• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Samarbeidet med Forandrings­fabrikken gjør barneverns­utdanningen bedre

«Budskapet fra Proffene står ikke i kontrast til, men utfyller det som står i lærebøker og artikler», skriver Vegard Snartland, førstelektor ved Universitetet i Sørøst-Norge.

VIKTIG: Barnevernutdanningen ved Universitetet i Sørøst-Norge har samarbeidet med Forandringsfabrikken, og vi er ikke i tvil om at dette har bidratt positivt til studentenes læringsutbytte, skriver Vegard Snartland. Foto: Privat.

Vegard Snartland

Sist oppdatert: 14.03.23  |  Publisert: 09.06.22

Forfatterinfo

Vegard Snartland

Vegard Snartland er førstelektor og prosjektkoordinator ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap, Universitetet i Sørøst-Norge, campus Porsgrunn.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentenes meninger og erfaringer.

Kritikken og anklagene som blir rettet mot Forandringsfabrikken i Psykologisk.no og Klassekampen er alvorlige og skal naturligvis tas på største alvor. Det ser vi at Forandringsfabrikkens leder og stiftelsens styre også gjør i sine svar, der de både lover forandringer og viser til konkrete tiltak for å sikre at virksomheten forholder seg til lover, retningslinjer og etiske prinsipper.

Både forskere og politikere har tatt til orde for at Forandringsfabrikken nå også må granskes av en uavhengig instans. Det kan være et riktig grep for å sikre at de som har opplevd det som utfordrende å være en del av Forandringsfabrikken sikres sine rettigheter, men også nødvendig om tilliten til Forandringsfabrikkens arbeid skal kunne gjenopprettes.

Situasjonen tas også på alvor ved at de som deltar i debatten bidrar til å gi et helhetlig og nyansert bilde av de ulike forholdene denne saken etter hvert dreier seg om.

En god samarbeidspartner

Barnevernsutdanningen ved Universitetet i Sørøst-Norge (campus Porsgrunn) har de syv siste årene hatt et godt og viktig samarbeid med Forandringsfabrikken gjennom samarbeidsprosjektet Mitt Liv Utdanning.

I prosjektet har vi arbeidet for å løfte fram kunnskap fra barn og unge i utdanningen, for å bidra til å innfri målsettingen om et kunnskapsbasert barnevern; der kunnskapsgrunnlaget er tuftet på kunnskap fra forskning, fagfolks erfaringskunnskap og kunnskap fra brukere.

Det er særlig tre forhold vi har behov for å kommentere, da vi ikke kjenner igjen beskrivelsene vi har lest i ulike innlegg fra vårt samarbeid med Proffene og Forandringsfabrikken:

  1. «Proffene deler sine vondeste øyeblikk offentlig.»
    Når Storø og Haver i sitt innlegg i Klassekampen 01.06.22 presenterer dette som «sårbare unge som bretter ut sine vondeste øyeblikk offentlig», er dette en framstilling vi overhodet ikke kjenner igjen. Proffene har i svært liten grad formidlet egne erfaringer i undervisningen, men først og fremst formidlet hovedinnholdet i ulike rapporter fra Forandringsfabrikkens kunnskapssenter og fagbøker skrevet i samarbeid med forskere og praktikere i feltet. Deres formidling har hatt sin styrke i at de alle har erfaring med ulike deler av hjelpeapparatet, men deres erfaringer har alltid kommer fram i en indirekte og generell form. Når Proffene kun beskrives som sårbare unge, er faren at de skyves ut av debatten. Proffene gir også klart uttrykk for at møtet med studentene gir en god følelse av å kunne bidra med betydningsfull kunnskap til framtidas barnevernspedagoger.
  2. «Proffene er narret eller presset.»
    Flere av innleggene går langt i å antyde eller slå fast at Proffene er narret eller presset til nærmest å lese opp budskap som ikke er deres eget, men diktert av de voksne i stiftelsen. Gjennom også å delta i refleksjoner med utgangspunkt i spørsmål og undringer fra studenter og lærere, og ikke minst i ferdighetsøvelser innenfor kommunikasjon og relasjonsarbeid samt miljøterapeutisk arbeid, har Proffene tydelig vist at de har et reelt forhold til det budskapet de formidler.De har modig og klokt bidratt til en nyansert dialog og refleksjon over dilemmaer og vanskelige temaer. Når det i noen av innleggene de siste to ukene antydes at Proffene er «hjernevasket» til å tro på Forandringsfabrikkens budskap, kan dette bidra til å umyndiggjøre dem og å redusere deres viktige innsats til noe det ikke har vært.
  3. «Manipulert og forfalsket informasjon.»
    En av de alvorligste anklagene, framsatt av to tidligere ansatte i Forandringsfabrikken, er at rapportene fra kunnskapssenteret er basert på usystematiske datainnsamlingsprosesser og at informasjonen fra de unge er manipulert og forfalsket i analysearbeidet. Raak Høiseth hevder i sitt innlegg 03.06.22 at dette betyr at man ikke kan feste noen lit til rapporter eller fagbøker fra Forandringsfabrikken og at de heller ikke er berettiget til å bruke betegnelsen kunnskapssenter. Fortellingene er alvorlige, men de er fra 2015, altså to år før Forandringsfabrikken opprettet sitt kunnskapssenter, og enda flere år før de rapportene og bøkene som brukes i undervisning i dag ble skrevet. Vi som har samarbeidet med Forandringsfabrikken over tid har fulgt arbeidet som er gjort for å profesjonalisere virksomheten knyttet til utgivelser av rapporter og fagbøker.
Studentene er positive til samarbeidet

Det vil være klokt å avvente redegjørelsen for dette arbeidet før man setter en strek over den viktige kunnskapen Forandringsfabrikken har bidratt med. Å fremme kunnskap fra barn og unge i et felt hvor barns rett til deltakelse og medvirkning er ikke bare lovbestemt, men nødvendig for å skape positiv endring.

Våre erfaringer fra samarbeidet med Forandringsfabrikken er positive. Studentene gir klart uttrykk for at de ulike møtene med Proffene gjennom utdanningen gir et viktig bidrag til utdanningen. Møtet med Proffene skaper engasjement og motivasjon for studiet.

Mange ferske studenter har gitt uttrykk for at de etter å ha møtt Proffene endelig har blitt sikre på at de har valgt riktig studium. «Den kunnskapen du trenger for å møte mennekser kan man ikke kun lese seg til», sa en student.

Samtidig kan møtet med Proffene oppleves utfordrende og frustrerende for studentene: «Jeg brenner inne med mange spørsmål det er vanskelig å ta opp i direkte møte med Proffene», er et eksempel på en av tilbakemeldingene som går igjen.

Refleksjon er god trening

Gir man til kjenne at man er uenig i det budskapet Proffene presenterer, er man redd for at det vil virke krenkende eller vanskelig for dem. Dette er en frustrasjon vi tar på alvor. Samtidig kan refleksjon over slike utfordringer gi god trening i åpen og undrende dialog, snarere enn diskusjon og debatt.

Det å presentere synspunkter og oppfatninger i møte barn, unge og foreldre som er annerledes enn deres, på en måte som ikke skaper avstand og konflikt, men som gir grunnlag for et samarbeid for å løse utfordringer, er helt nødvendig ferdighet i barnevernfeltet.

En annen utfordring studenter framhever er at Proffene presenterer en annen «sannhet» enn den de finner i pensum. Dette gir igjen et godt grunnlag for viktig læring. For det første finner vi ofte fram til at budskapet fra Proffene ikke står i kontrast til, men snarere utfyller det som presenteres i lærebøker og artikler.

Videre gir det trening i å samle ulike innfallsvinkler til det som ofte er målet; et helhetlig perspektiv. I et felt hvor det finnes få, om noen, sannheter eller fasitsvar er dette viktig kompetanse.

Gjennom disse årene har omtrent 50 Proffer bidratt i undervisningen, noen én gang, andre flere. De har alle vist engasjement og mot, og har på en imponerende måte formidlet fagstoff og deltatt i refleksjoner over krevende og viktige temaer i barnevernutdanningen. Vi er ikke i tvil om at dette har bidratt positivt til studentenes læringsutbytte, og det er vi takknemlige for.

Redaksjonen anbefaler

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Siste saker

Uenighet om måten man krangler på kan i seg selv være kilde til konflikt

  • Nyheter, Pluss

Minneord om Carina Carl (1984–2026)

  • Ytringer

Sjekker du mobilen ofte? Det er dårlig nytt for konsentrasjonen din

  • Nyheter, Pluss

Disse tankene kan holde traumereaksjoner ved like

  • Nyheter, Pluss

Sånn blir kronisk smerte til depresjoner

  • Nyheter, Pluss

Mange unge fortviler: Føler ikke at systemet er interessert i å hjelpe dem

  • Nyheter, Pluss

En vond barndom kobles til irritabel tarmsyndrom

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan kampen mot tinnitus gjøre plagene verre

  • Nyheter, Pluss

Gjensyn med Harry F. Harlow

  • Ytringer

Angst er blant de vanligste psykiske lidelsene. Men mange sliter hele livet uten å fortelle det til noen

  • Nyheter, Pluss

Et av de største fremskrittene i nyere demensforskning, er en blodprøve

  • Nyheter, Pluss

Mange mister grep om hva som er «sunt nok»

  • Nyheter, Pluss

Robuste barn – eller robuste systemer?

  • Ytringer

Mange har brukt penger på parykker eller dyre salver før de oppsøker hjelp

  • Nyheter, Pluss

Mikroplast i hjernen kan føre til Alzheimers sykdom

  • Nyheter, Pluss

Hun kaller seg Traumepsykologen. Nå vil hun gjøre traumer forståelige for flere

  • Nyheter, Pluss

SV sikrer stortings­flertall for historisk løft av psykisk helsevern

  • Nyheter, Pluss

Noen terapeuter er flinkere enn andre. Ny Modum Bad-podkast utforsker hvordan terapeuter kan bli bedre

  • Nyheter, Pluss

Det finnes syv former for «indre uro», ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Mange reagerer på en av to måter etter et samlivsbrudd. Det gjør ofte vondt verre

  • Nyheter, Pluss

De siste årene har et nytt ideal vokst frem: Vi skal oppdra «robuste barn»

  • Ytringer

– Lek i skolen er avgjørende for at barn skal lære å mestre livet

  • Nyheter, Pluss

KI-drevet journalføring rulles snart ut på nasjonal skala. Da må vi forstå regelverket

  • Nyheter, Pluss

– Det folk med angst trenger, er å snakke om angsten sin

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026