Du evner å ta et mentalt steg tilbake
Dette gjør at to personer som er vitne til den samme hendelsen, vil sitte igjen med hver sin subjektive opplevelse og erindring av hva som fant sted. Hjernen fungerer slik at den søker informasjon som bekrefter din forståelse av og forventning om verden. Informasjonen du vier oppmerksomhet, er også den som blir husket og lagret.
Et eksempel: Du har blitt kalt inn til andregangsintervju, men arbeidsgiver velger en annen kandidat fremfor deg. Er du inne i en depressiv periode, vil dette kunne tjene som nok en bekreftelse på at «jeg er verdiløs» eller «ingen vil ha meg». Er du på et sted i livet hvor du opplever å ha det godt med deg selv og din psykiske helse, kan samme situasjon vekke tanker som «jeg var en av få som ble innkalt til andregangsintervju – de så min verdi, men det var en annen som var enda bedre kvalifisert enn meg. Dette gir meg motivasjon til å fortsette å søke».
Det ser altså ut til at noe av det som kjennetegner deg når du er psykisk sterk, er at du er lite konkluderende og skråsikker. Når du er psykisk sterk, evner du å ta et mentalt steg tilbake – du klarer å se situasjonen du står i, fra utsiden, og ser den i en videre sammenheng. Du klarer å ta inn over deg alternative forklaringer på hvorfor noe skjedde, og vurdere dem opp mot hverandre. Verden blir mer nyansert og mindre svart-hvit. Det innebærer at du må tåle en viss usikkerhet, og det lever du godt med.
I det følgende tar jeg for meg fire områder du mestrer godt, og som i sin tur er betydningsfulle for din psykiske helse når du er psykisk sterk:
Du setter ting i perspektiv
Når vi rammes av motgang, kan vi raskt miste helheten av syne. Vi påvirkes så sterkt av konkrete hendelser at vi får tunnelsyn, som gjør det krevende å zoome ut. Vi strever med å se ting i perspektiv. Noe av det som kjennetegner oss når vi er psykisk sterke, er derimot vår evne til denne perspektivtakingen, til å se enkeltstående hendelser som en del av en større helhet.
Når du klarer å sette ting i perspektiv, gjør det deg i stand til å avdekke irrasjonelle måter å tenke på. Du evner å fri deg fra at den ene opplevelsen med å få jernteppe under mandagsmøtet betyr at «jeg er udugelig», med visshet om at du stort sett leverer sterke presentasjoner. Om du stryker til eksamen, klarer du å utfordre katastrofetanker som at «verden er ute etter å ta meg», ved å minne deg selv på alle gangene du tross alt har fått gode karakterer. Kanskje klarer du også å slå deg til ro med tanken om at «jeg må vel ha lov til å prestere under pari til tider, jeg også».
Du er også god til å minne deg selv på at enkeltstående nederlag ikke er uttrykk for hvordan du kommer til å prestere i lignende fremtidige situasjoner. Snarere ser du på det å gjøre feil som en anledning til læring: «Hvorfor gikk det ikke slik jeg ønsket denne gangen?», «Hva kunne jeg gjort annerledes?», «Hva kan jeg ta med meg videre fra dette?», Slik blir motgang en arena for å bli bedre, klokere og sterkere. Dette leder til at du ikke frykter å ta feil, snarere stiller du deg positiv til det, og mulighetene det gir deg, til selvutvikling. Dette leder igjen til at du sjelden føler deg overveldet av utfordringene du står overfor.
Sagt på en annen måte: Du har et bevisst forhold til at du nødvendigvis vil oppleve både medgang og motgang. Noen ganger gjør du feil og må ta et skritt tilbake. Slik får du en anledning til å lære av hva som gikk galt, og til å forsøke noe nytt neste gang. Dette gjør noe med innstillingen din i møte med motgang; det blir en arena for nysgjerrighet og læring heller enn en negativ erfaring som drar deg ned.
Ta-med-hjem-beskjeden er følgende: Selv om du ikke alltid kan forandre innholdet i situasjonen du står overfor, har du mulighet til å styre hvordan du forholder deg til og reagerer på den. Hva slags perspektiv du har i møte med den aktuelle situasjonen, har stor betydning for hvordan den påvirker din psykiske helse. Eksempelvis vil holdningen «feil er et tegn på min tilkortkommenhet» påvirke deg negativt og holde deg tilbake. Holdningen «mine feiltrinn er en anledning til å lære», gir deg derimot rom for å prøve og feile.
Du aksepterer forandring
Vi mennesker har en tendens til å leve i fornektelse, eller blokkere ut forandringer i livet det kjennes for vondt å forholde seg til. Først når du klarer å akseptere at ting er som de er, gir du deg selv muligheten til å forholde deg aktivt til forandringene som har funnet sted. Når du aksepterer virkeligheten slik den er, er det som om virkeligheten forandrer seg. Den blir mer håndfast og ekte.
Noen ganger fører endringer i livet til at enkelte mål og drømmer ikke lenger er like aktuelle eller oppnåelige. Rammes du av en kronisk lidelse som leder til redusert energi i hverdagen, vil det gå ut over evnen til å fungere like godt som før i arbeid eller med studier. I slike tilfeller er det selvsagt normalt å gå gjennom en prosess som er knyttet til følelser av tap, avmakt og frustrasjon. Likevel kjennetegner det deg som psykisk sterk at du i stor grad klarer å akseptere at endringer utenfor din kontroll er en del av din nye tilværelse.
At du aksepterer at omstendighetene ikke alltid kan forandres, gjør deg bedre i stand til å konsentrere deg om de målene du fortsatt kan nå, og de tingene du fortsatt kan gjøre noe med. Istedenfor å begrave deg i frustrasjon, skam eller håpløshet knyttet til at du ikke lenger kan yte på samme nivå som tidligere, klarer du å rette oppmerksomheten mot det som du i hverdagen faktisk kan ta tak i.
Om du klarer å akseptere at sykdommen din medfører et lavere energinivå, klarer du også å konsentrere deg om viktige tiltak som å:
- legge inn hyppigere pauser i arbeidshverdagen
- snakke med lederen din om å heller få arbeidsoppgaver du kan arbeide med stykkevis og delt
- dele dine overordnede mål opp i mer overkommelige delmål og deloppgaver for å få en god progresjon som samtidig gir deg mestringsfølelse og god arbeidsflyt
Når du er god til å akseptere forandring, forholder du deg aktivt til det som er forandret. Istedenfor å fornekte, kjempe imot eller bruke energi og tankevirksomhet på å fortsette i hverdagen «som om» endringer ikke har funnet sted, blir du løsningsorientert og kreativ. Det betyr ikke at du ikke kjenner på sorg, frustrasjon eller sinne knyttet til tap, for det gjør du. Forskjellen er at du klarer å forholde deg til, og bearbeide, følelsene. Og forandringene: De blir en del av din nye hverdag som du forholder deg til, snarere enn noe du arbeider imot.
Du har et optimistisk syn på ting
Hva slags tankesett vi holder oss med, har mye å si for hvordan vi tolker våre omgivelser og hva vi velger å konsentrere oss om. Det å holde på positivitet, eller det å være håpefull i møte med motgang i livet, kan være krevende. Når du er psykisk sterk, har du likevel en tendens til å både forvente, og også være på utkikk etter, at ting stort sett går bra og «din vei».
Du er god til å rette oppmerksomheten mot hva som gjør deg takknemlig og hva du ønsker og vil, snarere enn hva du uroer deg for eller hva du frykter at kan skje. Du har en tendens til å finne den informasjonen du leter etter. Det gjør deg i stand til å identifisere og tydeliggjøre hva du mestrer og får til, og det bidrar til å sementere en opplevelse av at du stort sett er god nok.
Du lærer av det du har gått gjennom
Motgang kan være grobunn for personlig vekst og verdifulle erfaringer. Når du opplever motgang og samtidig er psykisk sterk, er du god til å trekke frem hva som har hjulpet og fungert for deg i tidligere lignende situasjoner. Samtidig er du også god til å bite deg merke i hva du gjør som ser ut til å fungere og ikke.
Ikke bare er dette nyttig fordi det fyller opp din mentale verktøykasse, men også fordi det tjener som en påminner om at du tidligere har kommet deg gjennom vanskelige livshendelser. Det skaper mestringstro og pågangsmot, og det minner deg på at selv om hverdagen er tøff, så har du ressurser til å mestre den.
Tidligere erfaringer, dårlige som gode, tjener som erfaringer du klarer å dra nytte av, her og nå. Og feiler du, ser du på det som en mulighet for læring heller enn å bli selvkritisk. Du er trygg på at motgang er noe du kan mestre. Ikke bare fordi du ofte mestrer oppgavene du står overfor, men også fordi det kjennes trygt å oppleve følelsene som følger med når det ikke går bra. Du har erfart verdien av å lytte til signalene fra din egen kropp, og du vet hvor viktig det er å forholde seg til sinnet, tristheten eller frustrasjonen motgang bringer med seg.