I boken Kunsten å finne ro skriver forfatter og lege Audun Myskja at vi tar inn like mange inntrykk på én dag som besteforeldrene våre gjorde i løpet av et helt år. Roger Bohn og James Short fra University of California påpeker at mengden av vår daglig informasjon tilsvarer det samme som å se 32 spillefilmer om dagen. Klarer du å få med deg alle detaljene i én film? På samme tid opplever vi politisk uro, miljøkriser, ensomhet og krig, noe som for mange har gjort verden vanskelig å forstå og finne mening i.
Et nervesystem i overdrive. Rask pust. Høye skuldre. Velkommen til 2023!
Poenget er ikke å prøve å forklare de bakenforliggende årsakene til angst, som garantert er mange og sammensatte. Det vi imidlertid skal gjøre, er å dele noen tanker og erfaringer om hva du kan gjøre for å endre ditt forhold til angst og hvordan angst kan være en kime til vekst snarere enn til fortvilelse.
Irrasjonell frykt
Før vi går videre, kan det være nyttig å tydeliggjøre forskjellen mellom frykt og angst.
Forestill deg en gruppe jegere og samlere for over 12 000 år siden som vandrer gjennom skogen på jakt etter mat. Plutselig hører de rasling i buskene og legger merke til et stort, sultent rovdyr som lusker etter dem. Kroppen reagerer øyeblikkelig.
Hjertefrekvensen øker, og sansene skjerpes. Fokuset flytter seg raskt til å vurdere trusselbildet. Krefter mobiliseres til å kjempe eller flykte. Denne reaksjonen er det vi kaller for frykt.
Frykt beskriver altså den emosjonelle tilstanden som oppstår nårvi utsettes for en reell fare. Kroppen settes i alarmberedskap og gjøres klar til å handle: Reager − eller bli spist! Trolig hadde vi ligget syltynt an uten frykt, for den er en livsviktig venn som har hjulpet menneskeheten ut av mer enn én knipe. Fryktens funksjon er ganske enkelt overlevelse.
Betegnelsen angst brukes på sin side til å beskrive fryktreaksjoner hvor vi ofte ikke vet hvorfor vi er redde, eller hva som trigget det. Angsten står ikke i rimelig forhold til den reelle faren og kan ha rot i en tenkt og ofte helt ufarlig situasjon. Vi ser ikke noe vi er redde for, men fryktfølelsen er der likevel.
Med andre ord kan vi bruke ordet angst til å beskrive frykt som er irrasjonell. Og det er primært denne formen for frykt vi omtaler i her.
Fryktløs?
Vi har begge forsøkt å flykte fra angsten. Kasper kan dele sine opplevelser fra en periode med mye sosial angst:
Når jeg sto opp om morgenen, pleide jeg å si «Du er et råskinn» til meg selv, i håp om at denne oppmuntrende peptalken skulle fylle meg med selvtillit. Hva var jeg egentlig så redd for? Meningen til fremmede mennesker? Her var det bare å ta seg selv i nakken, tenkte jeg.
Jeg hadde bestemt meg for å bli fryktløs. Jeg følte meg altfor sensitiv og følsom til å oppnå noe som helst. Likevel, uansett hvor hardt jeg forsøkte og hvor mange ganger jeg med overmot kastet meg ut i livet, vendte frykten alltid sterkere tilbake. Jeg var sjanseløs.
Så da ga han rett og slett opp. Kunne han ikke overvinne frykten, kunne han i alle fall holde seg unna den. Han sluttet med klær som tiltrakk seg oppmerksomhet, og festing med fremmede. Han unngikk andres blikk og sluttet med aktiviteter som kunne trigge angsten.
På sett og vis fungerte planen, men det var én åpenbar svakhet: I praksis styrte angsten hele livet hans.
Kaspers erfaringer peker i retning av en skummel erkjennelse: Veien til mindre frykt går verken over eller under – den går gjennom.
Er du klar? La oss hoppe i det!
Tre nivåer av frykt: Hode, kropp og sjel
Når vi nå skal dykke dypere inn i fryktens verden, skal vi gjøre det gjennom tre nivåer − hodet, kroppen og sjelen − og vi skal undersøke strategier for hvordan vi kan håndtere frykt og angst på hvert av disse nivåene.
Vi starter med å lytte til den indre stemmen i hodet, hvordan den snakker til oss og påvirker handlingene våre. Videre undersøker vi hvordan angsten uttrykker seg i kroppen, og hvordan vi kan velge å handle til tross for den. Til slutt skal vi se på angsten fra et åndelig perspektiv, og hvordan den kan tjene til vekst snarere enn å forårsake fortvilelse.
Til tross for at vi har valgt å dele inn i disse tilsynelatende separate nivåene, er det likevel viktig å understreke at de utgjør deler av den samme helheten. Men ved å utforske dem separat håper vi å gi deg verktøyene du trenger for å håndtere frykt på en mer helhetlig måte. Vi er alle kjent med den indre stemmen som sier: «Stopp! Ikke ta sjansen, for tenk hvis du dummer deg ut eller ødelegger muligheten.»
Angsten kan bli en stemme som stopper deg i å leve det livet du ønsker, og som hindrer deg i å ta steg i en ny retning. Vi føler oss begrenset og satt tilbake. Kanskje befinner vi oss i en situasjon hvor vi vet at noe bør endres, samtidig som vi er ute av stand til å gjøre noe med det. Det er rett og slett for trygt og komfortabelt å fortsette i det vante sporet.
Et første steg er å bli oppmerksom, og ikke minst nysgjerrig på disse tankene og følelsene rundt frykt. I mange tilfeller skjuler det seg nemlig mer bak det vi tilsynelatende frykter. Kasper er for eksempel godt kjent med frykten for å snakke med fremmede, frykten for å dra på sosiale arrangementer og frykten for å undervise i meditasjon. Men hva er det han egentlig er redd for?
Ser man litt nærmere på det, får fryktreaksjonen en annen vinkling. Fra et bredere perspektiv dreier Kaspers angst og frykt seg om noe større og dypt mellommenneskelig. Det dreier seg om frykt for avvisning, frykt for ikke å bli likt og frykt for å føle seg dum. Dette er en viktig erkjennelse, for det flytter «problemet» fra utenfor en selv til det indre.
Angsten dreier seg ikke lenger om den spesifikke situasjonen, men om frykten for en indre tilstand. Dette skaper rom for å ta ansvar for eget liv og for erkjennelsen av at man ikke er et offer for omgivelsene.
Men vær oppmerksom! Det kan være fristende å prøve å tenke seg ut av angsten. Hadde man bare klart å skjønne hva den dreide seg om, og hvor den kom fra. Kanskje man kunne klart å tenke den bort hvis man bare kom på den perfekte planen eller leste den rette selvhjelpsboken? Et grundig forarbeid er vel og bra, men før eller siden må man bare hoppe i det.
Øvelse
Himmel og helvete
Har du lagt merke til hvordan vi mennesker har en tendens til å søke nytelse og unngå smerte? En rekke sentrale teorier og forskning innen psykologi og nevrovitenskap støtter opp under dette fenomenet.
Sigmund Freud, kjent som grunnleggeren av moderne psykologi og psykoanalysen, introduserte nytelsesprinsippet, som redegjør for menneskers higen etter å tilfredsstille biologiske og psykologiske behov gjennom å søke nytelse og unngå smerte. I en annen gren av psykologi, kalt atferdsteori, lærer vi at hvis en atferd belønnes med noe godt, er det større sannsynlighet for at vi gjør det igjen. Og i nyere tid ser vi også fra nevrovitenskapen at dopaminsystemene i hjernen vår er tett knyttet til følelser av glede og belønning.
Disse teoriene peker alle mot en dyptgående menneskelig sannhet: Vi flykter fra smerte og beveger oss mot det som er godt. I øvelsen «Himmel og helvete» skal vi utnytte dette til vår fordel.
Finn deg noe å skrive med. Se for deg livet ditt som en film der du er godt voksen og i siste fase av livet. Hvordan ser livet ditt ut hvis du gir etter for frykten og lar den styre? Hvilke drømmer har falmet? Hvilke muligheter har forsvunnet fordi du ikke turte å gripe dem? Hvilke relasjoner eller erfaringer har du gått glipp av? Tenk på de konkrete konsekvensene av å leve i frykt, både for deg selv og for menneskene rundt deg.
Skift så scenarioet. Tenk deg at du ser frykten i øynene, utfordrer den og tar kontroll over livet ditt. Hvordan ser livet ditt ut nå? Hva har du oppnådd, hvilke erfaringer har du gjort deg, og hva har du lært? Hvilke muligheter har åpnet seg for deg fordi du turte å gå ut av komfortsonen? Hvordan har denne endringen påvirket menneskene rundt deg og livet ditt generelt?
Hvordan ville egentlig et verst tenkelig scenario sett ut? Jeg, Kasper, ser for meg et grått og uinspirert liv hvor jeg føler meg som en tilskuer på utsiden. Jeg ser vennene mine blomstre, ta sjanser og utforske verden, mens jeg bare eksisterer.
De kaster seg ut i livet og vokser med hver utfordring, mens jeg forblir på sidelinjen, fanget i det tåkelagte grenselandet mellom å virkelig leve og å oppleve lammende frykt.
Relasjonene i livet mitt er overfladiske. Jeg er redd for å åpne meg, redd for å vise mitt sanne jeg, redd for hva andre kan tenke om meg. Jeg er omgitt av mennesker, men jeg føler meg ensom.
Dette er mitt helvete – en verden av tapte muligheter, knuste drømmer og en knusende ensomhet.
Hvordan ville livet sett ut hvis jeg velger å utfordre frykten? Jeg ser meg selv omfavne livet med begge armer. Jeg griper muligheter som kommer min vei. Jeg tar sjanser, jeg prøver, jeg feiler, jeg lærer, jeg vokser. Hver feil er en mulighet, og hver risiko en dør til en ny verden. På det personlige planet ser jeg meg selv uttrykke mitt sanne jeg.
Jeg deler mine drømmer, mine håp og mine frykter. Jeg bygger sterke, meningsfulle relasjoner med menneskene rundt meg. Jeg har ingenting å skjule og ingenting å frykte. Jeg er jeg, og det er nok. Dette er min himmel – et liv av eventyr, vekst, ekte forbindelser og dyp tilfredshet.
Artikkelen er et lett tilpasset utdrag fra Fredrik Fernando Austad og Kasper Kristoffersens bok Pust ut (Kagge, 2023). Originalteksten inneholder også flere kilder og referanser.