• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Vestlig psykologi trenger østlig kunnskap

«Det finnes lite innenfor den vestlige kunnskapsbasen som kunne ha ledet til oppfinnelsen av metoder som meditasjon, yoga, akupunktur, tai chi og qigong», skriver psykolog Gunn Thu.

SPIRITUALITET: «En av de vesentlige faktorene som har skilt det vestlige og østlige verdensbildet, er det spirituelle aspektet», skriver Gunn Thu. Foto: Ray Lei, Pexels / Privat.

Gunn Thu

Sist oppdatert: 01.12.25  |  Publisert: 01.12.25

Forfatterinfo

Gunn Thu

Gunn Thu er selvstendig praktiserende psykolog i Oslo. Hun har gjennom mange tiår fordypet seg i østlig, spirituelt orientert tenkning og verdensbilde.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

Min egen erfaring med å sammenflette østlig lærdom med mitt vestlige arbeid som klinisk psykolog har gitt meg en rekke verdifulle erfaringer som jeg ikke ville vært foruten. En av disse er å ha opparbeidet meg en bedre forståelse av enkelte menneskelige kjennetegn som vestlig psykologi ikke overskuer.

Vi er alle kjent med at østlige metoder som yoga og meditasjon er tatt i alminnelig bruk i hele den vestlige verden. Hvis vi tenker oss om, kan vi også oppdage at det finnes lite innenfor den vestlige psykologiske (eller medisinske) kunnskapsbasen som kunne ha ledet til selve oppfinnelsen av metoder som nettopp meditasjon, yoga, akupunktur, tai chi og qigong, osv.

Hva gjør at Østen har kunnet oppfinne alt dette? Hvilke innsikter om mennesket har de hatt som Vesten ikke har? En av de vesentlige faktorene som har skilt det vestlige og østlige verdensbildet, er det spirituelle aspektet.

Mens vestlig forskning har vektlagt materialisme, tenkning/rasjonalitet og alt som er fysisk observerbart, har østlig tenkning alltid vært klar over alle de aspektene ved menneskene som er usynlige for våre fysiske øyne.

I Østen har man visst at menneskene har en usynlig spirituell anatomi, kjent som chakra-systemet, som er infiltrert i den fysiske kroppen. Det er energien som holder oss i live.

I Østen kan ikke kropp, energi, bevissthet og spiritualitet derfor skilles. For dem ligger viktigste informasjonen både om vår virkelighet og om oss som mennesker og art i vårt usynlige energisystem

Bevissthetsevolusjonens betydning

Østens kunnskap er basert på den forståelsen at vår bevissthet er, alltid har vært og alltid vil være under evolusjon. Charles Darwin (1809–1882) vektla de fysiske kroppenes evolusjon. Østen vektlegger først og fremst bevissthetens evolusjon (som forøvrig også endrer kroppene over tid).

Det evolusjonære aspektet er bakgrunnen for Østens utstrakte bruk av metoder som meditasjon og yoga, metoder som medvirker til og forsterker utvikling og ekspansjon av bevisstheten. Også vårt vanlige liv, vår hverdag med tilhørende utfordringer medvirker sakte, men sikkert til vår bevissthetsutvikling.

Selve eksistensen av et fag som psykologi, som jo er et ungt fag i vestlig sammenheng, kan betraktes som et tegn på at vi kollektivt i denne epoken ubevisst søker å utvikle oss selv og vår bevissthet. Bevissthetsevolusjonen skjer enten vi er klar over den eller ikke.

Selv innrammer jeg mitt arbeid som terapeut i et evolusjonært perspektiv. Enkelt sagt: Hva trenger denne klienten å videreutvikle for å utvide sin bevissthet og dermed sitt personlige repertoar slik at problemene kan løses?

Ukjente indre sanser og parapsykologi

Metoder som meditasjon, yoga og vanlige hverdagsopplevelser medvirker altså til gradvis bevissthetsutvikling. Bevissthetsutvikling viser seg å medføre en gradvis aktivering av det usynlige og i Vesten ukjente sanseapparatet som finnes potensielt i kroppen vår, men som hos de fleste ligger relativt inaktivt per i dag.

Forklaringen på parapsykologiske fenomener ligger i at vi har langt flere potensielt aktiverbare sanser enn de fem fysiske sansene som Vesten kjenner til (som er kjente i Vesten fordi de i dag er aktivert hos alle).

De andre ukjente og usynlige sansene som er kartlagt i Østen som del av våre fysiske og energetiske muligheter, er i dag kun sporadisk aktivert i befolkningen. Derfor kan noen se spøkelser og andre ikke. Derfor kan noen se fargene i energifeltet rundt oss og andre ikke. Derfor kan noen oppleve telepati, andre ikke.

De fleste kan huske en drøm. Da kan man også huske at man ikke ser drømmebildene med de vanlige, fysiske øynene. Hvilket synsapparat benytter vi automatisk i drømmen? Mange har også hørt lyder i drømmer. Hvilket hørselsapparat er i bruk da? Vi kan altså via drømmer observere at vi alle fra tid til annen automatisk tar i bruk indre sanser som ikke er kartlagt i Vesten.

Ekstraordinær intuisjon og direkte kunnskap

Mine østlige kilder er et femtitalls forfattere og enkelte levende lærere gjennom årene. Disse formidler at gjennom flere tusen år frem til i dag har vi som art hatt en betydelig utvikling av vår kollektive tenkeevne.

Vi har ikke alltid kunnet tenke som vi gjør i dag. Vi var for lenge siden nærmere dyrene, med en mer primitiv tenkeevne, noen tusen år tilbake (dyrene utvikler seg også hele tiden – noe vi er ment å hjelpe dem med).

Videre formidler mine mest pålitelige kilder at vi i dag befinner vi oss i et energetisk og bevissthetsmessig epokeskifte for kloden og for menneskene. (En aldri så liten indikasjon på dette skiftet er at mange opplever at tiden går fortere enn før.)

Etter en stabilt utviklet tenkeevne er neste kollektive, evolusjonære skritt for oss som art at vi gradvis vil utvikle vår intuisjon, det som også er kalt «direkte kunnskap». Dette er den typen ekstraordinær intuisjon som geniale oppfinnere alltid har hatt tilgang til, som vil bli mer alminnelig.

En ny epoke bringer også med seg en hurtigere aktivering av paranormale sanser i befolkningen enn tidligere. Særlig barn blir i dag oftere født med et ekstra aktivt sanseapparat der de kan se mer av virkeligheten enn tidligere generasjoner har kunnet.

Noen kan se farger rundt sine foreldre, de kan se immaterielle hjelpere rundt seg, de kan mestre mer enn foreldrene forstår, osv. Det har store konsekvenser for barna hvordan de blir møtt av både fagfolk og foreldre. Blir de støttet i sin utvikling eller blir de mistrodd? Blir de medisinert for en positiv, naturlig utvikling?

Militær forskning

Parapsykologiske fenomener oppstår altså fordi menneskene har ukjente sanser som kan fange opp enkelte sider av den ikke-materielle delen av virkeligheten – når sansene er aktivert. Fremtidens mennesker vi ha flere virksomme indre sanser enn vi har i dag.

Det er verdt å merke seg at alle store militære organisasjoner i verden forlengst har tatt parapsykologi på største alvor og gjennomført mange studier og eksperimenter, med viktige resultater – som hemmeligholdes.

Akademia i Vesten har overlatt til de krigende og spionerende organisasjonene å skaffe seg dybdekunnskapen om menneskenes natur, spesielt i tilknytning til alt parapsykologisk og spirituelt. De som ønsker et eksempel, kan google «remote viewing» – en metode utviklet i hemmelighet som nå er allment kjent og tilgjengelig, den benyttes i dag av enkelte sivile grupper.

Visdom

Avslutningsvis vil jeg nevne den spesielle metoden som gjør at tibetanske og indiske munker av høyeste rang vet så mye om mennesket og vår virkelighet at de kan kalles vise. Deres visdom er alltid oppnådd gjennom eget, personlig bevissthetsarbeid, der en gjennomarbeiding og balansering av personligheten er første bud.

All kunnskap, alle innsikter er levd og erfart. Altså ingen teoretisk kunnskap alene, men alltid knyttet til personlige, subjektive erfaringer. Ettersom ens bevissthetsarbeid når et visst nivå, ettersom stadig flere indre sanser aktiveres, kan man bli ekstraordinært intuitiv, slik alle autentisk vise mennesker har vært.

Dette kan oppleves som at man «laster ned» en innsikt i eget hode.

Det er for meg svært oppløftende å tenke på at jo flere vise mennesker som kan befolke denne kloden, jo mer godartet og fredelig vil den bli.

Til sist ønsker jeg å henvise til en bok som er blitt en klassiker for de som ønsker å lære mer om østlig tenkning. Det er The autobiography of a yogi av Paramahamsa Yogananda (1893–1953). Han ble en av de vise.

Redaksjonen anbefaler

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Disse tankene kan holde traumereaksjoner ved like

  • Nyheter, Pluss

Sånn blir kronisk smerte til depresjoner

  • Nyheter, Pluss

Mange unge fortviler: Føler ikke at systemet er interessert i å hjelpe dem

  • Nyheter, Pluss

En vond barndom kobles til irritabel tarmsyndrom

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan kampen mot tinnitus gjøre plagene verre

  • Nyheter, Pluss

Gjensyn med Harry F. Harlow

  • Ytringer

Angst er blant de vanligste psykiske lidelsene. Men mange sliter hele livet uten å fortelle det til noen

  • Nyheter, Pluss

Et av de største fremskrittene i nyere demensforskning, er en blodprøve

  • Nyheter, Pluss

Mange mister grep om hva som er «sunt nok»

  • Nyheter, Pluss

Robuste barn – eller robuste systemer?

  • Ytringer

Mange har brukt penger på parykker eller dyre salver før de oppsøker hjelp

  • Nyheter, Pluss

Mikroplast i hjernen kan føre til Alzheimers sykdom

  • Nyheter, Pluss

Hun kaller seg Traumepsykologen. Nå vil hun gjøre traumer forståelige for flere

  • Nyheter, Pluss

SV sikrer stortings­flertall for historisk løft av psykisk helsevern

  • Nyheter, Pluss

Noen terapeuter er flinkere enn andre. Ny Modum Bad-podkast utforsker hvordan terapeuter kan bli bedre

  • Nyheter, Pluss

Det finnes syv former for «indre uro», ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Mange reagerer på en av to måter etter et samlivsbrudd. Det gjør ofte vondt verre

  • Nyheter, Pluss

De siste årene har et nytt ideal vokst frem: Vi skal oppdra «robuste barn»

  • Ytringer

– Lek i skolen er avgjørende for at barn skal lære å mestre livet

  • Nyheter, Pluss

KI-drevet journalføring rulles snart ut på nasjonal skala. Da må vi forstå regelverket

  • Nyheter, Pluss

– Det folk med angst trenger, er å snakke om angsten sin

  • Nyheter, Pluss

Depresjon og utmattelse henger sammen. Forklaringen kan ligge i cellene

  • Nyheter, Pluss

Hva med de voksnes skjermbruk?

  • Ytringer

Å bli speilet er ikke det samme som å bli sett

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026