• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Samarbeidet med Forandrings­fabrikken gjør barneverns­utdanningen bedre

«Budskapet fra Proffene står ikke i kontrast til, men utfyller det som står i lærebøker og artikler», skriver Vegard Snartland, førstelektor ved Universitetet i Sørøst-Norge.

VIKTIG: Barnevernutdanningen ved Universitetet i Sørøst-Norge har samarbeidet med Forandringsfabrikken, og vi er ikke i tvil om at dette har bidratt positivt til studentenes læringsutbytte, skriver Vegard Snartland. Foto: Privat.

Vegard Snartland

Sist oppdatert: 14.03.23  |  Publisert: 09.06.22

Forfatterinfo

Vegard Snartland

Vegard Snartland er førstelektor og prosjektkoordinator ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap, Universitetet i Sørøst-Norge, campus Porsgrunn.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentenes meninger og erfaringer.

Kritikken og anklagene som blir rettet mot Forandringsfabrikken i Psykologisk.no og Klassekampen er alvorlige og skal naturligvis tas på største alvor. Det ser vi at Forandringsfabrikkens leder og stiftelsens styre også gjør i sine svar, der de både lover forandringer og viser til konkrete tiltak for å sikre at virksomheten forholder seg til lover, retningslinjer og etiske prinsipper.

Både forskere og politikere har tatt til orde for at Forandringsfabrikken nå også må granskes av en uavhengig instans. Det kan være et riktig grep for å sikre at de som har opplevd det som utfordrende å være en del av Forandringsfabrikken sikres sine rettigheter, men også nødvendig om tilliten til Forandringsfabrikkens arbeid skal kunne gjenopprettes.

Situasjonen tas også på alvor ved at de som deltar i debatten bidrar til å gi et helhetlig og nyansert bilde av de ulike forholdene denne saken etter hvert dreier seg om.

En god samarbeidspartner

Barnevernsutdanningen ved Universitetet i Sørøst-Norge (campus Porsgrunn) har de syv siste årene hatt et godt og viktig samarbeid med Forandringsfabrikken gjennom samarbeidsprosjektet Mitt Liv Utdanning.

I prosjektet har vi arbeidet for å løfte fram kunnskap fra barn og unge i utdanningen, for å bidra til å innfri målsettingen om et kunnskapsbasert barnevern; der kunnskapsgrunnlaget er tuftet på kunnskap fra forskning, fagfolks erfaringskunnskap og kunnskap fra brukere.

Det er særlig tre forhold vi har behov for å kommentere, da vi ikke kjenner igjen beskrivelsene vi har lest i ulike innlegg fra vårt samarbeid med Proffene og Forandringsfabrikken:

  1. «Proffene deler sine vondeste øyeblikk offentlig.»
    Når Storø og Haver i sitt innlegg i Klassekampen 01.06.22 presenterer dette som «sårbare unge som bretter ut sine vondeste øyeblikk offentlig», er dette en framstilling vi overhodet ikke kjenner igjen. Proffene har i svært liten grad formidlet egne erfaringer i undervisningen, men først og fremst formidlet hovedinnholdet i ulike rapporter fra Forandringsfabrikkens kunnskapssenter og fagbøker skrevet i samarbeid med forskere og praktikere i feltet. Deres formidling har hatt sin styrke i at de alle har erfaring med ulike deler av hjelpeapparatet, men deres erfaringer har alltid kommer fram i en indirekte og generell form. Når Proffene kun beskrives som sårbare unge, er faren at de skyves ut av debatten. Proffene gir også klart uttrykk for at møtet med studentene gir en god følelse av å kunne bidra med betydningsfull kunnskap til framtidas barnevernspedagoger.
  2. «Proffene er narret eller presset.»
    Flere av innleggene går langt i å antyde eller slå fast at Proffene er narret eller presset til nærmest å lese opp budskap som ikke er deres eget, men diktert av de voksne i stiftelsen. Gjennom også å delta i refleksjoner med utgangspunkt i spørsmål og undringer fra studenter og lærere, og ikke minst i ferdighetsøvelser innenfor kommunikasjon og relasjonsarbeid samt miljøterapeutisk arbeid, har Proffene tydelig vist at de har et reelt forhold til det budskapet de formidler.De har modig og klokt bidratt til en nyansert dialog og refleksjon over dilemmaer og vanskelige temaer. Når det i noen av innleggene de siste to ukene antydes at Proffene er «hjernevasket» til å tro på Forandringsfabrikkens budskap, kan dette bidra til å umyndiggjøre dem og å redusere deres viktige innsats til noe det ikke har vært.
  3. «Manipulert og forfalsket informasjon.»
    En av de alvorligste anklagene, framsatt av to tidligere ansatte i Forandringsfabrikken, er at rapportene fra kunnskapssenteret er basert på usystematiske datainnsamlingsprosesser og at informasjonen fra de unge er manipulert og forfalsket i analysearbeidet. Raak Høiseth hevder i sitt innlegg 03.06.22 at dette betyr at man ikke kan feste noen lit til rapporter eller fagbøker fra Forandringsfabrikken og at de heller ikke er berettiget til å bruke betegnelsen kunnskapssenter. Fortellingene er alvorlige, men de er fra 2015, altså to år før Forandringsfabrikken opprettet sitt kunnskapssenter, og enda flere år før de rapportene og bøkene som brukes i undervisning i dag ble skrevet. Vi som har samarbeidet med Forandringsfabrikken over tid har fulgt arbeidet som er gjort for å profesjonalisere virksomheten knyttet til utgivelser av rapporter og fagbøker.
Studentene er positive til samarbeidet

Det vil være klokt å avvente redegjørelsen for dette arbeidet før man setter en strek over den viktige kunnskapen Forandringsfabrikken har bidratt med. Å fremme kunnskap fra barn og unge i et felt hvor barns rett til deltakelse og medvirkning er ikke bare lovbestemt, men nødvendig for å skape positiv endring.

Våre erfaringer fra samarbeidet med Forandringsfabrikken er positive. Studentene gir klart uttrykk for at de ulike møtene med Proffene gjennom utdanningen gir et viktig bidrag til utdanningen. Møtet med Proffene skaper engasjement og motivasjon for studiet.

Mange ferske studenter har gitt uttrykk for at de etter å ha møtt Proffene endelig har blitt sikre på at de har valgt riktig studium. «Den kunnskapen du trenger for å møte mennekser kan man ikke kun lese seg til», sa en student.

Samtidig kan møtet med Proffene oppleves utfordrende og frustrerende for studentene: «Jeg brenner inne med mange spørsmål det er vanskelig å ta opp i direkte møte med Proffene», er et eksempel på en av tilbakemeldingene som går igjen.

Refleksjon er god trening

Gir man til kjenne at man er uenig i det budskapet Proffene presenterer, er man redd for at det vil virke krenkende eller vanskelig for dem. Dette er en frustrasjon vi tar på alvor. Samtidig kan refleksjon over slike utfordringer gi god trening i åpen og undrende dialog, snarere enn diskusjon og debatt.

Det å presentere synspunkter og oppfatninger i møte barn, unge og foreldre som er annerledes enn deres, på en måte som ikke skaper avstand og konflikt, men som gir grunnlag for et samarbeid for å løse utfordringer, er helt nødvendig ferdighet i barnevernfeltet.

En annen utfordring studenter framhever er at Proffene presenterer en annen «sannhet» enn den de finner i pensum. Dette gir igjen et godt grunnlag for viktig læring. For det første finner vi ofte fram til at budskapet fra Proffene ikke står i kontrast til, men snarere utfyller det som presenteres i lærebøker og artikler.

Videre gir det trening i å samle ulike innfallsvinkler til det som ofte er målet; et helhetlig perspektiv. I et felt hvor det finnes få, om noen, sannheter eller fasitsvar er dette viktig kompetanse.

Gjennom disse årene har omtrent 50 Proffer bidratt i undervisningen, noen én gang, andre flere. De har alle vist engasjement og mot, og har på en imponerende måte formidlet fagstoff og deltatt i refleksjoner over krevende og viktige temaer i barnevernutdanningen. Vi er ikke i tvil om at dette har bidratt positivt til studentenes læringsutbytte, og det er vi takknemlige for.

Redaksjonen anbefaler

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Siste saker

Helsedirektoratet vil overta spesialist­utdanningene. Psykolog­foreningen ber om en grundigere utredning

  • Nyheter, Pluss

En traumebehandling funker bedre enn andre mot kompleks PTSD

  • Nyheter, Pluss

Samtaleterapi er nyttig for folk i sorg

  • Nyheter, Pluss

Derfor skjuler vi sannheten

  • Ytringer

Mange synes det er så vondt å miste håret at de isolerer seg

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan «lekke» fra tarmene. Men et protein reparerer lekkasjen

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelse – mer enn bare biologi

  • Ytringer

Skal forske på om morkake påvirker risikoen for schizofreni senere i livet

  • Nyheter, Pluss

Diagnosemanualen ICD-11 kom allerede i 2019. Den norske versjonen blir tidligst klar til bruk i 2028

  • Nyheter, Pluss

Vi kan ha glede og vanskelige ting samtidig

  • Nyheter, Pluss

Det er bra for hjernen å være besteforelder

  • Nyheter, Pluss

Med et mer bevisst perspektiv på oss selv kan vi regulere opplevelsen av livets intensitet

  • Ytringer

– Konspirasjonstro er ikke psykisk sykdom. Det er et samfunnsproblem

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelser: Kan man bli helt frisk?

  • Ytringer

Snart oppdateres diagnosekriteriene for traumer: Ny traumediagnose kommer

  • Nyheter, Pluss

Folk som sover dårlig, er oftere ensomme

  • Nyheter, Pluss

Barn blir bare bedre til å føle av å få lov til å føle, ifølge psykolog

  • Nyheter, Pluss

Stillhet er bra for hjernen, forklarer hjerneforsker. Sånn bruker du stillheten til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Når kroppene snakker sammen i terapi

  • Ytringer

«Nora» var sykmeldt med angst og utmattelse. Så sluttet Nav å gi henne sykepenger

  • Nyheter, Pluss

En særegen musikk lindrer angst

  • Nyheter, Pluss

Kan vanskelige barn bli litt for snille voksne?

  • Nyheter, Pluss

En genetisk fordel gjør at noen holder seg skarpe og friske langt inn i alderdommen

  • Nyheter, Pluss

Når postnummeret ditt avgjør hvilken hjelp familien din får

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026