil jeg nevne den spesielle metoden som gjør at tibetanske og indiske munker av høyeste rang vet så mye om mennesket og vår virkelighet at de kan kalles vise. Deres visdom er alltid oppnådd gjennom eget, personlig bevissthetsarbeid, der en gjennomarbeiding og balansering av personligheten er første bud.

All kunnskap, alle innsikter er levd og erfart. Altså ingen teoretisk kunnskap alene, men alltid knyttet til personlige, subjektive erfaringer. Ettersom ens bevissthetsarbeid når et visst nivå, ettersom stadig flere indre sanser aktiveres, kan man bli ekstraordinært intuitiv, slik alle autentisk vise mennesker har vært.

Dette kan oppleves som at man «laster ned» en innsikt i eget hode.

Det er for meg svært oppløftende å tenke på at jo flere vise mennesker som kan befolke denne kloden, jo mer godartet og fredelig vil den bli.

Til sist ønsker jeg å henvise til en bok som er blitt en klassiker for de som ønsker å lære mer om østlig tenkning. Det er The autobiography of a yogi av Paramahamsa Yogananda (1893–1953). Han ble en av de vise.

Redaksjonen anbefaler

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Siste saker

Helsedirektoratet vil overta spesialist­utdanningene. Psykolog­foreningen ber om en grundigere utredning

  • Nyheter, Pluss

En traumebehandling funker bedre enn andre mot kompleks PTSD

  • Nyheter, Pluss

Samtaleterapi er nyttig for folk i sorg

  • Nyheter, Pluss

Derfor skjuler vi sannheten

  • Ytringer

Mange synes det er så vondt å miste håret at de isolerer seg

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan «lekke» fra tarmene. Men et protein reparerer lekkasjen

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelse – mer enn bare biologi

  • Ytringer

Skal forske på om morkake påvirker risikoen for schizofreni senere i livet

  • Nyheter, Pluss

Diagnosemanualen ICD-11 kom allerede i 2019. Den norske versjonen blir tidligst klar til bruk i 2028

  • Nyheter, Pluss

Vi kan ha glede og vanskelige ting samtidig

  • Nyheter, Pluss

Det er bra for hjernen å være besteforelder

  • Nyheter, Pluss

Med et mer bevisst perspektiv på oss selv kan vi regulere opplevelsen av livets intensitet

  • Ytringer

– Konspirasjonstro er ikke psykisk sykdom. Det er et samfunnsproblem

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelser: Kan man bli helt frisk?

  • Ytringer

Snart oppdateres diagnosekriteriene for traumer: Ny traumediagnose kommer

  • Nyheter, Pluss

Folk som sover dårlig, er oftere ensomme

  • Nyheter, Pluss

Barn blir bare bedre til å føle av å få lov til å føle, ifølge psykolog

  • Nyheter, Pluss

Stillhet er bra for hjernen, forklarer hjerneforsker. Sånn bruker du stillheten til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Når kroppene snakker sammen i terapi

  • Ytringer

«Nora» var sykmeldt med angst og utmattelse. Så sluttet Nav å gi henne sykepenger

  • Nyheter, Pluss

En særegen musikk lindrer angst

  • Nyheter, Pluss

Kan vanskelige barn bli litt for snille voksne?

  • Nyheter, Pluss

En genetisk fordel gjør at noen holder seg skarpe og friske langt inn i alderdommen

  • Nyheter, Pluss

Når postnummeret ditt avgjør hvilken hjelp familien din får

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026