Å lese skjønnlitterære tekster kan gi et betydelig faglig utbytte sett i forhold til rollen som terapeut og behandler.
I mange romaner gjøres dypdykk i menneskers følelses- og sjelsliv på måter som gir leserne mulighet for å reflektere over eget og andres liv, og hva det vil si å være menneske. Det hevdes også at skjønnlitteratur kan ha en transformerende og livsforandrende kraft.
Språkforskeren og lingvisten Noam Chomsky sier det slik: «we will always learn more about human life and personality from novels than from scientific psychology.»
En mer moderat påstand vil være å anse lesing av skjønnlitteratur som et nyttig supplement til lesing av psykologisk faglitteratur. Selv om skjønnlitterære tekster beskriver et mer eller mindre fiktivt univers, så gir lesing av romaner muligheter for økt selvforståelse og tilgang til viktig erkjennelse om den virkeligheten vi lever i.
Kart over virkeligheten
Psykologisk forsknings- og faglitteratur forventes å være faktabasert og gi informasjon og påstander som knytter seg til en såkalt objektiv virkelighet. Det er tekster som gjerne kan ha en abstrakt språkdrakt, og som appellerer mer til fornuften enn til følelsene.
Både fag- og skjønnlitteratur lar seg beskrive som kart over virkeligheten. Selv om det er snakk om ulike kart, så vil begge typer kart bare være en representasjon for det terrenget som beskrives.
Der fagtekstene sin verdi ligger i å få leseren til å forstå mer eller mindre komplekse sammenhenger, ligger romanens verdi i å bidra til å gjøre leseren grepet og følelsesmessig berørt. De inviterer til meddiktning fra leserens side og evner på sitt beste å skape en grad av innlevelse og følelsesmessig involvering som faglitterære tekster sjelden gjør.
Resepsjonsteorien
Resepsjonsteori går i korthet ut på at enhver leser møter teksten ut fra egne livserfaringer og forutsetninger (Ridderstrøm, 2024).
Trolig kan psykologer hente ut synergieffekter ved å kombinere lesing av psykologfaglige og skjønnlitterære tekster. Lesing av romaner kan for eksempel gi en økt og mer emosjonelt basert forståelse av psykologisk teori, mens psykologisk teori på sin side kan tilføre ytterligere mening i tolkningen av en romantekst.
Skjønnlitteratur av typen dikt, romaner og skuespill inngår imidlertid ikke som del av pensumlitteraturen på de norske profesjonsstudiene i psykologi. Til sammenligning inngår lesing av skjønnlitteratur som del av flere medisinstudier ved både amerikanske og europeiske universiteter (Deering, 2018).
Det er en måte å bringe inn et relasjonelt og holistisk perspektiv på mennesket, samtidig som det bidrar til å understreke betydningen av den mellommenneskelige dimensjonen i møtet mellom behandler og pasient. Alle personer som møter til konsultasjon hos en lege, eller til en terapitime, er mer enn et kasus. De har noe på hjertet og en historie å fortelle.
Et narrativt perspektiv
Ifølge psykologen Erving Polster kan terapeuter lære av skjønnlitterære forfattere når det gjelder å hjelpe frem klientenes historier slik at man skaper ny mening, selvforståelse og emosjonell bevegelse.
I boken Every persons life is worth a novel gir Polster mange eksempler på narrative virkemidler terapeuter kan benytte for å få frem og gjennomarbeide viktige momenter og hendelser i klintenes liv. Det å komme i nær kontakt med seg selv og åpne seg for et annet menneske kan oppleves risikabelt, og dermed bli et spenningsmoment i en terapeutisk prosess; så også i en roman.
Mange personer i terapi vil neppe anse seg selv som interessant nok til å bli skildret som hovedpersonen i en roman. Samtidig hender det at personer som føler seg mindreverdig eller som oppfatter seg som kjedelige og ordinære kan hjelpes frem til noe i nærheten av å føle seg ekstraordinære.
Polster påpeker at terapeuters interesse og fascinasjon for hva klienten har å fortelle, kan ha en positiv smitteeffekt og påvirkningskraft. Både forfattere og terapeuter må beherske kunsten å se muligheter i det som kan synes ubetydelig, men som kan vokse seg større og mer signifikant.
Polster skriver: «Det ekstraordinære ligger i bakgrunnen av det ordinære og venter bare på å bli utløst av en inspirerende kraft.». Noen ganger skal det ikke mer til enn å påpeke et nedslått blikk, et øyekast eller klangen i en stemme for at noe som er enda mer betydningsfullt skal tre frem.
I et nedslått blikk kan det for eksempel ligge en sjenanse for å se og bli sett, og bak den samme sjenansen kan det skjule seg et mer grunnleggende behov for å bli synlig. Det man innerst inne ønsker, kan også være noe man frykter. Det kunne være et aktuelt tema for en roman og er et tema jeg selv belyser i romanen Terapeutens tårer.
Det flerstemte selvet
Alle personer har flere stemmer i seg. I både litteraturvitenskap og psykologisk teori benyttes begrepet det polyfone eller dialogiske selvet.
Mens dialoger i romaner består i å la flere personer snakke sammen, kan man i en terapisituasjon la personen gå i dialog med seg selv. Det kan bety at en overdøvende og selvkritisk indre stemme må finne seg i å lytte til en spedere stemme som sjelden blir hørt.
Med terapeutisk støtte og hjelp kan den spede stemmen lære seg å ta til motmæle slik at personen kan finne mer konstruktive løsninger på indre motsetninger og konflikter.
Mange mennesker kan slite med skyld- og skamfølelse. Det å slite med dårlig samvittighet og/eller å bære nag til andre mennesker er heller ikke uvanlig. I slike tilfeller kan klienten inviteres til å føre en dialog med personer som man har noe plagsomt uoppgjort med. Slike dialoger kan det komme mye ut av, og gir et godt utgangspunkt for videre samtale mellom terapeut og klient.
I romaner vil samme virkemiddel anvendes blant annet i form av tanker og refleksjoner personene gjør seg om egen fortid og fremtid. Tanker som gjerne belyser og kan si mye om relasjonene mellom romanens ulike karakterer med overføringsverdi til terapeutiske prosesser.
Terapeutens tårer
Så langt har denne artikkelen fulgt sjangerreglene som gjelder for skriving av sak- og fagprosa. Skjønnlitteraturen har andre regler og skrivemåter med hensikt å bringe leseren i bedre følelsesmessig kontakt med seg selv enn hva fagprosatekster er ment å gjøre.
Det er forskjell på å begripe hva man leser, og bli grepet av det. Trolig er det også slik at kombinasjonen av å begripe og bli grepet virker gjensidig forsterkende. Det gjelder også for terapeutiske samtaler.
Romanen Terapeutens tårer er inspirert av psykologisk tilknytningsteori. Hovedkarakteren Frank er psykolog og driver egen klinisk praksis. Han gjør seg ofte tanker om egen barndom og oppvekst som han mener påvirket valget hans om å bli psykolog. Innimellom går tankene til farmoren:
«Når han besøkte farmoren var det som om det skjedde et under. Verden ble lys og vakker, og duftet av pannekaker og blåbærsyltetøy. Tristheten inni ham ble som blåst bort av en mild fønvind. Han hadde ønsket at han alltid kunne bo hos sin farmor. Så snart han kom hjem, lengtet han tilbake.» (Dyrkorn, 2024, s. 48).
Dette utdraget viser kontrasten mellom fagprosa og skjønnlitteratur. Det gir en annen leseropplevelse enn faglitteraturen. Det foregående tekstutdrager er ikke basert på virkelige hendelser, det er fiksjon som er ment å berøre og gjerne utløse tanker om egne tilknytningserfaringer.
Det er slik sett et interessant psykologisk fenomen at karakterer i en roman kan fremstå som høyst virkelighetsnære og vekke følelser som rører ved noe dypt i oss. Litterære tekster har slik sett en betydelig påvirkningskraft.
Effektstudier av skjønnlitterær lesing
Det sies om Jon Fosse at han har en enestående evne til å formidle det usigelige. Kanskje er det slik at Fosses tekster bygger opp under lesernes evne til innlevelse og mentalisering.
Evnen til mentalisering er avgjørende viktig i våre relasjoner til andre, og i forståelsen av at andre mennesker har et indre liv som kan ligne på, men også være vesensforskjellig fra hva vi selv føler og tenker (Skårderud, & Sommerfeldt, 2008).
Psykologen Keith Oatley hevder at lesing av gode skjønnlitterære tekster støtter opp under evnen til mentalisering og fungerer som en simulator for utvikling av sosial kompetanse (Oatley, 1999).
Gjennom en serie eksperimenter har Oatley påvist at litterære tekster setter leserne bedre i stand til å leve seg inn i og forstå andre menneskers følelser, tankesett, og motiver. Forskningen hans fikk i sin tid store presseoppslag for å ha påvist betydningen av å lese skjønnlitteratur utover å være kun til forlystelse og et tidsfordriv.
De eksperimentelle studiene hans er imidlertid blitt møtt med kritikk. Noen av innsigelsene går ut på at eksperimentene hans baserer seg på et for smalt utvalg av litterære tekster som det generaliseres ut fra.
I kritikken ble det dessuten pekt på at eksperimentene burde suppleres med mer kvalitative undersøkelser av leseropplevelser over tid, samt av den mulige betydningen av å dele og drøfte leseopplevelser med andre (Caracciolo, & Van Duuren, 2015).
Med boken Bøkene som berørte oss – som mennesker og terapeuter gir Eivind Normann-Eide et interessant bidrag til forståelsen av potensielle langtidsvirkninger av å lese romaner (Normann-Eide, 2024).
Normann-Eide gjengir samtaler han har hatt med åtte terapeuter som alle beretter om en roman med særskilt betydning for dem på et personlig plan så vel som i virket som terapeuter. Boken gir et utmerket innblikk i betydningen det kan ha for terapeuter å supplere lesing av faglitteratur med lesing av skjønnlitteratur.
Som nevnt har Erving Polster benyttet tittelen Every persons life is worth a novel på en av sine bøker om psykoterapi. Det er en tittel som terapeuter gjerne kan ha i mente i møtet med sine klienter.
Referanser
Caracciolo, M. & Van Duuren, T. (2015). Changed by Literature? A Critical Review of Psychological Research on the Effects of Reading Fiction: Interdisciplinary Literary Studies, Vol. 17, No. 4 , s. 517-539
Deering, C. G. (2018). Using Literature to Teach Crisis Intervention: Psychology Learning & Teaching Vol. 17(1) s. 73–83
Dyrkorn, R. (2024). Tearapeutens Tårer. Kapabel Forlag
Normann-Eide, E. (2024). Bøkene som berørte oss: som menneske og terapeut. Gyldendal
Oatley, K. Why fiction may be twice as true as fact. (1999). Review of general psychology vol. 3. s. 101-117
Polster, E. (1995). Every Person’s Life Is Worth a Novel. WW Norton.
Ridderstrøm, H. (2024). Resepsjonsteori. Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier.
Rolfe, G. (2002). A Lie that Helps us See the Truth’: research, truth and fiction in the helping profession. Reflective Practice vol. 3, No. 1, s. 89-102
Skårderud, F. & Sommerfeldt, B. (2008). Mentalisering: et nytt teoretisk og terapeutisk begrep. Tidsskrift for Norsk Legeforening nr. 9, 2008; s. 1066–9