Kunnskap fra barn og unge er en viktig del av kunnskapsgrunnlaget myndighetene må bygge på for å fatte gode beslutninger. Sammen med forskning og annen kunnskap fra praksisfeltet, er kunnskap om hvordan barn og unge opplever sin egen situasjon viktig for at tiltak skal bli treffsikre og gode for barn. Slik sikrer vi også at samfunnets ressurser brukes på riktig måte.
For oss som arbeider med å få frem barns stemmer er det trist å lese det som nå kommer frem om Forandringsfabrikken, det som har blitt landets største leverandør av barnestemmer. Det aller viktigste nå er at vi ikke lar denne situasjonen påvirke barns mulighet til å medvirke i spørsmål som angår dem.
Tydelige anbefalinger
Forpliktelsen om å lytte til barn er tydelig; barns rett til medvirkning og å bli hørt er fastslått i Grunnloven. Rettigheten er hentet fra FNs barnekonvensjon, som en av de mest grunnleggende rettighetene for barn.
I FNs barnekomité sitter eksperter som uttaler seg om hvordan barnekonvensjonen skal tolkes. De har gitt svært gode retningslinjer om hvordan myndighetene kan sikre barns rett til å bli hørt på en god måte.
FN har gitt tydelige anbefalinger til Norge om å øke barns mulighet til å medvirke i saker som berører dem, både som individer og som gruppe. Barneombudet og mange andre aktører har i mange år bidratt med barnestemmer og forsøkt å få myndighetene til å ta et større ansvar. Det har likevel tatt tid før myndighetene har erkjent hva denne forpliktelsen innebærer og ikke minst sett nytteverdien det har å lytte til barn og unge. Denne forpliktelsen må myndighetene ta på alvor.
Etter hvert som både lokale og nasjonale myndigheter har erkjent dette, har Barneombudet fått mange henvendelser om opplæring i barns medvirkning og ønske om at vi skal «finne noen barn» som blant annet offentlig utvalg kan snakke med. Det er altså en økt vilje i det norske samfunnet til å involvere barn og unge, noe Forandringsfabrikkens popularitet også har vist.
Barns medvirkning blir overlatt til private aktører
Det har imidlertid vært liten vilje fra myndighetenes side til å selv ta ansvar for å sikre god medvirkning. Det er behov for et kompetansemiljø, for eksempel et kompetansesenter, som kan legge til rette for kvalitetssikring og dialog om gode metoder for barn og unges medvirkning.
Regjeringen burde tatt et offensivt, og etter vårt syn nødvendig, valg om å utvikle et kompetansemiljø for å sikre at plikten til medvirkning blir ivaretatt på en god måte i forvaltningen. I stedet har barn og unges medvirkning blitt overlatt til ulike private aktører og myndighetene har selv bestilt arbeid fra disse, uten at bestillingene har vært tilstrekkelig kvalitetssikret.
Et statlig kompetansemiljø er helt nødvendig
Barneombudet har lenge vært pådriver for et nasjonalt statlig kompetansesenter for barn og unges medvirkning. I dag er det kun noen få medarbeidere i Barne- ungdoms og familiedirektoratet som arbeider med barn og unges medvirkning.
Jeg mener et statlig kompetansemiljø er helt nødvendig for å sikre god utvikling av metodikk, trygghet for barna som involveres og høy etisk standard. I tillegg kan et slikt senter være en ressursbank for alle som skal involvere barn og unge i sitt arbeid, inkludert Barneombudet.
Hos Barneombudet er vi vant til at barns stemmer kan gi aha-opplevelser og komme opp med løsninger vi voksne ikke ville tenkt på. Vi vet at kunnskap fra barn er viktig for at vi skal kunne gi gode anbefalinger til myndighetene.
Jeg håper at regjeringen nå vil få fart i arbeidet med å bygge opp et godt kompetansemiljø, slik at myndighetene kan følge opp barns rett til å bli hørt på en trygg og god måte.