Den tid da vi trodde at ungdom med kjønnsinkongruens ikke hadde sex er forbi. Mange har heldigvis glede av både å selvstimulere og ha sex med andre.
Med seksualiteten søker vi mennesker å tilfredsstille en rekke andre behov også.
I arbeidet med ungdom med kjønnsinkongruens, det vil si ungdom som opplever at kjønnsidentiteten ikke stemmer overens med fødselskjønn, må vi som hjelpere ha mot til å snakke med dem om sex.
Dersom de unge verken har debutert med onani eller hatt sex med andre, så må vi oppfordre til utforskning av seksualiteten.
Seksuelle erfaringer
Ungdommer gjør seg seksuelle erfaringer med onani og selvstimulering, forelskelse og det å ha kjæreste over tid både på internett og ellers. Forskningen på ungdom med kjønnsinkongruens og deres seksuelle erfaringer er ytterst sparsom.
En finsk studie viser at de aller fleste ungdommene på henvisningstidspunktet hadde gjort seg sine første erfaringer med forelskelse og hatt kjæreste. Omtrent halvparten hadde også erfart å kysse noen, mens 40 prosent hadde erfart mer intim kontakt med andres kjønnsorganer. Over halvparten hadde erfaringer med onani og selvstimulering.
Mange ungdommer med kjønnsinkongruens kvier seg for å utforske seksualiteten sin på egenhånd, og kanskje aller mest sammen med andre. Vi som profesjonelle hjelpere kan bidra til å gjøre dette lettere ved noen enkle grep.
Seksuell selvstimulering og seksuell utforskning med andre
Utgangspunktet for sunn seksuell utfoldelse er god kjennskap til egen kropp. Det vil si kunnskap om hvordan vi liker å bli tatt på, om hva som kjennes deilig og hva som ikke kjennes så deilig, og ikke minst hva som tenner oss seksuelt.
Dette kan være fantasier, drømmer, lukter, objekter eller maskulinitet eller femininitet, samt stimulering av diverse områder på kroppen inkludert kjønnsorganer.
Alle mennesker er nødt til å kjenne egen kropp for å vite hva vi liker, og ikke liker, for så å kunne kommunisere dette klart og tydelig til sexpartnere. Dersom unge med kjønnsinkongruens ennå ikke har utforsket egen kropp seksuelt, så må vi oppfordre dem til å gjøre det.
Vi kan tipse dem om å lese om onani og hvordan man gjør det, seksuell nytelse og orgasme. Ikke minst kan vi sørge for at de vet at hele kroppen er et nytelsesorgan med mange erogene soner. Erogene soner er områder på kroppen som kan være særlig følsomme å bli tatt på og som virker seksuelt opphissende.
Bare fantasien setter grenser
Når det gjelder seksuelle praksiser, så finner ofte unge sine unike løsninger. En ungdom med fødselskjønn jente som identifiserer seg som gutt, velger for eksempel å beholde alle klærne på mens han stimulerer kjæresten seksuelt. Om han synes det er vanskelig å bli befølt på brystet eller brystkassen, så tar han ta på en t-skjorte og blir befølt utenpå den.
Eller når en ungdom med fødselskjønn gutt og som identifiserer seg som jente forteller at hun ser på analåpningen som en vagina og penishodet som glans klitoris. Her er det bare fantasien og kreativiteten som kan sette grenser.
Videre kan vi formidle at penetrativ sex, altså analt og vaginalt, og orgasme ikke alltid er nødvendig for å oppleve seksuelle tilfredsstillelse. Som nevnt innledningsvis er det en rekke andre behov vi ønsker å tilfredsstille.
Blant disse er behovet for å føre slekten videre, fylle rollen som kjæreste, bli begjært og føle seg tiltrekkende, oppleve spenning og avspenning, oppleve kroppslig og følelsesmessig intimitet og ikke minst kjærlighet, å tilfredsstille partneren, samt få bekreftelse på oss selv som mann eller kvinne.
Tillatelse til å snakke om seksualitet
Ungdom med kjønnsinkongruens kan av og til komme fram til at de har det helt fint med den kroppen de har etter at de har møtt noen som både elsker dem og har lyst på dem seksuelt.
Erfaringsmessig synes ungdom det er helt i orden å bli spurt om deres seksuelle erfaringer, særlig om vi rammer det inn med en god begrunnelse for hvorfor vi spør.
Først og fremst må vi spørre om tillatelse til å ta opp temaet. Dersom ungdommen ikke ønsker å snakke om dette, bør det respekteres.
Hvordan spørre?
Et eksempel på en fremgangsmåte kan være å forklare at hvordan mennesker har det seksuelt også har betydning for hvordan vi har det psykisk, fysisk og i relasjon til andre. Spesielt i ungdomstiden der seksualiteten skal utvikle seg på lik linje med andre områder i livet.
Man kan også forklare at kjønnsbekreftende behandling kan påvirke seksualiteten på ulike måter, og at det er vanskelig å forutse hvordan den blir påvirket. Den seksuelle orienteringen kan for eksempel endre seg som følge av hormonbehandling, og vi vil at ungdommen skal ha et best mulig beslutningsgrunnlag før de eventuelt velger å endre kroppen sin.
Om ungdommene klarer, er det fint om de blir bedre kjent med kroppen sin og hvilken nytelse den kan gi dem. Noen kan nemlig oppleve at de etter hvert finner stor glede i egen seksualitet og kroppen som den er, og velger å avstå fra kirurgi og hormonbehandling.
Kirurgi er ikke den eneste løsningen
Vi kan med trygghet si at det å ha en annen kjønnsidentitet enn det kroppen skulle tilsi i dag ikke alltid er ensbetydende med at man trenger eller ønsker kroppsmodifiserende behandling med hormoner og kirurgi.
Uansett om ungdommen vi har foran oss ønsker å feminisere eller maskulinisere kroppen med hormoner og kirurgi er seksualiteten en viktig del av deres utvikling i ungdomstiden. Det er noe vi som profesjonelle hjelpere med fordel kan ta opp som tema i samtalene med dem.