• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Tiden i Forandrings­fabrikken ga oss verktøy for livet

«Det er tungt å lese det som sies om oss av tidligere ansatte i Forandringsfabrikken. Det legges frem som at det gjøres for å bedre forholdene for barn og unge, men i virkeligheten ødelegger det for oss», skriver Glorija Ensrud og Julie Høybakk og en rekke eks-proffer.

OPPSLAGENE RAMMER BARNA: Kampen proffene startet for snart 15 år siden, er en kamp som må fortsette. Sakene som pågår nå i media, rammer kunnskapen fra barn og proffene, skriver en rekke tidligere proffer i Forandringsfabrikken. Foto: Forandringsfabrikken.

Glorija Ensrud, Julie Hebnes Høybakk & en rekke andre eks-proffer i Forandringsfabrikken

Sist oppdatert: 02.02.26  |  Publisert: 27.05.22

Forfatterinfo

Glorija Ensrud

Glorija Ensrud var Proff i Forandringsfabrikken fra 2016 til 2020.

Julie Hebnes Høybakk

Julie Hebnes Høybakk var Proff i Forandringsfabrikken fra 2012 til 2020.

en rekke andre eks-proffer i Forandringsfabrikken

Proffene i Forandringsfabrikken jobber tett på ledelsen og andre ansatte i organisasjonen. De bidrar til å formidle barn og unges kunnskap og erfaringer til forskere, politikere og fagfolk.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentenes meninger og opplevelser. 

De siste dagene har det kommet mye kritikk mot Forandringsfabrikken, leder Marit Sanner og proffene. Vi er en stor gruppe tidligere proffer som nå vil si noe. Vi har vært proffer i ulike tidsrom mellom 2010 og 2022.

Vi har forståelse for at det kan komme kritikk. Vi synes det er viktig med kritikk og tilbakemeldinger for å bli bedre, men det handler mye om hvordan det formidles og hva målet med kritikken er.

Det er tungt å lese det som sies om oss av tidligere ansatte i Forandringsfabrikken. De sier proffer blir hjernevasket. Hvilket syn er det å ha på barn og unge? Hvilken grunn har de til å si noe sånt? Det legges frem som at dette skrives for barn og unge. I virkeligheten ødelegger det for barn og unge i Norge.

Vi lurer på om de som har fortalt i det hele tatt skjønner hvilken betydning Forandringfabrikken har for tidligere proffer, for proffer som kommer senere og for Norge?

Vi vet hva Forandringsfabrikken er

Vi er unge voksne som ikke lenger er tilknyttet organisasjonen. Noen av oss var det for lenge siden, noen i litt nyere tid. Noen var der lenge, andre kortere. Vi står nå bak dette sammen. Vi har hverandre.

Vi vet også at noen tidligere proffer har vært lei seg, sinte og følt at de ikke fikk det de ønsket av Forandringsfabrikken. Fabrikkarbeidere, Marit og proffer gjør feil. De er ikke perfekte. Men det er likevel viktig å holde høyt oppe at fabrikken ikke er et hjelpesystem, men et kunnskapssenter. Noen proffer har kanskje hatt en forventing om at det skulle være organisasjonen som var hjelpesystemet, og dermed også blitt skuffet.

Tiden i Forandringsfabrikken ga oss verktøy for livet. Vi er veldig forskjellige, men felles for oss alle er at vi har respekt, stolthet og kjærlighet for barn og unges kunnskap og for organisasjonen. Det som nå har stått på trykk viser bedre enn noen gang hvor viktig arbeidet til proffene og Forandringsfabrikken er, og hvor mye barn og unges kunnskap trengs. Derfor forteller vi fra vår kant.

Livsviktig og livreddende

Mange av oss har kommet ut av rusmiljø, kriminalitet, selvskading, selvmordsforsøk, utrygge fosterhjem, institusjoner og andre utrygge situasjoner på grunn av Forandringsfabrikken. Mange fikk muligheten til å bli sett og hørt på en måte ingen andre har hørt eller sett oss, med de gode og de dårlige erfaringene vi hadde. Vi kunne gi råd og fikk dermed en mulighet til å bli en del av løsningen. Vi fikk utvikle oss. Som tidligere proff Harald Bugge Vetrhus så fint sa på scenen en gang: «gjøre dritt om til gull».

Vi er mange som har følt oss alene, følt at det er oss det er noe galt med og at vi ikke har en betydning. Gjennom fabrikken har vi fått møtt ungdommer i lignende situasjoner, sett at vi ikke er alene, fått en glede i livet og opplevelser vi aldri kommer til å glemme. Vi har løftet frem gode erfaringer og opplevelser, som har blitt til nyttige råd, noe som har skapt håp og framtidstro for oss.

Noen av oss var med for over 10 år siden og har aldri glemt hvilken betydning Forandringsfabrikken og fellesskapet hadde for oss og alle vennene vi fikk. Det vonde vi har gått gjennom, har vi kunnet gjøre om til noe godt og bruke det, i stedet for å bare være i dritten og være i umulige livssituasjoner.

Forandringsfabrikken har gitt oss muligheter vi aldri ville hatt om de ikke hadde troen på oss. Mange har takket være organisasjonen blitt tryggere på oss selv, gitt oss verktøy til livet og har fått bearbeidet vonde ting som har gjort oss rusta til livet etterpå, som unge voksne.

Hjelper mer enn hjelpesystemet

Voksne har fulgt oss opp, snakket trygt med oss før møter og foredrag, debriefet etter foredrag, og sendt meldinger etter arrangement.

Vi har profftreff og proffaktivitet hver måned. Vi har fått referanser, nettverk og attest. Vi som tidligere proffer har blitt invitert på jubileum, takketreff for jobben vi har gjort, hytteturer og aktiviteter etter at vi sluttet som proffer. Veldig få tjenester som vi vet om, har gitt så mange tilbud etter at noen slutter der. Mange av oss har erfart at når hjelpesystemene avslutter saken, sender de enten epikrise eller et brev i etterkant og kontakter deg sjelden igjen.

Det har hendt at noen ungdommer har kommet til Forandringsfabrikken og tenkt at det er et hjelpesystem. Det er det ikke, men for veldig mange av oss har det hjulpet mer enn alle hjelpesystemene til sammen.

Det er staten sitt ansvar

Hovedmålet til Forandringsfabrikken er ikke å være et hjelpesystem, og det er vel staten sitt ansvar. Men vi kommer ikke utenom alle de barn og unge som har blitt møtt med varme og et barnesyn som gjør at vi har fått troen på oss selv.

Det har gjort at vi føler vi betyr noe som igjen har gitt positive resultater for livet etter Forandringsfabrikken. Mange av oss mener vi ikke hadde klart oss uten Forandringsfabrikken, for noen av oss har Forandringsfabrikken direkte reddet livet vårt. Vi er evig takknemlig for all oppfølging vi har fått og all varmen vi fikk når vi trengte det som mest.

Mange av oss har bodd i eller fått dyre tiltak til ingen eller lite nytte. Staten har til sammen spart flere hundre millioner på at vi traff Forandringsfabrikken og at vi kom oss ut av de dyre tiltakene, som i tillegg kjentes utrygge, til noe trygt som kunne hjelpe oss. At vi kunne kjenne etter og sette ord på følelsene våre og dele det med voksne som sitter med åpent hjerte og lytter, har endret livet for mange av oss.

Noen har ikke ønsket eller vært klar for å ta imot den hjelpen de kunne få, og derfor får kanskje Forandringsfabrikken skylden for at ting har gått galt.

Marit fortjener en gullmedalje

Marit har møtt hundrevis av barn og unge over flere tiår. Hun har hørt på oss. Marit er uselvisk og har kun en agenda; nemlig å løfte barn og unges kunnskap for å gjøre Norge bedre for barn. Hun har ringt systemer, fått flyttet barn til bedre plasser, vært bonusmamma for flere av oss, jobbet langt over det man kan forvente av noen, kun for å ta oss på alvor.

Marit har reddet livet til flere og vi vil påstå at det ikke finnes så mange som er villige til å gjøre alt hun gjør. Kanskje er ikke dette typisk norsk og folk er kanskje ikke vandt med mennesker som satser alt og er såpass ambisiøse, i tillegg til å bety så mye for ungdom.

Hun fortjener en gullmedalje for hennes fredsarbeid. Hun har viet livet sitt for å løfte barn og unges kunnskap og hun tar opp kamper for og sammen med barn og unge.

Samarbeid mellom ungdom og voksne

Noe som har vært viktig for oss under tiden vi var proffer, var å få til et godt samarbeid der både ungdommer og voksne er like viktige. Det fikk vi til i de fleste tilfeller.

Vi ble møtt av mange flinke, gode voksne som tok det vi sa på alvor. For det er vi veldig takknemlig. Men det har ikke alltid vært lett for oss å samarbeide med voksne. Mange av oss er ungdommer med en del dårlige livserfaringer. Det gjør også at engasjementet for det vi gjør, kommer fra et annet sted enn det ofte gjør hos de voksne. Det kan brenne i hjertet og det kan være viktig for dem, men vi har helt ulike utgangspunkt som noen ganger har gjort det vanskelig.

Når voksne ikke strekker til

Vi kan se for oss at tidligere ansatte i Forandringsfabrikken føler de ikke har strukket til. Det er forståelig når du skal jobbe med oss som brenner med hele vårt hjerte og med den bagasjen vi har. Men å si at proffer er del av en sekt, blir hjernevasket og instruert, tenker vi er en virkelighetsbrist.

Marit blir beskrevet i artiklene blant annet med ord som «kontrollerende», at hun har en «jernhånd». Vi vet at det er snudd opp-ned. Proffene styrer mye, og sånn må det være hvis det på alvor skal være et kunnskapssenter som passer på og løfter barnas kunnskap. Marit styres av kunnskapen fra barn og unge. Hun er utålmodig, pågående og resultatorientert og vet det haster for mange barn sine liv.

Å skape så mye forandring, tror vi kan være skremmende for mange. Spesielt når Forandringsfabrikken har såpass stor gjennomslagskraft. Det kan virke både truende og provoserende at barn og unge får innflytelse. Da kan det lett føre til skepsis og kritikk. Da kan ord som «sekt» og «hjernevasking» bli brukt. Kanskje gjør voksne dette i et slags forsvar mot å måtte gi fra seg makt.

Kunnskap finnes i flere former

Kunnskapen fra barn og unge hadde lenge en veldig liten plass. Nå har den fått en sterkere stemme. Forandringsfabrikken gjør undersøkelser med barn og unge, fagutvikling og politikk.

De samarbeider med mange forskere og fagfolk rundt i hele landet. Forandringsfabrikken har alltid snakket om den viktige tredelte kunnskapen – forskningskunnskap, praksiskunnskap og barn og unges kunnskap, og at disse tre må bli likestilt.

Kampen proffene startet for snart 15 år siden, er en kamp som må fortsette. Vi er et langt stykke unna at barn og unges løsninger blir tatt på stort alvor. Sakene som pågår nå, rammer kunnskapen fra barn og proffene.

Forandre med varme og kraft

Vi som tidligere proffer heier på Forandringsfabrikken og proffene og vet at jobben de gjør er livsnødvendig for barn i Norge. Vi ønsker ingen vondt, bare å se Forandringsfabrikken fortsette å forandre med varme og kraft, sammen med proffene.

Vi er stolte av å ha vært proffer og ville aldri vært det foruten. Vi har jobbet hardt for å fremme barn og unges kunnskap. Det er derfor viktig for oss at de nåværende proffene og de som kommer etter får bære kunnskapen til barn og unge høyt. Vi heier på Forandringsfabrikken, fabrikkarbeidere og ikke minst alle proffer – gullet i Forandringsfabrikken.

Signert tidligere proffer:

Glorija, Julie, Ronja, Vaida, Amanda, Harald, Frida, Malene, Ane Marja, Ayla, Thea, Christina, Yee, Mari, Marlene, Tavar, Martine, Yvonne, Victoria, Aiden, Malin, Camilla, Marius, Daniel, Tonje, Iselin, Elise, Ida Nathalie, Nyab, Kathrine, Victoria, Alexander, Teia, Rikke-Suzann, Nora, Katarina, Jan Marius og Fredrik.

Redaksjonen anbefaler

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Jobbet 20 prosent mindre – fikk mindre stress og mer gjort

  • Nyheter, Pluss

Psykologiens evinnelige mentalisme

  • Ytringer

Ønsker å være en rollemodell for unge kvinner med bipolar lidelse

  • Nyheter, Pluss

– Både det å bli i, og det å gå fra et psykisk voldelig forhold, kan føles som å svikte barna dine

  • Nyheter, Pluss

Økt pågang på flere hjelpetelefoner: Mange som ringer, er engstelige for krig og globale konflikter

  • Nyheter, Pluss

Er det på tide å snakke om det tredje rommet i terapi – og i samfunnet?

  • Ytringer

Fem uvaner som øker faren for demens

  • Nyheter, Pluss

Brus og energidrikker kobles til angst hos tenåringer

  • Nyheter, Pluss

Utenfor sirkelen: Når terapi ikke møter menn

  • Ytringer

– Som helsepersonell har vi et ansvar for å avdekke når folk står i kriser – også økonomiske

  • Nyheter, Pluss

Noen barn sliter mer med matte enn andre. Nå har forskere et svar på hvorfor

  • Nyheter, Pluss

– Å gaslighte seg selv er å begrave følelser levende

  • Nyheter, Pluss

Ikke alle med barndomstraumer utvikler depresjon. Genene dine avslører om du er i fare, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

– Psykisk vold er konstruert nettopp for å være usynlig

  • Nyheter, Pluss

Fem uker med «hjernetrening» kan beskytte mot demens i 20 år

  • Nyheter, Pluss

Det finnes mange måter å behandle traumer på. En fellesnevner er at traumeminnene må frem i lyset

  • Nyheter, Pluss

Frykter for lokale psykisk helse-tilbud landet over

  • Nyheter, Pluss

En klem til dere ufrivillige single på Valentinsdagen

  • Ytringer

Han er psykolog – og leder arkitekturopprøret i Norge

  • Nyheter, Pluss

Et enkelt hverdagsgrep demper faren for depresjon betraktelig

  • Nyheter, Pluss

I år må alle være forberedt på krig. Også psykologer

  • Nyheter, Pluss

«Kjærlighetshormon» lindrer sosial angst, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Avbrutt traumebehandling er ikke alltid et tegn på at noe har gått galt

  • Nyheter, Pluss

Hva trenger vi egentlig? Kunsten å skille mellom våre behov og ønsker

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026