Mandag la Sykehusutvalget frem sin utredning og foreslår blant annet å endre hele måten sykehusene og helsetjenestene finansieres på.
– Vi ser to hovedutfordringer: Helseforetak har for dårlig tilgang til penger å bygge for, og det er krevende for sykehusene å bære kostnadene, sier Jon Magnussen.
Han har ledet utvalget som ble nedsatt i september i fjor, og er professor i helseøkonomi ved Norges tekniske og naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim.
183 milliarder kroner
Utvalget foreslår blant annet at å gå fra innsatsstyrt finansiering (ISF) til å gjøre rammefinansiering til et hovedprinsipp. Med rammefinansiering som hovedmodell kan budsjettet baseres på befolkningstall. Det vil også være mulig å få finansiert prosjekter og aktiviteter utover denne rammen.
– Vi er positive til forslaget fra utvalget. Det blir viktig at en ny ordning får en innretning som gjør at psykisk og fysisk helse ikke blir skjevfordelt, sier Arnhild Lauveng. Hun er fungerende president i Norsk Psykologforening.
I dag er den samlede bevilgningen til de regionale helseforetakene på 183 milliarder kroner, og den ISF utgjør 20 prosent av dette, omtrent 37 milliarder kroner. ISF omfatter blant annet somatiske helsetjenester og døgnbehandling innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).
Mindre markedstenkning
Mandatet var blant annet å redusere markedstenkningen i helsetjenesten.
– Vi gjorde en liten omtolkning av dette og velger å tro at vi skal redusere de uheldige utslagene av markedstenking, sier Magnussen.
Sykehusene må også kunne spare 30 prosent av egenkapitalen for å kunne søke om å bygge ut.
– Det betyr at sykehusene må gå i overskudd over veldig lang tid for å kunne bygge raskt og fort nok, sier Magnussen.
De uheldige utslagene har også Norsk Psykologforening bekymret seg for.
– Vi har lenge problematisert dagens finansieringsordning med innsatsstyrt finansiering som har bidratt til at behandlingen av psykiske lidelser blir nedprioritert, sier Lauveng i Norsk Psykologforening.
Hun mener systemet har ført til at at psykisk helsevern taper terreng mot somatikken i norske sykehus.
– Måten nye sykehusbygg finansieres på i dag, fører til at byggene bygges for små. Det går ut over driften og muligheten til å hjelpe pasientene, sier Lauveng.
– Svært ofte tvinges psykisk helsevern til å kutte kostnader ved byggingen av nye sykehus, sier Lauveng og peker på en rapport fra Akademikerne.
I en rapport fra Norsk Psykologforening viser det at ordningen også påvirker faglige beslutninger.
– Gode forslag
Lauveng i Psykologforeningen håper at forslagene blir tatt på alvor og fører til en bedring av dagens situasjon.
– Det er gode forslag. Vi har i altfor mange år sett at det psykiske helsetilbudet blir kuttet hver gang et nytt sykehus skal bygges. Vi håper dette vil bedre den situasjonen, sier hun.
Utvalget vil også sette av et samhandlingsbudsjett for å forbedre samhandling mellom kommuner og helseforetak. De peker på at kvaliteten på helsetjenestene er svært varierte, og at det er uklart hvilken rolle hvilken virksomhet har.
Lauveng peker på ambulante og fleksible team (FACT og ACT) som et eksempel og mener det er viktig å sikre driften av disse.
– Vi vet at det er viktig å styrke innsatsen tidlig. Samhandlingsbudsjettet kan fjerne noen av hindringene som finnes i dag for å gi pasientene et helhetlig tilbud. Dette gjelder mange pasientgrupper, sier hun.
I tillegg anbefaler utvalget at private aktører som leverer helse- og omsorgstjenester uten avtale med det offentlige, skal ha plikt til å rapportere behandlingsaktiviteten til etablerte helseregistre.
De foreslår også å utrede en godkjenningsordning for etablering av private helsetjenester for å begrense rekruttering og etterspørsel av helsepersonell til privat sektor.