Motivasjon for sex vekkes gjennom visuell stimulering (fysisk utseende, ansikt, kropp, klær), lukt, og verbal kommunikasjon. Dersom disse opplevelsene vekker interesse, går den seksuelle atferden over i en fysisk berøringsfase. Denne fasen begynner med fysisk opphisselse, deretter ufrivillige muskelbevegelser, hyperventilering, økt hjerterate og økt blodtrykk, som ender med orgasme og til slutt avspenning (Masters & Johnson, 1966). Seksualitet består både av fysisk aktivering (ereksjon hos menn og lubrikasjon hos kvinner) og opplevelse av lyst og nærhet.
Selv om både menn og kvinner følger et fysisk mønster for seksuell opphisselse, så opplever de et seksuelt hendelsesforløp litt forskjellig. Menn har størst lystfølelse knyttet til intensiteten i den fysiske stimuleringen. Det er nærmest en entydig sammenheng med grad av fysiologisk aktivering og opplevd lystfølelse blant menn (Segraves, 2001). For kvinner er denne sammenhengen mer kompleks.
Basson (2001) har foreslått at opplevelse av seksuell lyst blant kvinner har grunnlag i et intimitetsbehov. Å oppleve intimitet fører til fysiologisk aktivering, økt emosjonelt utbytte og fysisk nytelse. Alt dette forsterker opplevelsen av intimitet. Dermed blir forholdet mellom intimitet, lyst og fysiologisk aktivering en sirkulær og gjensidig forsterkende relasjon hos kvinner, mens menn har en mer lineær sammenheng mellom fysisk aktivering og opplevelse av lyst.
Følelser og kjærlighet
Intime relasjoner består selvsagt ikke bare av fysisk tiltrekning og sex, men også av følelser og kjærlighet. Også den følelsesmessige siden av intime relasjoner er delvis regulert av fysiologisk aktivering. Den fysiologiske aktiveringen er knyttet til opplevelse av lyst, tiltrekning og tilknytning (Fisher, 2000). Lyst er lengselen etter seksuell tilfredsstillelse. Å oppleve lyst har sammenheng med utskillelse av signalstoffene testosteron og østrogen. Tiltrekning til gir økt energi og fokusert oppmerksomhet, og lengsel etter emosjonelt fellesskap med en partner. Det gir en opplevelse av å være forelsket. Forelskelse gir eufori, altså en løftet sinnsstemning der man er opprømt, lett og glad.
Nervesystemet utskiller signalstoffer som påvirker følelser og atferd. Tiltrekning og forelskelse fører til utskillelse av signalstoffet fenetylamin, et stoff som ligner på amfetamin (Walsh, 1991). Utskillelse av fenetylamin fører også til økt nivå av utskillelse av dopamin, noradrenalin og et redusert nivå av serotonin. Dopamin gir en opplevelse av lyst og intens glede. Noradrenalin gir hurtig åndedrett (hyperventilering), svette håndflater og sommerfugler i magen. Redusert utskillelse av serotonin er knyttet til redusert matlyst og tvangspreget atferd. En person som er forelsket, kan ha lite lyst på mat og bli «besatt» av følelser for en partner.
Når et forhold har vart en stund, typisk to til tre år, reduseres nivået av de kjemiske signalstoffene knyttet til lyst og forelskelse. Mange forhold går i oppløsning etter denne perioden. Dersom forholdet likevel fortsetter, øker opplevelsen av tilknytning. Tilknytning til en partner fører til tett sosial kontakt og følelser av ro, behag og å være «på bølgelengde» med hverandre. Signalstoffene PEA, dopamin og noradrenalin blir erstattet av at endorfiner utskilles. Endorfiner ligner på morfin, og er kroppens eget smertestillende stoff. Dette signalstoffet fører til opplevelse av velvære.
Andre signalstoffer som er involvert i langvarige kjærlighetsforhold, er oksytocin og vasopressin (Marazziti, 2005). Disse stoffene er viktige for å oppleve avslappet tilfredshet og tilknytning. Til sammen gir lyst, tiltrekning og tilknytning grunnlag for stabile parrelasjoner, slik at det er mulig å ta vare på egne barn i fellesskap. Disse tre systemene kan fungere uavhengig av hverandre, og forklarer hvorfor mennesker er motivert til å gifte seg (tiltrekning og tilknytning), men også til å være utro (lyst) og skille seg. Savnet etter tilknytning som oppstår etter et samlivsbrudd, kan forklare tristhet og depresjon (kjærlighetssorg), og et ønske om å gjenopprette kontakt med den tidligere partneren.
Aktivering som nedarvet mekanisme
Gjennom evolusjonen har menneskehjernen utviklet bestemte egenskaper i form av ulike handlingsmønstre. For eksempel har vi et behov for å søke beskyttelse for å redde eget og andres liv, en tilbøyelighet til å søke seksuell tilfredsstillelse, og til å knytte sosiale bånd. William James (1890) kalte slike nedarvede handlingsmønstre for instinkter. Instinkter er medfødte handlingsmønstre vi har til felles med dyr, og de motiverer for atferd. Tidlig i psykologiens historie var det vanlig å forklare all menneskelig atferd med instinkter. I dag kaller vi instinkter for genetikk eller biologi, og vi bruker kunnskap om biologisk psykologi til å forklare deler av menneskelig atferd og opplevelser.
En annen medfødt motiverende faktor er emosjoner. Emosjoner er sterke personlige opplevelser som kan være positive (glede) eller negative (frykt), og som har sammenheng med fysiologisk aktivering og målrettet atferd. Emosjoner er motiverende fordi de beveger oss til å oppnå positive opplevelser og unngå negative opplevelser. I tillegg til nedarvede handlingsmønstre («instinkter») og emosjoner har vi mennesker også utviklet kapasitet for tenking. Mye av vår atferd er motivert av hva vi tenker, for eksempel når vi skal løse et problem og utfører handlinger som følge av denne tankevirksomheten.
MacLean (1977) beskriver hvordan instinkter, følelser og tanker tilhører hvert sitt bestemte område i hjernen: Reptilhjernen, den gamle pattedyrhjernen og den nye pattedyrhjernen. Reptilhjernen ble utviklet tidlig i evolusjonen, og sørger for overlevelse og reproduksjon. Denne delen av hjernen fungerer nærmest automatisk, og er ikke mottakelig for læring eller tilpasning til nye situasjoner. Den gamle pattedyrshjernen er viktig for å oppleve og å bearbeide emosjoner. Denne delen av hjernen gjør det eksempelvis mulig å reagere med raseri på å bli dårlig behandlet.
Den nye pattedyrhjernen bearbeider visuell (syn) og auditiv (hørsel) informasjon fra omverdenen. Denne informasjonen brukes som grunnlag for tenking og problemløsning, noe som motiverer til atferd. Medfødte handlingsmønstre (instinkter/ reptilhjernen), emosjoner (gammel pattedyrhjerne) og tanker (nyere pattedyrhjerne) bidrar til motivert atferd på hver sin måte (Petri & Govern, 2012). Mens de medfødte handlingsmønstrene motiverer for umiddelbar overlevelse og reproduksjon, sørger emosjoner og tanker for overlevelse og reproduksjon på lang sikt.
Kilder
Basson, R. (2001). Human sex-response cycles. Journal of Sex & Marital Therapy, 27, 33–43.
Fisher, H. (2000). Lust, attraction, attachment: Biology and evolution of the three primary emotion systems for mating, reproduction, and parenting. Journal of Sex Education and Therapy, 25, 96–104.
James, W. (1890). Talks to teachers on psychology and to students on some of life’s ideals. New York, NY: Holt and Company.
MacLean, P.D. (1977). The triune brain in conflict. Psychotherapy and psychosomatics, 28, 207–220.
Marazziti, D. (2005). The neurobiology of love. Current Psychiatry Reviews, 331–335.
Masters, W.H. & Johnson, V.E. (1966). Human sexual response. Boston: Little, Brown and Co.
Segraves, R.T. (2001). Historical and international context of nosology of female sexual disorders. Journal of Sex & Marital Therapy, 27, 205–207.
Walsh, A. (1991). The Science of Love: Understanding Love and Its Effects on Mind and Body. Prometheus.