Etter Russlands invasjon av Ukraina har en allerede betent situasjon blitt forverret over natten, og en hel verden ser med sjokk og vantro på bildene som utspiller seg på nyhetene.
For mange i Norge er dette den første krigen vi kjenner tett på kroppen, og det faktum at vi deler grense med invasjonsmakten gjør at det føles mer alvorlig for mange enn noen gang før.
– Det har vært mye snakk om atomvåpen i det siste og det er krig i Europa. Trusselen har på mange måter kommet mye nærmere. Det ville vært merkelig hvis ikke mange mennesker er blitt mer bekymret, sier Ole Åsli, førsteamanuensis ved Institutt for psykologi ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø, og fortsetter:
– Samtidig er det nok store individuelle forskjeller her. Noen er mer bekymret for krig og atomvåpen i utgangspunktet, og på den andre siden har du mennesker som i stor grad klarer å ikke bekymre seg for ting de ikke kan gjøre noe med.
Totalt sett tror han at folk er mer bekymret i disse dager.
– Atomfrykten er på mange måter abstrakt
De siste dagene har også bruk av atomvåpen blitt nevnt av flere verdensledere, spesielt etter at Russlands president, Vladimir Putin, hevet atomberedskapen i landet. Russlands utenriksminister, Sergej Lavrov, advarte nylig om at en eventuell tredje verdenskrig ville bli en atomkrig. Han fulgte også opp med å anklage vesten for å “true med atomkrig”.
LANG ERFARING: – Vi har lang erfaring med nedfall som følge av prøvesprengninger av atomvåpen rundt om i verden, spesielt på 1950- og 1960-tallet, sier talsperson for DSA. Foto: DSA.
I totiden natt til fredag oppsto det brann i en bygning utenfor reaktorene, etter kraftig artilleriskyts mot kjernekraftverket Zaporizijzja.
– Atomfrykten er på mange måter abstrakt. Det er en trussel fra en kilde som vi ikke kan se eller gjenkjenne fra tidligere. I alle fall er det få som kan det. En slik frykt eller bekymring gjør oss mer på vakt. Vi er mer oppmerksomme mot potensielle trusler og har på en måte høyere beredskap, forklarer Åsli.
Det kan sammenlignes med en stressituasjon der kroppen er aktivert over lengre tid. En slik beredskap kan gjøre at vi også finner flere ting å være redde for, og vi kan havne inn i en vond spiral.
– Vi kjenner et ubehag i kroppen, en spenning eller en bekymring, som vi dermed prøver å finne ut av med å lete etter mulige trusler. Og da er sjansen stor for at vi finner akkurat det.
Ifølge Oslo-psykolog Cecilie Benneche, kan atomfrykt ligne på klimafrykt i den forstand at de begge kjennetegnes av en altomfattende og uoversiktlig trussel.
– Vi kan ikke «se for oss» faren, og vet ikke hvordan vi kan beskytte oss. Jeg tror atomfrykten er ganske ny for mange, det er en fare som har vært der uten at vi har tenkt så mye på den siden den kalde krigen. Psykologisk blir vi ofte apatiske og flate når trusselen er stor og uoversiktlig som nå, samtidig som trusselen er nær oss, sier hun.
Benneche mener at frykten ikke er malplassert i seg selv, men at vi må øve oss på å ikke la den lamme oss.
Følger nøye med på utviklingen
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet i Norge følger nøye med på utviklingen, og sier til Psykologisk.no at Norge i dag har svært gode og følsomme overvåkningssystemer for radioaktivitet i luft. De har også valgt å heve beredskapen og kalle inn ytterligere mannskap, rapporterer VG.
– Vi har lang erfaring med nedfall som følge av prøvesprengninger av atomvåpen rundt om i verden, spesielt på 1950- og 1960-tallet. Når det gjelder det radioaktive nedfallet som blir spredt etter bruk av et atomvåpen, kan det være målbart i Norge, avhengig av vær og vindretninger, sier seksjonssjef for beredskapsanalyser, Øyvind G. Selnæs.
Han legger til:
– Dette skyldes gode og svært følsomme overvåkningssystemer for radioaktivitet i luft. Vi forventer ikke at en enkelt detonasjon vil ha noen radiologiske miljø- eller helsemessige konsekvenser av betydning i Norge, så lenge det ikke rammer kjernekraftverk eller andre sentrale atomanlegg.
Russiske myndigheter opplyser at kjernekraftverket fungerer som normalt, melder det russiske nyhetsbyrået TASS klokken 09.49 fredag.
Det er dog lite som tyder på at det er nok til å berolige mange også her i landet. På alle de store avisene er atomsituasjonen toppstoff, og NRK har fredag hatt en ekspert i studio som fortløpende kunne svare på spørsmål fra leserne om atomsituasjonen – minutt for minutt.
Kan vi gjøre noe med bekymringen?
– Det kan være lurt å anerkjenne at selv om man kjenner på en bekymring eller en redsel så betyr det ikke at det kommer til å skje noe farlig. Det er ikke noen direkte sammenheng mellom vår redsel og at noe skummelt kommer til å skje, sier Åsli.
Fryktsystemet vårt er veldig effektivt og sier tidlig og ofte ifra, men det tar også ofte feil, understreker han.
– I tillegg kan man tenke på hva man kan gjøre med situasjonen. Hvis det ikke er noe du kan gjøre, så kan du spørre deg om det er til hjelp å gå rundt å være bekymret? Hvis konklusjonen er at det ikke er til nytte, så kan det hjelpe deg et steg på vei. Kanskje er det nok til at du ikke begynner å lete etter flere tegn på at noe kommer til å gå galt, sier Åsli.
Den siste uken har flere norske apoteker blitt utsolgt for jod-tabletter. Når vi er redde, vil vi naturlig nok gjøre noe for å være forberedt, mener Benneche.
– Når det gjelder atomtrusselen vet vi ikke hva vi skal forberede oss på utover å kjøpe jod, men det gjør vi til gangs. Jeg tenker at det er en helt naturlig reaksjon, vi vil gjøre det som står i vår makt for å komme gjennom en eventuell atomkatastrofe.
Hun tror også mange opplever at det å følge med på nyhetssendingene er å «gjøre» noe. Det er en måte å skaffe seg oversikt på slik at man føler seg litt forberedt. Andre har motsatt strategi: De skrur av fordi nyhetene overvelder dem.
– Det finnes ikke en riktig eller gal strategi her, men jeg tror det er viktig å forholde oss til at verden har endre seg – først pandemi, så krig i Europa. For mange har dette vært helt umulige scenarier, og det kan kjennes som å våkne opp til en litt for hard virkelighet.
Benneche er imidlertid glad for at pandemien er over slik at vi kan søke trøst i samvær og felleskap når vi er redde.
– Å delta med å demonstrere, samle inn penger eller klær er god håndtering av krigsbekymring. Da er vi med – og ikke lammet, avslutter hun.