• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

NBTK, hvordan kan dere forsvare dette?

«NBTK sitt forhold til evidens er i beste fall selektivt», skriver Alma Marstein i PKI.

UTILSTREKKELIG: Fremgangen for transpersoner i samfunnet har vært stor, men vi ser en tydelig forverring av et allerede dårlig behandlingstilbud, skriver Marstein. Foto: Privat.

Alma Marstein

Sist oppdatert: 02.09.24  |  Publisert: 02.09.24

Forfatterinfo

Alma Marstein

Alma Marstein er styremedlem i Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI).

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK) behandler transpersoner på en utilstrekkelig og uforsvarlig måte.

I dialog med dem og helsemyndighetene opplever vi, både som individuelle transpersoner og som pasientorganisasjon for kjønnsinkongruens (PKI), å bli overkjørt og ignorert.

Fremgangen for transpersoner i samfunnet har vært stor, men vi ser en tydelig forverring av et allerede dårlig behandlingstilbud. Rikshospitalet og NBTK skal ivareta oss, men trosser heller moderne forskning og retningslinjer og gjør Norge til et mindre trygt sted for oss.

Hvordan kan NBTK forsvare dette?

Det pekes på evidens, og at behandlingen må være evidensbasert. Men praksisen viser at NBTK sitt forhold til evidens i beste fall er selektivt.

De klassifiserer pubertetsblokkere som utprøvende behandling fordi de mener det ikke er evidens for at dette er trygt eller effektivt. De bruker Cass-rapporten som argument – en faglig svak rapport som også viser at ikke en eneste person fikk langvarige bivirkninger av pubertetsblokkere, som anbefaler at transungdom kun får psykologisk oppfølging, til tross for at det ikke finnes evidens for at det alene har effekt.

Rapporten spekulerer også i at pubertetsblokkere og «sosial smitte» kan gi kjønnsinkongruens – igjen uten evidens.

Pubertetsblokkere brukes som behandling for tidlig pubertet på barn så unge som to år, og studier viser at de som får denne behandlingen har helt normal helse i voksen alder. Denne behandlingen har vært vanlig siden 1980-tallet. Forskning på bruk av pubertetsblokkere på transungdom startet på 1990-tallet. Det er lenge siden dette var eksperimentelt.

Ja, det trengs alltid mer kunnskap, men det vi har av evidens i dag viser at bivirkninger fra pubertetsblokkere i verste fall er små og kortvarige, og at gevinsten for transungdom er enorm.

Det oppdaterte kunnskapsgrunnlaget viser også at mangel på behandling har enorme negative langtidseffekter for transpersoner, blant annet traumer og økt selvmordsrisiko. Ved å omklassifisere blokkere som «utprøvende» fratar de transbarn retten til behandlingen som forskning stadig viser har best effekt for dem.

Jeg spør igjen; hvordan kan NBTK forsvare dette?

NBTK vil forske på pubertetsutsettende behandling, men hvordan er de kvalifisert til dette når ikke engang spørreskjemaer gjennomføres på en etisk forsvarlig måte? Pasientene deres har opplevd å bli stilt irrelevante, intime, og meget ukomfortable spørsmål mens de har blitt utredet hos NBTK. Spørsmål som, ifølge NBTK, var del av et forskningsprosjekt det var frivillig å delta i.

Mange ble ikke forklart at det var frivillig, og de som fikk det forklart, turte likevel ikke å si nei og svarte uærlig i frykt for at noe annet ville få konsekvenser for behandlingen. Har en studie med store mengder falske svar noen verdi?

Transpersoner føler seg utrygge og presset til å lyve i møte med NBTK, møtes med mistro og opplever negative reaksjoner hvis vi ikke er maskuline eller feminine nok. Jo mer stereotypiske vi er, jo mer seriøst tar de oss.

Ikke-binære lyver for å få behandling fordi NBTK, til tross for evidens og retningslinjer, ikke gir dem behandlingen de har krav på.

Psykiske lidelser pasientene ikke kjenner seg igjen i, som angst og depresjon, brukes som begrunnelse for avslag. Pasientene blir bedt om å få bedre psykisk helse før de kan få kjønnsbekreftende behandling.

Dersom pasientene har angst og depresjon, avviser de at ubehandlet kjønnsdysfori ofte er årsaken til disse lidelsene, og at jo lenger pasienten går uten behandling, jo verre blir plagene. De avviser forskning og evidens på bekostning av pasientene.

Uten faglig grunnlag krever de fortsatt langvarig «Real Life Experience» (RLE) i alle aspekter av livene våre før de engang vurderer å gi oss behandling. De tar ikke hensyn til at det for mange av oss er utrygt å leve som oss selv blant familie eller på jobb.

Det finnes ikke engang evidens for at RLE-krav reduserer forekomst av anger eller detransisjon. Ventelistene blir stadig lengre, og det blir ikke bedre av årelange utredninger og meningsløse RLE-krav.

Hvordan kan NBTK forsvare dette?

Nå vil de forske på pubertetsutsettende behandling. De som ikke engang kunne gjennomføre spørreskjema på forsvarlig vis. De, som sprer desinformasjon i mediene, som ignorerer evidensen som sier noe annet enn deres praksis. De som fortsatt presser pasienter til å lyve for å få nødvendig helsehjelp. De som ignorerer all kritikk. De som mener at de er de eneste som er kvalifiserte til å behandle pasienter med kjønnsinkongruens.

Disse mener at de kan gjøre etisk forskning på transbarn. Skal vi virkelig tro at disse menneskene vil ivareta transbarns helse?

NBTK, hvordan våger dere å forsvare dette?

Redaksjonen anbefaler

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Ønsker å være en rollemodell for unge kvinner med bipolar lidelse

  • Nyheter, Pluss

– Både det å bli i, og det å gå fra et psykisk voldelig forhold, kan føles som å svikte barna dine

  • Nyheter, Pluss

Økt pågang på flere hjelpetelefoner: Mange som ringer, er engstelige for krig og globale konflikter

  • Nyheter, Pluss

Er det på tide å snakke om det tredje rommet i terapi – og i samfunnet?

  • Ytringer

Fem uvaner som øker faren for demens

  • Nyheter, Pluss

Brus og energidrikker kobles til angst hos tenåringer

  • Nyheter, Pluss

Utenfor sirkelen: Når terapi ikke møter menn

  • Ytringer

– Som helsepersonell har vi et ansvar for å avdekke når folk står i kriser – også økonomiske

  • Nyheter, Pluss

Noen barn sliter mer med matte enn andre. Nå har forskere et svar på hvorfor

  • Nyheter, Pluss

– Å gaslighte seg selv er å begrave følelser levende

  • Nyheter, Pluss

Ikke alle med barndomstraumer utvikler depresjon. Genene dine avslører om du er i fare, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

– Psykisk vold er konstruert nettopp for å være usynlig

  • Nyheter, Pluss

Fem uker med «hjernetrening» kan beskytte mot demens i 20 år

  • Nyheter, Pluss

Det finnes mange måter å behandle traumer på. En fellesnevner er at traumeminnene må frem i lyset

  • Nyheter, Pluss

Frykter for lokale psykisk helse-tilbud landet over

  • Nyheter, Pluss

En klem til dere ufrivillige single på Valentinsdagen

  • Ytringer

Han er psykolog – og leder arkitekturopprøret i Norge

  • Nyheter, Pluss

Et enkelt hverdagsgrep demper faren for depresjon betraktelig

  • Nyheter, Pluss

I år må alle være forberedt på krig. Også psykologer

  • Nyheter, Pluss

«Kjærlighetshormon» lindrer sosial angst, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Avbrutt traumebehandling er ikke alltid et tegn på at noe har gått galt

  • Nyheter, Pluss

Hva trenger vi egentlig? Kunsten å skille mellom våre behov og ønsker

  • Ytringer

– Tillit er vedlikeholdsarbeid

  • Nyheter, Pluss

Resiliens kan redde helsevesenet – og livet til smertepasientane

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026